– I United gikk man på pub også etter tap. I Ajax sa ingen et ord på tre dager

Av: Andy Mitten (oversatt av Bjarte Valen)

Liten, lettbeint, leken og lur.

Danske Jesper Olsen var tidlig ute.

Ikke bare var han den første skandinaviske United-spilleren, han var også forut for sin tid i engelsk fotball.

På 1980-tallet var forsvarsspillere ofte synonymt med knokkelknusere og kinnskjegg, kombinert med fraværende fortenner, var regelen heller enn unntaket.

Likevel rakk den teknisk begavete dansken å sette sitt klare preg på United. I møtet med United-Supporteren innrømmer imidlertid Jesper Olsen at engelsk fotball ikke var optimal for stilen hans.

For ung til å forstå

Til tross for det, elsket Jesper United-fansen, han verdsatte opplevelsene han fikk i United-drakten høyt og bedyrer den dag i dag at United har en helt spesiell plass i hans hjerte.   

– Fansen sang «Jesper Olsen on the wing». Det var en ubeskrivelig følelse å høre den sangen, smiler dansken når US treffer ham på gamle tomter i Manchester.  

Livet i den tidligere bomullsmetropolen er forlengst byttet ut med innbydende sandstrender og sol i Melbourne på sydspissen av Australia.

Hans gamle kjærlighet for fotball har imidlertid ikke rustet og i dag jobber 58-åringen som trener med særlig fokus på utviklingen av unge talenter.

Akkurat slik han selv var en gang.  

– Jeg vokste opp i Faxe, en liten by en times tid sør før København. Byen har lenge vært, og er fremdeles kjent for sitt øl, forteller den tidligere United-vingen til US.  

Selv om det er lenge siden Olsen flyttet fra Faxe er han ikke glemt.  

– Jeg spilte fotball hele tiden som barn og bodde like ved det lokale stadionanlegget. Vi spilte fotball på en plass like ved en gate som nå er oppkalt etter meg. Det var naturligvis en stor ære, forklarer 58-åringen.  

Da Manchester United kjøpte den danske vingen fra Ajax i 1984 skapte det overskrifter. United betalte 350 000 pund for 23-åringen, og Olsen ble Ron Atkinsons dyreste import.

Talentet hans var udiskukutabelt og han hadde gått den best tenkelige skolen på De Meer i Amsterdam før han kom til Old Trafford.

Men starten på livet ble tøff for Olsen.  

– Jeg kommer fra en arbeiderklassebakgrunn. Moren min drev en butikk, mens far døde av kreft da jeg var ni år. Jeg måtte tidlig lære å bli voksen, men fikk også mye hjelp fra andre foreldre som tok meg med på fotballtreninger, erindrer Jesper Olsen.  

Etter at faren ble revet bort av den ubarmhjertige sykdommen, ble fotballen viktig i unge Jespers liv. 

– Jeg var trolig for ung til å forstå og ta det innover meg, sier han om farens dødsfall. 

– Jeg søkte tilflukt i fotballen og i omgivelsene rundt meg der alle kjente meg og jeg kjente alle. Senere i livet har jeg tenkt mye på hvor fint det ville vært om han fremdeles hadde vært blant oss, sier den tidligere United-vingen.   

– Ajax var et naturlig valg

I en tid der engelske lag i all hovedsak sverget til spillere fra de britiske øyer, var det mange danske profiler som valgte å søke lykken i Nederland. Olsen var blant dem, men nåløyet var trangt, selv for de største talentene. 

– Det meste var annerledes den gangen. Vi spilte fotball i gatene, men da jeg var 15 år ble jeg tatt ut til en talentgruppe i min sone i Danmark. Det var 100 spillere fra seks ulike deler av Danmark, altså 600 til sammen. Til slutt ble vi redusert til kun ett lag og jeg kom inn. Jeg var liten, men noen så noe i meg så jeg skal ikke legge skjul på at jeg var heldig også, forklarer Olsen.  

Etter å ha blitt tatt ut på Danmarks U17-landslag ble han deltidsproff i klubben Næstved.  

– Vel, jeg fikk dekket bussbillettene, smiler han.  

Og fortsetter:  

– Vi hadde et fantastisk lag med unge spillere og en strålende sosial plattform for oss som mennesker. Vi spilte den beste fotballen laget noen gang har spilt. På slutten av sesongen i 1980 begynte ting å skje og det var interesse fra Ajax. Det var en tradisjon for danske spillere å dra til Nederland og det var allerede fire dansker som spilte for Ajax. Det virket som et åpenbart valg, sier Olsen til US.  

