(Bildet over er tatt en annen septemberdag, det er Ryan Giggs’ 3-0-mål på Elland Road fra 20. september 2011 som blir feiret.)
Måten fotballkalenderen er lagt opp på gjør at det nok kan være en stund til United spiller en obligatorisk kamp den sjuende september igjen, noe som er synd siden den dagen ikke har vært så verst for Manchester United om en blar litt i historiebøkene. På de siste tre kampene United har spilt på denne datoen er målforskjellen 10-0. På de tre første kampene var målforskjellen også 10-0. Men en ting er å vinne stort, en annen ting er å gjøre det ved store anledninger. Her er noen av høydepunktene fra denne datoen:
Leeds United 0-4 Manchester United, 07/09/1996
Riktignok vant United 3-0 borte mot Wimbledon i serieåpningen, men bortsett fra det startet United 1996/97-sesongen heller dårlig. Tre uavgjortkamper fulgte Wimbledon-kampen, inkludert to 2-2-oppgjør på Old Trafford, og neste motstander var Leeds på Elland Road. Forholdet mellom klubbene har ikke alltid vært spesielt godt, for å si det mildt, og overgangen til Eric Cantona noen år i forveien hadde ikke akkurat skapt mindre aggresjon mot Manchester United på Elland Road.
Annonse
Sir Alex Ferguson vurderte å stille med tre midtstoppere i denne kampen, rett og slett fordi United skulle spille mot Juventus noen dager etterpå, og han vurderte det som et taktisk grep mot italienerne. På grunn av en Gary Pallister-skade måtte han droppe det. Karel Poborsky kom inn for å spille sin andre United-kamp fra start. Selv om kampen taktisk sett ikke ble den oppladningen Ferguson ønsket seg inn mot Juventus-kampen, så ble kampen spektakulær nok i seg selv. United smadret nemlig rivalen 4-0, et resultat som gjorde at Leeds-manager Howard Wilkinson mistet jobben.
United tok ledelsen etter bare tre minutter etter merkelig vis, da en Poborsky-corner endte opp på hodet til Ronny Johnsen. Johnsen headet, fikk ballen i retur, og skjøt ballen via to Leeds-spillere før den lå i nettet. En Leeds-spiller klarerte den på streken, men det hjalp lite siden klareringen gikk i bakhodet til keeper Nigel Martyn. Det stod seg til pause, til tross for en ytterst sjelden straffebom av Eric Cantona, men etter hvilen var United nesten like tidlig ute da Nicky Butt krangla ballen i mål etter godt forarbeid av Poborsky. 3-0-målet scoret Poborsky selv, før Cantona rett før slutt gjorde dagen helsvart for Leeds-fansen da han satte inn 4-0. Det ble kanskje ikke bedre av at han stilte seg opp fremfor Leeds-supporterne for å feire målet heller.
Se høydepunkter fra 4-0-seieren på Elland Road:
Manchester United 5-0 Leeds United, 07/09/1957
Nok en storseier mot Leeds den sjuende september, og denne gangen var det selveste «Busby Babes» som stod for prestasjonen.
Da det nærmet seg pause var nok Leeds-fansen ganske fornøyd med ståa. Det stod 0-0, noe som var til å leve med mot et lag som det Matt Busby hadde fått i stand på Old Trafford. Men Johnny Berry scoret rett før pause, og da ble det umulig for Leeds å håndtere ustoppelige United. Etter 25 minutt av andreomgangen stod det plutselig 5-0, etter mål fra Dennis Viollet, Tommy Taylor (x2) og et nytt mål av Berry.
Men dette er ikke den største seieren mot Leeds. To år og to dager etter denne kampen, mer enn ett år etter flyulykken i München, vant United nemlig 6-0 mot Yorkshire-klubben.
Manchester United 4-0 Liverpool, 07/09/1907
Annonse
Hat-trick mot Liverpool er en sjeldenhet, men akkurat denne dagen skjedde nettopp det da Liverpool besøkte Bank Street. Skotten Sandy Turnbull, som senere skulle score det aller første målet på Old Trafford i en målrik kamp mot Liverpool, var mannen bak hat-tricket. Det siste målet ble scoret av George Wall.
Alf Albut (les mer om en av hans merkelige treningsøkter her) var lagleder i det som i Uniteds offisielle statistikker står som Uniteds første kamp på denne datoen, og Crewe ble sendt mørbanket hjem til Cheshire med 5-0 i bagasjen. Målene ble scoret av William Kennedy, Joe Cassidy (x2), Richard Smith og John Aitken. Både Kennedy og Aitken debuterte denne dagen.
Ni av Uniteds elleve spillere var skotske. Målscorer Richard Smith var en av to engelskmenn, den andre var Walter Cartwright.