– Alle i United kaller meg crazy

Vitoria Setubal avsluttet 9. januar låneoppholdet med Joel Pereira. United-Supporteren rakk imidlertid et langt intervju med keeperen før han returnerte til Manchester. Vi møtte en besluttsom og ambisiøs ung mann som er villig til å ta tiden til hjelp for å oppnå sitt store mål som fotballspiller: Å bli fast keeper for Manchester United!

– Om jeg så må vente til 2050 er jeg villig til å vente på sjansen min i United, sier den humørfylte 22-åringen.

Hater å tape

Sindig, rolig og avslappet er merkelapper vi kunne ha klistret på den 189 cm unge mannen etter vårt times lange intervju, men skinnet bedrar. Bak masken skjuler det seg et voldsomt vinnerinstinkt og en mann som ønsker å gå seirende ut i absolutt alt han foretar seg. Hans tidligere trener Paul McGuinness sa til United-Supporteren at «Joel er atletisk, har god spenst, fin fysikk og kjappe bevegelser, men hans sterkeste side er fighterinstinkt og enorm vilje til å vinne.» Det er en beskrivelse som hovedpersonen kjøper.

– Jeg holder med Paul McGuinness hundre prosent der. Jeg er sånn med alt i livet. Jeg hater inderlig å tape uansett hva jeg holder på med. Hvis vi har en uviktig kamp på trening så ønsker jeg å vinne den som om det var en viktig offisiell kamp. Det å vinne gir meg en deilig følelse, om du skjønner, mens et tap gir meg den verste følelsen jeg vet.

Han beskriver seg selv som et ekstremt konkurransemenneske, og tipper at det er derfor hans lagkompiser på Carrington kaller ham en smule gal.

– Alle i United kaller meg crazy. Jeg tror vel det handler mest om at jeg ønsker å vinne i alt vi foretar oss, men de har vel rett. Jeg er nok litt crazy. Vi keepere må bare akseptere sånne kommentarer, humrer Pereira.

Kombinasjonen av å være god til å redde straffer ispedd litt galskap og en god porsjon vinner­instinkt, har lokket Pereira ut i vennskapelige veddemål med Uniteds stjernegalleri.

– Det har vært mye straffetren­ing de drøyt 18 månedene jeg har vært i Uniteds førstelagstropp. Disse straffetreningene er viktige både for keeperne og straffeskyterne og vi setter vår ære i å vinne. Vi vedder en lunsj eller kanskje en fin skjorte vi har sett i en butikk. Jeg legger press på straffeskytteren og lover at hvis de scorer tre strake straffer på meg så spanderer jeg. Hvis de derimot ikke scorer på tre straffespark på rad må de betale. Jesse (Lingard) har måttet betale mye, sier keeperen og spruter ut i latter.

– Ikke bare Jesse, men Marcus Rashford, Paul Pogba, Anthony Martial, Juan Mata – jeg har slått dem alle sammen. Det er blitt noen gratislunsjer for å si det sånn.

Ballfangeren mener at øvelse gjør mester og sier at i bunn og grunn handler det bare om å trene. Ifølge Transfermarkt har Pereira reddet tre av ni straffer i obligatorisk kamp (per 18. febru­ar). I maraton-straffekonkurransen mot AC Milan i fjor sommer skjøt Pereira selv en av de 26 (!) straffene. Hans ellevemeter ble reddet av Pepe Reina, men Pereira ble likevel dagens helt med tre strafferedninger og United-seier til slutt.

– Manageren (José Mourinho) visste jeg var god på straffer. Før Milan-kampen sa Mourinho at hvis det gikk til straffer var han sikker på seier fordi han stolte på meg. Selvfølgelig gir det selvtillit å høre noe sånt.

Det ble til sammen ti kamper for Vitoria Setubal for Pereira, faktisk samme antall som han fikk for Belenenses. Han mener spill i den portugisiske toppdivisjonen har gjort ham til en bedre keeper.

