Jávier Hernández har ikke fått allverdens tillit om man ser på antall spilleminutter denne sesongen, men har levert når han får fått sjansen, og scoret viktige mål mot Stoke i serien og Liverpool i Capital One Cup.
Meksikaneren er kjent for å være dødelig effektiv foran mål, og er alltid giftig når han beveger seg i motstanderens sekstenmeter. Raske, smarte bevegelser og gode avslutningsegenskaper har gjort Hernández til en skikkelig måltyv.
Enkelte hevder at Chicharito mangler noen basisferdigheter utover spissegenskapene sine, men meksikaneren sier selv at han gjør mer enn å score mål.
– Å score mål er den beste følelsen for en spiss. Jeg liker å spille gode pasninger eller gi en målgivende pasning også, man er nødt til å nyte de tingene på samme måte som det å score mål. Jeg spiller aldri kun for å score, og blir ikke frustrert om jeg ikke scorer på et par kamper, uttalte han til ManUtd.com.
Annonse
– Jeg tenker ikke at «nå er jeg nødt til å score», fordi jeg vet hvordan fotball er i blant. Så lenge laget vinner, er det det viktigste. Det er en del av jobben vår som spisser å score mål, men jeg trener på å spille kamper og nyte hver eneste pasning, bevegelse og assist, i tillegg til hvert eneste skudd og mål. Jeg prøver å oppleve alt det fotball kan gi deg på samme måte, forklarte han.
Det har blitt sagt at Jávier Hernández er skapt for å score mål, og at han rett og slett har det i seg. Er det instinktet eller ferdighetene som gjør Chicharito til den målgarantisten han er?
– Det er et vanskelig spørsmål. Noen ferdigheter kommer enklere til en, mens andre ting må man jobbe hardt for å forbedre. Jeg har alltid forsøkt å jobbe hardt. Det er ikke nødvendigvis slik at jeg ble født sånn – jeg kom hit for å trene og score mål. Alle spillerne i verden, inkludert spillere vi har her som Wayne [Rooney] og Robin [Van Persie], jobber hardt for å bli så gode som de kan.
Chicharito har en egen evne til å dukke opp akkurat der ballen havner.
United.no har tidligere sett på hvordan Hernández finner veien til nettmaskene, og i intervjuet på Manchester Uniteds offisielle hjemmeside går han i dybden på noen av scoringene sine.
Én-mot-én (Eks: Chelsea, mai 2011)
– Det handler om intuisjon. Jeg tenker ikke veldig mye over hva jeg skal gjøre, det bare faller naturlig. Da jeg mottok ballen tenkte jeg ikke «hva skal jeg gjøre nå?». Jeg bare så på ballen og keeperen og bestemte meg for til hvilken side jeg skulle skyte. Det er ikke som om når jeg setter meg ned her og sier at ‘jeg hadde den og den muligheten’, man må bare gjøre det man føler der og da. Man bestemmer seg på under ett sekund. Det er en veldig rask prosess. Jeg elsket den kampen – den var fenomenal for meg fordi jeg noterte meg for en scoring som hjalp oss å vinne tittelen.
Dødballer (Eks: Liverpool, september 2013)
Annonse
– Jeg liker å bevege meg mye fordi jeg ikke er den sterkeste eller høyeste spilleren, så jeg prøver å bevege meg rundt så jeg kan komme i en posisjon hvor jeg kan komme foran forsvarsspillerne. Denne typen mål handler om koordinasjon og timing også. Jeg så at Rooney skulle slå corneren, og jeg begynte å bevege meg. Heldigvis kom ballen til meg og jeg fant det rommet jeg trengte for å score.
Improvisasjon (Stoke, oktober 2010)
– Denne er interessant fordi jeg nok tenkte mer over denne enn jeg gjorde på de to foregående målene. Om jeg husker rett hadde vi en corner som ble tatt kort. Så kom innlegget over og jeg husker Vida headet på bakre stolpe. Da jeg så ballen komme mot ham løp jeg mot der jeg trodde at ballen ville havne. Den kom bak meg, men jeg tenkte at ‘jeg må heade denne’. Jeg var hundre prosent sikker på at jeg ville komme først på den. Jeg hadde jobbet litt med headinger gjennom hodetennis som vi spilte i Mexico, og jeg klarte å få kontakt med ballen, og jeg snudde meg rundt og så at den gikk inn. Det var et stort øyeblikk.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Headinger (Chelsea, mars 2013)
– Jeg tenkte ikke på farten eller presisjonen på headingen på dette målet. Jeg husker at jeg så keeperen komme mot meg, og jeg tenkte at jeg skulle prøve å heade den over ham fordi han var litt lengre ute enn han burde vært. Takknemlig nok gikk den inn.
Typiske måltyvscoringer (Wigan, januar 2013)
– Noen ganger er man heldig og ballen kommer til deg. På disse to målene sto jeg og håpet at ballen skulle havne hos meg, og så reagerte jeg. Noen ganger vet man at ballen kan komme til deg. På scoringen min mot Chelsea i 3-2-seieren beveget jeg meg mot ballen fordi jeg hadde en anelse om hvor den ville havne. Men mot Wigan kom ballen mot meg begge gangene på grunn av retningsforandringer. Hvert mål er ulikt. Noen må man tenke mer over, mens andre handler kun om intuisjon.