– Cruyff var fremdeles unik

Ajax har i flere tiår vært blant de ledende klubbene på talentutvikling. På begynnelsen av 1980-tallet lå den nederlandske storklubben langt foran sine engelske kolleger hva spillerutvikling angikk.

Og det tok ikke lang tid før den unge dansken blomstret i den karakteristiske røde og hvite Ajax-trøyen.  

– Jeg flyttet hjemmefra allerede som 17-åring og bodde for meg selv i tre år så overgangen var ikke så stor som mange kanskje vil tro. Jeg bodde sammen med Søren Lerby i seks måneder og gjennom ham møtte jeg andre mennesker. Det hjalp også at jeg spilte fast på Ajax sitt førstelag fra første stund, påpeker Olsen. 

I Ajax fikk Jesper Olsen kallenavnet «loppen» fordi han nesten alltid klarte å hoppe unna taklingene som ble satt inn.

Ajax-treneren Kurt Linder, som hentet Olsen til klubben, beskrev han som den mest talentfulle spilleren han hadde både tekninsk og taktisk. Olsen beretter at livet på, og rundt, Ajax sin sagnomsuste gamle hjemmebane De Meer var spesielt.  

– Vi både trente, spilte og spiste der. Alt skjedde på stadionanlegget. Vi dro kun til Amsterdam Olympic Arena når det var storkamper som mot Feyenoord. Johan Cruyff vendte tilbake fra USA for å spille med oss. Jeg hadde fulgt karrieren hans og det vidunderlige Ajax-laget fra 1970-tallet nøye. Selv i en alder av 34 var han fantastisk. Jeg tror aldri Cruyff tenkte at han kunne spille en dårlig kamp. En slik tanke ville simpelthen ikke snike seg inn i hodet hans. Han spilte så raskt og tenkte flere trekk frem, minnes Olsen og fortsetter:  

– I sin første kamp etter comebacket i Ajax ga vi ham ballen og ventet på at han skulle gjøre noe magisk. Det gjorde han ikke de første 18 minuttene, men plutselig lobbet han ballen i mål fra utenfor 16-meteren. Han var en vidunderlig spiller. Helt unik, sier Olsen om den nederlandske nasjonalhelten som gikk bort for drøye tre år siden i en alder av 68 år.   

– United større enn Spurs

Det var imidlertid ikke bare den hjemvendte Cruyff som stjal overskriftene i den tilsynelatende evigvarende talentfabrikken Ajax.  

– Vi vant ligaen to ganger. Frank Rijkaard, Marco van Basten og Ronald Koeman var alle der før de dro videre. Vi hadde et veldig bra, ungt lag, sier han.   

Mens Rijkaard og Van Basten dro til Milano og Koeman omsider flyttet til Barcelona, dro Jesper Olsen til England og United.   

– Hvorfor?  

– Jeg hadde sett på engelsk fotball siden jeg var en guttunge og Manchester United var laget mitt, smiler Olsen.  

Og det var særlig en kamp engelskmennene vil huske Olsen for.

Da Danmark møtte England i EM-kvalifiseringen i Parken høsten 1982.

Danmark var på vei mot det som kunne blitt et skjebnesvangert 1-2 tap. Med ett fattig minutt igjen på kamp­uret var det imidlertid duket for Jesper Olsen-show. Han fikk ballen, tråklet seg elegant gjennom hele England-forsvaret og plasserte ballen iskaldt og behersket forbi Peter Shilton.

Danmark gikk til EM i Frankrike, mens England ble hjemme.  

– Jeg hadde en veldig bra kamp. Ron Atkinson så kampen og Englands landslagssjef Bobby Robson snakket varmt om meg, forteller Olsen.   

I selve overgangen til United fikk han hjelp av formannen i gamleklubben Næstved.  

– Både Tottenham og United var interesserte. Jeg snakket med Tottenham, men United var en større klubb, forklarer han.  

– Kunne blitt «Årets spiller» 

Etter en solid førstesesong i United var manager Ron Atkinson overbevist om at den lekne dansken skulle ta enda et steg.

Atkinson har beskrevet Olsen slik:

«Jeg trodde han ville bli en kandidat til «Årets spiller» den neste sesongen, men en alvorlig skade satte en stopper for det. Jesper var en særdeles begavet spiller og en hyggelig fyr, men i Danmark ble han sett på som både hissig og litt fyrig.» 

Hovedpersonen selv innrømmer at det var en stor overgang å komme til engelsk fotball. 

– I Ajax trente vi langt hardere og mye mer intenst. Akkurat slik vi spilte i kampene. I United visste spillerne hvor lang og hard sesongen var og med så mange tøffe kamper hadde du det fysiske nivået inne. Utfordringen var å holde seg i kampform gjennom hele sesongen. Samtlige kamper i England var tøffe i motsetning til Nederland. Med tanke på spille­stilen i England, var det kanskje ikke den rette overgangen for meg å komme til England. Jeg var vant til en helt annen fotball i Nederland, sier 58-åringen en smule ettertenksomt.   