– Hovedgrunnen til at jeg dro til Setubal var for å få matchtrening. Nivået på den portugisiske ligaen er bra, og faktisk jevnere enn mange tror. Sporting Lisboa, Porto, Benfica og Braga er dessuten lag som holder bra europeisk nivå.

Til Neuchatel som 12-åring

Med portugisiske foreldre ble Joel Dinis Castro Pereira født i Le Locle i Sveits en drøy måned etter Uniteds berømte Dobbel-triumf i 1996. Det var der i Le Locle som Pereira fattet interesse for leken med lærkula.

– Det var fotball, fotball, fotball hele tiden da jeg var liten, men det var ingen gressbane der jeg bodde så vi måtte nøye oss med en liten asfaltbane. Først var jeg forsvarer, så midtbanespiller og deretter spiss før jeg endte opp i mål.

Den høyvokste gutten begynte å like å stå der mellom stengene, og da unge Joel var tolv år gammel ringte en dag hustelefonen hjemme hos familien Pereira.

– Det var en representant for Neuchatel Xamax, den klart beste klubben i distriktet. De ønsket at jeg skulle spille for dem.

For Joel Pereira var det ingen grunn til å tenke seg om to ganger.

– Jeg flyttet over til dem umiddelbart og spilte for Neuchatel fra jeg var tolv til seksten år. Da jeg var 14, 15 år gammel fikk jeg noen A-kamper for deres andrelag på liganivå fem i Sveits.

Oppdaget av United

Nå var det flere som hadde fått opp øynene for den lovende keeperen og 14 år gammel spilte han for første gang en aldersbestemt landskamp for Sveits. Flere kamper skulle det bli og en av dem Pereira husker best var en sterk 6-2-seier over Italia for Sveits U16-landslag 6. september 2011.

– Jeg gjorde det ganske bra den dagen. På kvelden ringte agenten min og fortalte at det hadde vært noen speidere fra storklubber på tribunen. En av disse var Manchester United.

Det United konkret ønsket var å ta keeperen nærmere i øyesyn, og den da 15-årige gutten nølte ikke da han fikk tilbud om en ukes treningsopphold i Manchester.

– For meg var det nesten uvirkelig å komme til den storklubben med alle stjernene. En dag jeg satt og spiste lunsj i kantinen kom Sir Alex Ferguson og slo seg ned ved bordet. Jeg skal ikke nekte for at det var han som overbeviste meg om at Manchester United var rett klubb. Fra den dagen av visste jeg at Manchester United var klubben jeg ville gå til hvis jeg fikk tilbud.

Tilbud kom, men United var ikke alene om å tilby ham kontrakt. Keeperen brukte mye av 2011/2012-sesongen på å reise rundt og prøvespille for ulike klubber i flere land.

– Jeg prøvespilte også for en annen engelsk klubb samt en italiensk, noen sveitsiske og et par portugisiske, men jeg hadde i realiteten bestemt meg før jeg besøkte dem. Valget var enkelt.

Slet med hjemlengsel

Joel Pereira skrev under for United noen dager etter at han fylte 16 år, sommeren 2012. Selv om klubbvalget hadde vært enkelt så betydde ikke det at tenåringen nødvendigvis fikk det lett da han flyttet til Manchester.

– Når du flytter hjemmefra som 16-åring, og til et helt nytt land, er det klart at det er vanskelig i perioder. Jeg lengtet mye hjem, men hvis du vil oppnå dine mål i livet og få dine drømmer til å gå i oppfyllelse må man ofre noe. Jeg var heldig og hadde gode folk rundt meg. Klubben gjorde i tillegg alt de kunne for at jeg skulle trives. Det gjorde ting litt lettere. Klubben sørget blant annet for at familien min kunne komme til Manchester på besøk en gang per måned, eller så kunne jeg reise hjem til Sveits.

