Park i 200

Ji-sung Park kom til Manchester United sommeren 2005, og det var flere som ymtet frempå om at den tidligere PSV-spilleren var hentet til Old Trafford ikke bare på grunn av sine sportslige egenskaper – men også fordi han sørkoreaner ville kunne sikre Manchester United store inntekter på det asiatiske markedet. Park selv mener han nå, etter å ha spilt sin kamp nummer 200 for United da han kom inn mot Chelsea søndag, har bevist at det ikke var økt draktsalg som var Uniteds motivasjon for overgangen for snaue syv år siden.

– Jeg er veldig fornøyd med min posisjon for øyeblikket. Noen sa disse tingene da jeg kom hit, men ingen sier det nå lenger, sier Park til ManUtd.com.

– Mange asiatiske spillere har oppdaget at de kan spille på høyt nivå i Europa. Jeg er veldig glad for at jeg har bevist at asiatiske spillere kan takle det høye nivået i europeisk fotball.

– Jeg har hatt noen store skader og mistet mange kamper, men at jeg allikevel har greid å nå 200 kamper er flott. Jeg har forsøkt å bli en bedre spiller, og lagkameratene mine og støtteapparatet har hjulpet meg mye i å forbedre spillet mitt.

Park trekker frem United-spillernes evige trofehunger og higen etter å nå stadig nye mål som en viktig suksessfaktor, og avslører at han ikke vil hvile på laurbærene bare fordi han er den 92. spilleren i United-historien som har nådd 200 kamper.

– Det er vanskelig å plukke ut en favorittkamp. Jeg har mange gode minner, spesielt fra de dagene jeg har løftet trofeer. Det er en fantastisk følelse. Det er derfor Manchester United-spillere ønsker å løfte trofeer igjen og igjen.

– Atmosfæren i denne klubben er slik at når man når ett mål, så er det en umiddelbar vilje til å nå nye mål. Slik er mentaliteten. Det er sånn for meg også – jeg har 200 kamper, men nå ser jeg frem mot 300.

Mannen med 100 kamper for Sør-Korea benytter også anledningen til å skryte av sin sjef gjennom seks og et halvt år, Sir Alex Ferguson.

– Før jeg kom hit trodde jeg at jeg kunne spille på høyeste nivå, men jeg var ikke sikker. Men manageren trodde på meg. Han oppmuntret meg til å spille på dette nivået. Han fortalte meg at jeg måtte kjempe. Det gjorde en stor forskjell for meg med tanke på å vende meg til den engelske fotballen.