 Jesper Olsen slo seg ned i Cheshire og trivdes i England.

Men innrømmer at han slet med å bli klok på den engelske mentaliteten.  

– Vi trente på The Cliff og jeg kunne ikke fatte hvor lite treningsanlegget til United var sammenlignet med det jeg var vant til fra Ajax. Jeg hadde også en følelse av at spillerne i England så på fotballen som en jobb. Det var en attraktiv jobb, men de visste også å kose seg etter endt arbeidsdag. Det var den rake motsetningen til Ajax der ingen knapt sa et ord på tre dager om vi hadde tapt en kamp … 

– Hvordan var ditt forhold til Ron Atkinson? 

– Han elsket fotball og han elsket å omgås spillere. Han deltok ofte på treningsøktene. Jeg kom godt overens med Ron, men rent taktisk hadde han sine begrensninger. Ron hentet de spillerne han mente ville forbedre laget og stolte på at spillerne visste hva som krevdes.   

Før varmekabler og kunstig lys gjorde sine sårt etterlengtete inntog på engelske arenaer, var verken spille­stilen eller de gjørmete banene egnet til å få det beste ut av dansken. 

– Jeg var trygg på meg selv og hadde tro på at jeg kom til å gjøre det bra. Men fotballen United spilte var en annen den den jeg var vant til og behersket best. Det var mange tunge baner. Da vi kom til november var det knapt gress igjen på banene, kun gjørme. Baneforholdene og den høye intensiteten gjorde at mange gode tekniske spillere, veldig gode faktisk, sjelden fikk vist sitt fulle repertoar, forklarer Olsen til US.   

– Hvem var vennene dine i United?  

– Jeg var romkamerat med Norman Whiteside i nesten fem år, så vi hadde et nært og godt vennskap. Norman kunne blitt en av de beste midtbanespillerne i verden om det ikke var for alle skadene. Han var sterk, hadde gjennombruddskraft og et klokt fotballhode, men han hadde alltid skadeproblemer, sier 58-åringen som også nevner Arnold Mühren, Gordon Strachan, Kevin Moran og Paul McGrath som venner.  

– Trodde på ligagull 

Under Ron Atkinsons ledelse tok United lenge store steg i riktig retning og det så ut til at det etterlengtede ligagullet omsider skulle havne på Old Trafford i 1985. Etter en fantastisk start på sesongen, med ti strake seirer, var fotballbyen Manchester i ekstase.  

– Fotballen var selve livet til mange av supporterne. De elsket spillet, klubben og spillerne, sier han og fortsetter: 

– Vi trodde på ligagull da vi vant ti strake kamper høsten 1985. Dessverre falt vi sammen og endte på fjerdeplass. Men vi hadde noen fantastiske semifinaler mot Liverpool i 1985 i FA-cupen og selve finalen mot Everton var høydepunktet i United-karrieren, sier Olsen og forklarer hvorfor.   

– Jeg hadde sett FA-cupfinalene som guttunge i Danmark. Jeg visste hvor mye som stod på spill, og kjente til oppbyggingen frem mot kampen. Spillerne fikk mange billetter hver, jeg tror det var så mange som rundt 120. Vi ble oppfordret til å ta med familiene våre og nyte dagen og festen etterpå. Jeg fikk mange venner over fra Danmark og de fikk se oss slå Everton 1-0 etter ekstraomganger, sier Olsen.  

Den nybakte ligamesteren Everton var favoritt og da Kevin Moran ble utvist etter 78 minutter så det stygt ut. 

– Med ti mann håpet vi egentlig bare på omkamp. I stedet ble det litt av en fest den kvelden. Det merket jeg definitivt den neste dagen, humrer Jesper Olsen.   

 – Følte jeg fikk en fair sjanse

Googler du de to tidligere lagkameratene Jesper Olsen og Remi Moses får du opp en mengde treff på et basketak som fant sted på The Cliff.

Det endte med et kutt over øyet til Jesper Olsen, mens en (muligens) intetanende Ron Atkinson forklarte til pressen at de to hadde skallet sammen ved et uhell. I dag vet vi at det var en kraftig forskjønning av sannheten, men Jesper Olsen ivrer etter å avdramatisere det hele.  

– Det var noe som skjedde på treningsfeltet under en vanlig økt. Det var en fotograf fra en dansk avis der og han fikk tatt bilder og fikk det hele til å se mer dramatisk ut. Han fikk et strålende oppslag til avisen sin, men jeg hadde aldri noen problemer med Remi og vi gikk godt overens, sier Olsen.  

