Positivt med nye trenere

Av: Paul McGuinness
Fortalt til: Lars Morten Olsen

Med Michael Carrick og Kieran McKenna har José Mourinho to nye trenere i sitt team, samtidig som hans trofaste assistent Rui Faria har forlatt Old Trafford.

Neil Ryan har overtatt min gamle jobb som trener for Uniteds U18-lag.

Carrick har lang bakgrunn som spiller på øverste nivå, men det er uansett noe helt annet enn trenererfaring. Misforstå meg rett, det er fint for de unge spillerne å lære av en som Michael Carrick, som har opplevd alt som spiller.

For Kieran blir dette en fantastisk mulig­het, nå får han jobbe med førstelaget til Man­chester United.

Han er ung, bare 32 år, men ivrig etter å lære og ambisiøs. Jeg antar at Kieran i første rekke har ansvaret for å trene de yngre spillerne på førstelaget i tillegg til litt individuell trening.

Han har gått en god skole i Tottenham, og lært mye under deres akademimanager John McDermott. Etter to gode år som U18-trener i United, har han åpenbart blitt observert av José Mourinho.

Med så mange unge spillere i førstelagstroppen, er det glimrende å ha Kieran inn i trenerteamet på førstelaget. Selv om Kieran bare har vært i United i drøye to år, har han rukket å jobbe med flere av de yngste førstelagsspillerne, samt de neste som tar steget opp. Det er veldig fint å ha en link, som Kieran nå er, mellom juniorlag og førstelag.

I tillegg er det viktig med individuell oppfølging, som jeg tror Kieran tar seg av. Det er så mye fokus på neste kamp i dagens fotball. De yngste på førstelaget spiller imidlertid sjelden hver kamp, men de trenger fortsatt utvikling og oppfølging. Derfor er det fint å ha en trener som er vane med utviklings­trening, som i dette tilfellet Kieran.

Det var akkurat på den måten som Rene Meulensteen rykket opp på førstelaget. Sir Alex og Carlos Quiroz ønsket en som kunne utvikle og hjelpe de unge spillerne som var på nippet til å komme inn i førstelagstroppen.

Det viste seg å være veldig vellykket.

Mange klubber overser dette fordi de konsentrerer seg kun om neste kamp.

Jeg vil påstå at selv om du er en erfaren første­lagsstjerne så trenger du av og til spesialtrening for å utvikle deg.

Det kan være konkrete ting som å forsvare seg bedre ved bakerste stolpe, forsvare seg bedre i én mot én-situasjon eller hvis du er angriper kanskje lære bedre bevegelse foran mål. Det er ting som kan bli gjort under vanlig trening, men kanskje enda bedre i individuell spesialtrening.

Manageren er kanskje opptatt med å planlegge neste kamp, og derfor er trenere som Michael og Kieran viktige.

Jeg kjenner Kieran litt fra tidligere.

Han er United-supporter og en bra gutt. Jeg har møtt ham i forbindelse med U18-kamper som vi har hatt mellom United og Tottenham.

Ja, vi hadde faktisk ved et par anledninger et samarbeid og slo sammen treningene. Da jeg gjorde det samarbeidet med Kieran og Tottenham, så gjorde jeg det fordi jeg mente at våre offensive spillere blant annet ville tjene på å få god trening mot et godt forsvar som Tottenham hadde.

Det var angrep mot forsvar, vi hadde 6-a-side kamper, og det var bra treningsøkter som begge lag tjente på. En fin prosess som jeg ville fortsatt med dersom jeg hadde blitt værende i United.

Det var Jim Ryan som var pioneren med en slik idé om samarbeid på kryss av klubbgrensene.

Tro det eller ei, men han fikk til et tilsvarende treningssamarbeid med Leeds av alle lag(!). Jeg tror ikke det hadde skjedd i dag, men Jim kjente Paul Hart som var sjef for Leeds akademi og fikk til et treningssamarbeid med dem.

Jeg tipper det var rundt 20 år siden. Jim og Paul Hart laget noen få regler. En av dem var at forsvarende lag lå rundt midtbanen før de begynte å presse tilbake. En annen, litt typisk engelsk kanskje, var at taklinger bakfra var tillat. En tredje var at det ikke var lov med lange klareringer eller spille ballen ut for sidelinjen.

Med sånne regler ble det ingen opphold i spillet, nesten ingen frispark, og derfor var spillerne totalt utslitt da treningsøkten var over!

Både Jim og Paul Hart mente at samarbeidet var gull verd for utviklingen av spillerne. Jeg håper å kunne få til noe lignende i min nåværende stilling for det engelske fotballforbundet, fordi etter min mening lærer man ikke nok av kun å trene med sine egne og spille kamper.

Jeg er ikke i tvil om at dette samarbeidet med Tottenham hjalp våre spillere, og det var slik jeg ble kjent med Kieran.

En annen ting jeg gjorde da jeg var U18-trener var å arrangere treningskamper mot de små lokale klubbene som eksempelvis Rochdale, Bury, Oldham, Crewe, ja Burnley var også med.

Vi inviterte dem til Carrington for små turneringer oss imellom. Dette var første ledd i oppkjøringen. Vi gjorde det så spillerne skulle få en lett start på sesongen og vokse på opplevelsen.

Deretter dro vi til Milk Cup i Nord-Irland, en prestisjefylt turnering der guttene fikk erfare hvordan det er å spille foran flere hundre tilskuere.