Det var altså under Sir Alex Fergusons regjeringstid som Joel Pereira kom til United, men senere manager José Mourinho ga klart uttrykk for at målvakten har et stort potensial og sa blant annet følgende: «Jeg tror Joel blir Portugals beste keeper den neste generasjonen».

– Selvsagt er det hyggelig å høre en stor trener som José Mourinho si noe sånt. Det jeg nå gjør er å yte mitt beste hver dag for å vise folk at Mourinho får rett i det han sa.

– Hva gjør du for å forsøke å nå det nivået?

– Kort fortalt med knallhard trening. Jeg forsøker å bli en bedre keeper i dag enn jeg var i går, og jeg tar det skritt for skritt. Jeg har vokst både som menneske og keeper på mine låneopphold.

Én konkret ting Pereira jobber med er å utvikle spillet med ballen i føttene.

– Du ser mange gode keepere med fantastisk ballkontroll i føttene. Fotball på asfalt som utespiller i ung alder har hjulpet meg et stykke på veien. Jeg tror jeg i dag tjener på den bakgrunnen. I tillegg synes jeg det er gøy å delta i «possession-trening».

Lærer av De Gea

Fjorårssesongen er den hvor Joel Pereira har vært mest involvert med Uniteds førstelag. Hele atten ganger satt han på benken og i tillegg spilte han de siste tolv minuttene i 4-1-seieren over Burton Albion i ligacupen. Sist, men ikke minst, var portugiseren i daglige treninger med resten av Uniteds stjernegalleri.

– Det var utrolig lærerikt. Jeg lærte noe hver eneste dag. Det å kunne sitte på benken, studere David de Gea i både kampforberedelsene og i aksjon under match var fantastisk. Neste skritt er å være enda mer involvert med førstelaget. Jeg er veldig takknemlig for enhver mulighet jeg får, men vet også at jeg selv må gjøre meg fortjent til den.

Til nå har Pereira spilt tre obligatoriske kamper for Uniteds førstelag, alle i kalenderåret 2017. Debuten var som innhopper i FA-cupens 4. runde mot Wigan på Old Trafford da United vant 4-0. Deretter fikk han spille hele Premier League-oppgjøret mot Crystal Palace i siste ligarunde 2016/2017, og takket for tilliten ved å holde buret rent i 2-0-seieren. Tredje kamp var det nevnte oppgjøret mot Burton i ligacupen i september 2017.

– Det å spille på «The Theatre of Dreams» var en utrolig opplevelse, og en av de beste følelsene jeg har hatt hele livet. Husk at jeg kom til Manchester United med én drøm: Å få spille for Uniteds førstelag på Old Trafford. Da jeg gjorde min debut mot Wigan i FA-cupen hadde jeg ingen anelse om at jeg skulle spille, derfor rakk jeg ikke å bli nervøs. Jeg sa til meg selv da jeg kom inn fra benken at jeg bare måtte nyte øyeblikket, noe jeg faktisk klarte. Supporterne ga meg en fantastisk applaus da jeg kom inn og spillerne hjalp meg. Da jeg spilte hele kampen mot Crystal Palace i Premier League så visste jeg allerede et par uker før matchen at jeg skulle spille, og jeg hadde bedre tid til å forberede meg, men igjen sa jeg til meg selv at jeg måtte nyte begivenheten. Vi vant 2-0, jeg holdt «clean sheet», og jeg kunne ikke drømt om en bedre debut fra start.

– Hvor viktig er det egentlig for en keeper å holde nullen? United vant enkelt 4-1 mot Burton, men du slapp inn det ene målet deres på overtid …

– Jeg vet, og det det var meget frustrerende og utrolig irriterende! En keeper får alltid en dårlig følelse når man slipper inn mål. For meg med min vinnermentalitet er det å slippe inn mål en av de verste følelsene jeg kan ha. Keepere teller antall «clean sheets». Før hver eneste kamp forsøker jeg å motivere forsvarerne, og sier ting som «kom igjen boys, la oss vinne hver eneste duell og sammen klare clean sheet». Det er min motivasjon hver eneste kamp.

