Denne uka blei ansett som Mourinhos skjebneuke. Etter to av tre kamper spilt, sitter jeg igjen med blanda følelser.
Har han reddet jobben denne uken eller har han for mange hull i baugen til å holde skipet flytende?
Annonse
Alle er vel enige om at starten har vært langt under pari med til tider uforståelig dårlig spill på banen, toppet med interne konflikter. Dette er jo i praksis en søknad om å miste jobben, men Jose er her ennå. Hvorfor?
– Delte meninger etter Newcastle
Frustrasjonen var stor etter de første 15 minuttene i kampen mellom Manchester United og Newcastle.
Å ligge under 0-2 har jo skjedd før, men det som var mest skremmende var måten vi opptrådte på i første omgang. Lite glød, dårlige markeringer og et lag som så ut til å ha resignert. Der tok vi feil.
Mourinho må ha kommet med en tordentale av de sjeldne i pausen, for det laget som kom utpå i andre omgang var ikke til å kjenne igjen.
Når han bytta inn Mata og han svarte med å sette et praktfullt frispark i hjørnet og rett etterpå kunne se at Pogba og Martial kombinerte som om de var brødre. Da kjente iallfall jeg at troa var der.
Mourinhos siste grep må vi ikke glemme.
Kaster innpå Sanchez og Sanchez – vet at han nå har tidenes mulighet til å stilne kritikerne. Akkurat det skjedde. Et nydelig innlegg fra Young som til slutt skulle treffe Sanchez, som med et nydelig hodestøt satte ballen i hjørnet.
Annonse
Du kunne se lettelsen og gleden i øynene på både supportere, spillere og ikke minst Mourinho. Etter den snuoperasjonen hadde nok noen fått tilbake troa, mens noen fortsatt mente at Mourinho fortsatt var ferdig.
– Offensivt laguttak
Nå tilbake til Chelsea-kampen.
Etter det som skjedde mot Newcastle hadde nok mange fått tilbake litt troen, inkludert spillerne.
Alle visste at Chelsea var/er et helt annet lag en Newcastle. Alle visst at dette kom til å bli vanskelig og at Jose sikkert kom til å parkere bussen mot et topplag igjen, som så mange ganger før. Når lagoppstillingen ble offentliggjort, måtte nok mange gni seg i øynene.
Mourinho med et av de mest offensive laguttakene i sin tid som manager for United.
Mange, inkludert meg, hadde regnet med at Fellaini skulle starte, og at det fort kunne bli et gjensyn med Ander Herrera.
Der tok vi feil.
Annonse
Mata fikk tillit etter sin strålende prestasjon mot Newcastle. Både Rashford og Martial i samme lagoppstilling. Her var det ingen tvil, her skulle det gås for tre poeng.
Første omgangen blei det samme som mot Newcastle. Dårlige markeringer og alt for dårlig press, kombinert med dårlig pasningsspill. Dette lignet nok en gang på en skuffende prestasjon, men kunne vi gjenta andre omgangen mot Newcastle? Svaret skulle komme ganske kjapt etter pause.
Arkitekten Mata med strålende prestasjoner, kombinert med rot i feltet. Tilslutt havnet ballen hos Martial som nok en gang banket inn utligningen. Chelsea-spillerne flokket seg rundt Mike Dean fordi Alonso lå nede i feltet når Martial skåret.
Etter å ha sett bildene kan man se at Alonso spretter rett opp igjen og ikke er særlig preget av ‘’skaden’’. Uansett så trenger ikke dommer å blåse visst det ikke er hodeskade, noe det heller ikke var.
Man kunne se at United-spillerne stresset Chelsea til feil og sendte flere man i angrep, en enkel oppskrift på mål.
Så skulle det ordentlige vendepunktet komme. En lang ball fram på midten der David Luiz totalt selger seg og Mata satte full fart framover. I feltet ventet Rashford som uselvisk sendte ballen til Martial som banket inn 2-1!
Den gleden blant spillerne har vi ikke sett for mange ganger denne sesongen. Lukaku ned på kne og spillere som flokket seg foran bortefansen, jeg kjenner jeg får frysninger bare på tanken.
2-1-målet – sett fra tribunen:
Skulle vi endelig lykkes mot et storlag på bortebane?
Nei, vi skulle ikke det.
Fem minutter på overtid utlignet Ross Barkley for Chelsea og skuffelsen var igjen der. To poeng tapt eller ett poeng vunnet?
Annonse
Ett poeng vunnet, helt klart.
Vi ga bort en ledelse på overtid, men sett ut ifra kampen helt greit med poengdeling, men selvfølgelig surt.
Eksamen med Ronaldo som oppgave
Endelig en skikkelig godbit som de fleste gledet seg til etter den positive opplevelsen mot Chelsea.
Ronaldo tilbake på Old Trafford i en kamp som betydde mye.