Starten på slutten

Om starten på 1985/86-sesongen var forrykende, ble begynnelsen av den neste sesongen den rake motsetningen.

I november tok United-ledelsens tålmodighet med Ron Atkinson slutt.

Olsen sier det var trist å se da manageren som hentet ham til United måtte gå.  

– Det var noe som manglet i starten av 1986/87-sesongen. Bitene falt ikke på plass og vi manglet samhandling som er helt avgjørende om du skal ha suksess, sier han. 

Olsen tok selv kontakt med Ron Atkinson for å foreslå en taktisk endring. 

– John Sivebæk kom fra Vejle og jeg kjente ham godt fra det danske landslaget der vi hadde en veldig god og gjensidig forståelse av hverandres spill. Jeg snakket med Ron og spurte hvorfor han ikke brukte meg på høyrevingen der jeg kunne linke opp med John, men Ron sa nei.  

– Hva var ditt førsteinntrykk av Atkinsons erstatter, Alex Ferguson? 

– Vi visste hva han hadde oppnådd med Aberdeen. Han vant cupvinnercupen mot Real Madrid og at han brøt Celtic- og Rangers-dominansen i Skottland. Han hadde vyer for hva han ønsket å oppnå og fortalte det i klare ordelag til oss spillere. Han gikk aldri tilbake på det og takk og pris for at han fikk tid nok til å gjennomføre planene sine, smiler Olsen.   

Sir Alex Ferguson har innrømmet at han takket nei til å kjøpe John Barnes, som skulle gjøre stor suksess i Liverpool, fra Watford, fordi han hadde Jesper Olsen.

Dansken føler fremdeles at han fikk en fair sjanse av skotten.  

– Ja, det gjorde jeg. Samtidig ble det etter hvert klart at jeg ikke passet inn i fremtidsplanene hans. Han sa aldri til meg at jeg ikke var ønsket, men det kom til et punkt der jeg også ønsket å dra, forklarer den tidligere United-vingen.   

– Passet meg perfekt

Olsen tilbrakte fire sesonger på Old Trafford, spilte 176 kamper og noterte seg for 24 mål før han ble solgt til Bordeaux for 400 000 pund i november 1988. 

I Frankrike fikk Jesper Olsen igjen utfolde seg på et Bordeaux-lag som hadde blant andre den belgiske midtbaneeleganten Enzo Scifo, samt de kommende VM-vinnerne Christophe Dugarry og Bixente Lizarazu. Yannick Stopyra var spiss sammen med Eric Cantona som kom på lån fra Marseille.

På benken satt treneren Aimé Jacquet, mannen som skulle føre Frankrike til VM-triumf på hjemmebane i 1998. 

– Frankrike og Bordeaux passet meg perfekt. Jeg spilte også med Clive Allen, Jean Tigana, Patrick Battiston og Alain Giresse. Fantastiske spillere og det var en spennende reise for meg med en helt ny type fotball.  

1992 vil for alltid være dansk fotballs gyldne år.

Med Peter Schmeichel og og den tidligere United-spilleren John Sivebæk på laget vant «de danske drenge» EM i Sverige ved å sjokkere storfavorittene Tyskland i finalen.

Men 1992 var også året da Jesper Olsen satte karrierepunktum. 

– Jeg la opp i mars 1992, tre måneder før Danmark vant EM. Jeg dro tilbake til Manchester og visste ikke hva jeg skulle satse på etter at karrieren hadde tatt slutt. Jeg hadde to barn og et tredje på vei. Rent finansielt hadde jeg nok til å klare meg i noen måneder, men jeg trengte en jobb.  Jeg møtte Kevin Moran og Paul Stretford (som senere ble Wayne Rooneys agent, journ.anm.) og vi startet et agentbyrå i en kjeller i Wilmslow. Den første avtalen vi forhandlet frem var faktisk Andy Cole fra Newcastle til Manchester United. Vi solgte selskapet og jeg fikk et jobbtilbud i Australia. Jeg dro dit for å se på omgivelsene i 2003 og vi flyttet til Melbourne, sier Olsen.

Der stortrives han den dag i dag. 

– Jeg elsker dette stedet. Det er en fantastisk plass med tanke på familielivet og jeg kunne jobbe videre med fotball. Jeg var med å starte selskapet Future Football for 18 måneder siden og får muligheten til å jobbe med mange unge talenter. Jeg elsker hver eneste dag.   

– Hvordan er følelsene dine for United i dag?  

– Jeg ser de fleste kampene på TV. Min sønn er stor United-fan. United vil alltid ha en plass i hjertet mitt, sier Jesper Olsen.