På seniornivå har Pereira for ulike klubber holdt nullen i tolv av 35 kamper (per 18. februar). For Portugals U21-landslag er statistikken enda mer imponerende. Syv «clean sheets» på 16 kamper lar seg høre. Den unge målvakten ønsker å bli enda bedre og håper å bli det ved å trene og lære av David de Gea og Sergio Romero.

– Vi snakker om to keepere i den ypperste verdensklasse. Det har vært et privilegium å få jobbe sammen med dem. Den erfaringen er nærmest uvurderlig for meg som ung keeper. Både David og Sergio har vært flinke til å korrigere meg og i aller høyeste grad hjulpet meg til å perfeksjonere spillet mitt. I tillegg til å være briljante keepere, er Sergio og David også bra mennesker. Det er et veldig godt og nært forhold mellom oss keeperne, noe som gjør jobben lettere.

– Du sier «gjør jobben lettere» men David er også verdens kanskje aller beste keeper, og må utvilsomt også dermed gjøre det vanskeligere for deg å nå ditt mål om å bli Uniteds neste førstekeeper. Hvordan ser du på det?

– Det er selvsagt noe jeg er klar over, men jeg velger heller å se på det som en fantastisk mulighet å kunne jobbe med David. Ingen vet hva som skjer i morgen. For hver gang jeg trener med David forsøker jeg bare å benytte anledningen til å lære mer.

Det er imidlertid ikke bare De Gea som akter å gi Pereira tøff konkurranse. Romero (31) har sekken full av erfaring etter 96 A-landskamper for Argentina. Dean Henderson (21) har imponert stort under låneoppholdet i Sheffield United i Championship og har fått sjansen syv ganger på England U21. I tillegg kommer Kieran O’Hara, som er like gammel som Pereira, samt den 36 år gamle veteranen Lee Grant. Joel Pereira bedyrer at han tar utfordringen på strak arm og er villig til å ta tiden til hjelp.

– Etter min oppfatning er jeg i verdens beste klubb og er derfor forberedt på å vente og er tålmodig. Kontrakten min går ut i juni 2022, men hvis jeg må vente til 2050 for å få spille så venter jeg, sier Pereira og ler høyt.

Like fullt er det et faktum at historien ikke er på Pereira sin side. Det hører med til sjeldenhetene at en keeper fra egne rekker etablerer seg som førstekeeper i United. Faktisk må vi tilbake til Gary Bailey for å finne en som virkelig klarte det, idet han spilte 375 kamper fra 1978 til 1986. Listen på de som har måttet gi opp er lang og inkluderer Ben Foster, Luke Steele, Tom Heaton, og mer nylig Ben Amos og Sam Johnstone, som vi minner Pereira om.

– Det var deres beslutning etter mange år i klubben. Sam, for å nevne han, hadde mange utlån og tenkte kanskje at det var rett tidspunktet å flytte videre til West Bromwich. Folk er forskjellige, og Sam mente at det var riktig beslutning for ham. Som sagt er det umulig å vite hva som skjer i morgen og jeg er forberedt på å vente til jeg får sjansen i Manchester United.

Store ambisjoner

Det å bli førstekeeper på Old Trafford er Joel Pereira sin store ambisjon som fotballspiller. Han har satt seg noen klare målsettinger, både for denne sesongen og lenger fram i tid.

– Ambisjonene på kort sikt er å få matchtrening, spille bra, vokse på oppgavene slik at jeg blir en bedre og mer trygg keeper.

22-åringen tenker seg om litt. På sine ti kamper for Vitoria Setubal slapp han inn 16 mål og holdt buret rent i to kamper. Hans siste kamp for klubben før returen til Manchester var mot Portimonense borte foran drøyt to tusen tilskuere. Pereira sikter høyere enn som så.

– På lengre sikt er mitt fokus bare på Manchester United. Forhåpentligvis kan jeg oppleve store øyeblikk med klubben – og selvsagt spill på Portugals landslag.