Det starta fryktelig svakt med 0-1 til pause og som til slutt også skulle bli sluttresultatet. Ikke så svakt vil nok mange si hvis vi tenker på resultatet og laget vi spilte mot, men måten det skjedde på er skremmende.
En første omgang vi har sett så altfor ofte denne sesongen. Fryktelig svakt med dårlig press, dårlige markeringer og fryktelig pasningsspill.
Vi løfta oss et par hakk i andre omgang. Mye bedre press på ballfører som medførte større og flere feil hos Juventus. Juventus så rett og slett slitne og ukomfortable ut, men vi så også slitne ut og det er merkelig at vi ikke prøver mer enn vi gjør.
Vi har flere gode brudd som vi kan utnytte og selv ikke når det er igjen bare fem minutter prøver vi, skremmende.
Her skulle vi bare ha bombardert bortelaget med mange innlegg og skudd, men det skjedde ikke. Dette er merkelig, her må det ha vært noe galt eller kanskje vi rett og slett var slitne vi også ….
En ting som ikke blir nevnt etter kampen mot Juventus er hvor dårlig Matic var. Helt forferdelig å se på.
Han slipper Dybala flere ganger og blir straffet for det på baklengsmålet. Han mister også ball hele tiden fordi han bruker for lang tid og ikke slår harde nok pasninger, rett og slett alt for dårlig. Mot Newcastle så vi det samme, han er ganske delaktig i begge baklengsmålene vi får i den kampen. Merkelig fra en av de som var våre beste menn forrige sesong. Dette håper jeg bedrer seg til resten av sesongen.
Annonse
Konklusjon etter kampene mot Chelsea og Juventus:
Mange spør seg om Mourinho er rett mann og mange legger skylden på han etter de kampene vi taper. Jeg mener at det blir feil å gi Mourinho fyken nå. Det er ikke tilfeldig at vi har gjort to så gode andre omganger mot Newcastle og Chelsea. Vi ser på Mourinho at han har lyst til dette og vi ser også på spillerne at de har fått tilbake troen og gløden igjen, noe som i hvert fall gleder meg.
Vi er nødt til å vise at den kampen mot Juventus bare var et engangstilfelle, ved å gjøre en god kamp på søndag mot Everton. En perfekt kamp til å vise både supportere og kritikere at vi er bedre enn vi har vist så langt denne sesongen og at prestasjonene mot Newcastle og Chelsea ikke var tilfeldig.
Har Mourinho funnet stopperparet sitt? Ja, det tror jeg. Smalling er fast på dette laget og er jevnt over solid. Lindelöf fikk en uventet mulighet mot Chelsea, som han gjennomførte helt greit. Mange så nok for seg at vi kunne trengt farta til Bailly mot Juventus, men fart har tydeligvis svensken også. Han stopper jo Ronaldo flere ganger og er Uniteds beste gjennom kampen. Han har en pasningsfot som Mourinho elsker og bra med fart også. Jeg tror han har spilt seg til fast plass med den oppvisningen mot Juventus.
Mourinho må hvile flere spillere nå på søndag. Vi får en hel uke med fri etter Evertonkampen, før vi skal til Bournemouth. Etter det skal vi igjen spille midtukekamp borte mot Juventus og fire dager etterpå Manchester – derby på Etihad. Da er det viktig å ikke pådra seg for mange slitasjeskader.
Hvilke spillere skal vi hvile på søndag da? Her kan det fort bli duket for Valencia i backrekka igjen visst han er skadefri. Kanskje Bailly skal avlaste en av stopperne også? Herrera og Fred inn på midten? Sanchez inn visst han er klar? Jeg prøver meg på en lagoppstilling: De Gea – Valencia – Smalling – Lindelöf – Shaw – Pogba – Herrera – Fred – Rashford – Lukaku – Sanchez.
Vi supportere har en oppgave som mange kanskje glemmer når det går imot. Det går imot noen ganger, men sånn er livet. Man kan ikke gi opp fordi. Da må man bare jobbe hardere. Vi supportere må slutte å legge all skyld på Jose Mourinho og heller støtte han og laget når det går imot. Det er viktig, for at de 11 som er utpå der skal prestere sitt beste. Nå må vi opp i ringa, både supportere og spillere. Vi har verdens beste og rikeste klubb og nå må vi vise det også.
For å svare på det jeg begynte med, sank skipet ditt nå Jose?
Mulig et hull til i baugen, men skipet og mannskapet er fortsatt intakt. Jeg siterer Nils Arne Eggen: its hope in hanging snore….
Supporterklubben er for supportere, og derfor ønsker United.no leserbrev som del av nettsiden. Takhøyden er stor, men vi forbeholder oss retten til å avgjøre hva som kommer på trykk og ikke. Det er også et krav at man argumenterer godt for det man mener, og du må tåle at andre kommenterer innlegget ditt. Leserbrev kan sendes til [email protected]. Oppgi fullt navn og helst alder, og fortell gjerne når, hvordan eller hvorfor du ble fan. Vi tar selvsagt også gjerne i mot reisebrev.