Så, som siste ledd i oppkjøringen til den nye sesongen, inviterte vi de store klubbene fra sør som vi sjelden møtte i obligatoriske kamper, eksempelvis Tottenham, Chelsea, Arsenal og Aston Villa for vennskapsturneringer på Carrington.

Chelsea var også vertskap et år, det samme med Tottenham.

Dette var en stor suksess fordi våre juniorer fikk denne stigningen fra å møte de små lokale lagene, via Milk Cup-turneringen og til å møte riktig gode lag fra Syd-England.

Nå er det Neil Ryan som har tatt over min gamle stilling i Manchester United.

Han ble i sommer utnevnt til ny U18-trener siden Kieran McKenna rykket opp på førstelaget. Det er positive nyheter. Som dere lesere sikkert har skjønt er jeg opptatt av Manchester United-familien, og med Neil føler jeg at jobben forblir i familien.

Ikke minst fordi Neils far, Jim, hadde enorm innflytelse på Uniteds akademi og juniorlag gjennom mange år. Jeg kjenner Neil og vet at han har de samme varme følelsene for klubben, i tillegg til at han er en meget god trener.

Tro meg, det er nesten uvurderlig at slike stillinger forblir i familien og at en United-person gir stafettpinnen videre til neste United-person.

United er ikke den eneste klubben som tenker sånn.

Forleden snakket jeg med Tony Carr, mangeårig sjef for West Hams berømte akademi. Han fortalte at det var West Ham-måten å gjøre det på. Han hadde lært av West Ham-legender som Ron Greenwood og John Lyall som igjen fulgte i fotsporene til spillere som VM-vinner Bobby Moore.

På samme måte var Jim Ryan spiller under Sir Matt Busby, Jimmy Murphy og senere min egen far, Wilf. Jim Ryan fikk denne kunnskapen og følelsen for «the United way» gjennom å spille for disse, og Neil har igjen fått det av sin far.

Det er viktig å beholde denne røde tråden. Sir Alex var alltid påpasselig med det. Det er mange navn med eks-spillere som Sir Alex tok med seg, eksempelvis Nobby Stiles, Brian Kidd, Mike Phelan, John Cook, Tony Whelan, Brian McClair og Jim Ryan, alle personer som hadde følelser for United, og visste hvordan laget skulle spille.

Denne kontinuiteten, som vi kaller å følge i fotsporene, er viktig for klubbens suksess og identitet.

Neil følger nå i fotsporene mine og sin fars. Neil har gått en god skole ved å jobbe som trener for enda yngre aldersbestemte lag i United. Neil og jeg har jobbet sammen i United og vi er gode venner. Neil hadde, sammen med Tony Whelan og Tommy Martin, ansvaret for et treningsprogram der gutter fra 12 til 16 år ble samlet på Ashton-on Mersey-skolen for ekstra treninger på ettermiddagene.

Jeg var selv med på det, og vi hadde mikset aldersgruppe så de yngste spilte med de eldste. Dette var et treningsprogram klubben hadde i mange år, og flere gode spillere var med på programmet og ble uten tvil bedre fotballspillere etterpå, som for eksempel Jesse Lingard, Marcus Rashford og Scott McTominay.

Neil kjenner disse spillerne og det er en god link med fin spin-off mellom akademiet og førstelaget.

Både Neil og Kieran har rykket opp og dermed har United en kontinuerlig link fra U15 og opp til førstelaget, noe jeg tror er veldig viktig for spillernes utvikling.

Jeg vet ikke hvordan det jobbes i United nå siden jeg sluttet før José Mourinho ble ansatt, men i min tid der var det stor forskjell på i hvilken grad manageren fulgte opp akademiet.

Sir Alex var fra en annen æra og fulgte alltid tett med på utviklingen til akademispillerne, mens hverken David Moyes eller Louis van Gaal var spesielt mye involvert i akademiet. De var mye mer kun managere for førstelaget.

Etter min mening går det ut over kontinuiteten med å få fram spillere til førstelaget dersom en klubb skifter manager ofte.

Ta for eksempel Chelsea som har et fantastisk akademi, men til tross for at de har noen av de beste talentene i landet kommer veldig få av dem gjennom til førstelaget. Det er i hvert fall delvis fordi klubben bytter manager for ofte.

For en førstelagsspiller er ikke det å følge opp akademiet en del av arbeidsoppgavene, men det er heldigvis de spillere som likevel gjør det.

United har noen gode eksempler på førstelagsspillere som har vist ekstra interesse for akademiet, og som har forsøkt å hjelpe ungguttene.

Ta for eksempel da Class of 92 holdt på å slå gjennom. Mange på førstelaget forstod at her var det noe ekstra. Bryan Robson sto nesten alltid langs sidelinjen når juniorene spilte, og det sier seg selv at det inspirerte dem. Da Class of 92 selv ble eldre gjorde blant andre Ryan Giggs og Gary Neville det samme. Rio Ferdinand er en annen som alltid viste god interesse for juniorene da han var i United, og det samme med Roy Keane.

Det er hevet over tvil at de unge spillerne får et løft av å se disse stjernene stå ved sidelinjen, og av og til få en kommentar eller et godt råd fra dem.

Jeg så selv hvordan Michael Carrick i mange år fulgte opp akademiet på en fin måte. Nå som han selv er en del av trenerteamet på førstelaget så har han altså spillere der som han har fulgt over lang tid, noe som er bra for både Michael og de spillerne han har observert over tid.

Sist, men ikke minst håper jeg at United, med hjelp fra Michael Carrick og Kieran McKenna, får en positiv utvikling med bra resultater.