ManUtd.com har denne onsdagen lagt ut et intervju med Javier Hernandez, der den mexikanske spissen snakker om hva slags følelser han har for klubben, og hva det har betydd for han, å få sjansen til å spille på Old Trafford. Vi gjengir intervjuet på norsk her, og om du vil lese originalversjonen, finner du den her.
Det var ekstremt stort å finne ut at Manchester United ønsket å signere meg. Fotball betyr utrolig mye i hjemlandet mitt, og det å få gjøre hoppet av en klubb der, til en av de største klubbene i hele verden, det skjer bare ikke i Mexico.
– Det skjer bare ikke
Annonse
Den største spilleren der var nokr Hugo Sanchez, men han dro til Atletico Madrid før han gikk videre til Real Madrid, og Rafa Marquez var i AS Monaco før han gikk til Barcelona. Det at en spiller tar steget rett til en av de store klubbene, det skjer aldri. Derfor var det vanskelig å tro at det var sant. Jeg kan helt ærlig si at jeg ikke helt forstod at jeg var en United-spiller før jeg ble presentert for media på Old Trafford.
STORT: Javier Hernandez presenteres som United-spiller.
Før det, hadde jeg hatt telefonsamtaler med Sir Alex Ferguson, og forhandlingene var ferdiggjort. Det var så mye som skjedde på en gang, og jeg skjønte ikke helt hvor stort det egentlig var. Jeg klarte ikke å ta alt inn. Jeg reiste sammen med landslaget og spilte noen kamper for Mexico, og det tror jeg hjalp meg, for jeg kunne ikke ta inn over meg, de forventningene som er knyttet til en så stor overgang. Jeg klarte det ikke, for jeg kunne fortsatt ikke tro det.
Forstod det endelig
Etter å ha blitt presentert, så forstod jeg at jeg er en United-spiller. Før det, hadde Jim Lawlor, en speider for United, bedt meg om å ikke prate om overgangen, og familien min visste ingenting. Det hjalp meg å fokusere på landslaget, og ikke tenke så mye på det å være en spiller for Manchester United.
Men, jeg var så stolt over å skulle slutte meg til denne klubben, og jeg var så klar for å ta vare på den sjansen som klubben var i ferd med å gi meg. Det ønsket jeg å vise allerede fra den første treningen jeg hadde her.
Å finne seg til rette
Mange fortalte meg at jeg måtte bruke det første året på å finne meg til rette her, men jeg tenkte ikke på det. Jeg ville bevise at jeg var på samme nivå som de andre spillerne her, og jeg ønsket å bidra til at laget fortsatte å vinne kamper og trofeer.
Jeg husker fra presenteringen på Old Trafford, at jeg bare smilte. Det føltes som en stor prestasjon, fordi jeg visste hvor hardt jeg hadde jobbet, og hva dette kom til å bety for familien min. Etter så mye hard jobbing, så føltes det som en seier for både meg selv, og familien.
Annonse
En ære for familien
Jeg var umåtelig stolt over å signere for Manchester United fordi jeg hadde slitt veldig hardt for å komme hit. Jeg var fornøyd fordi tålmodigheten min endelig hadde betalt seg. Det er slik jeg liker å være både på og utenfor banen – å vise disse kvalitetene – fordi det er slik jeg vil være både som spiller og person. Alt dette er egenskaper som jeg har lært av familien min, så det var et stolt øyeblikk.
Det tok tid å vende seg til været, maten og måten vi trente på, alt som naturlig nok var annerledes fra det jeg kjente i Mexico. Men jeg kjente i både hodet og hjertet, at jeg ønsket mer enn å bare finne meg til rette. Jeg ville spille for United og bevise for hvert eneste år, at jeg kunne være i best mulig form, være best mulig trent, og vise hva slags fotballspiller og person jeg kunne være.
