LESERBREV: – Vær saklige!

Jan-Erik ønsker seg mindre hetsing og mer respekt.

Publisert Sist oppdatert

Supporterklubben er for supportere, og derfor ønsker United.no å teste ut leserbrev som en ny del av nettsiden. Takhøyden er stor, men united.no forbeholder seg retten til å avgjøre hva som kommer på trykk og ikke. Det er også et krav om at man argumenterer godt for det man mener, og du må tåle at andre kommenterer innlegget ditt.

Leserbev kan sendes til [email protected], og du må også fortelle hvor lenge du har vært fan, hvorfor du ble fan, ha fullt navn og fortelle alderen din. De som kommer på trykk vil få beskjed om det før ting publiseres, og vær oppmerksom på at vi nok kun vil publisere ett leserbrev per dag. Send gjerne også reisebrev eller skildringer med bilder også. Det tar vi VELDIG GJERNE imot.

 

Av: Jan-Erik Hopland (42)

United supporter siden FA-cupfinalen 77

Don’t shoot the messenger…

Nok et tap for nok en middelmådig motstander, og diskusjonen er heftig og opphisset på sosiale media og på United.no. Karakteristikker som er bedre egnet i en film av Quentin Tarantino florerer. Jeg ønsker derfor å rette oppmerksomhet mot våre holdninger til de spillerne som Moyes rår over om dagen.

Mye er sagt og skrevet om Alex Ferguson sin siste farveltale til Old Trafford, spesielt hans;  «So your job now is to stand by our new manager. That is important». Det var imidlertid en ting han glemte å ta med i den setningen – han glemte å ta med «and his players».

På sosiale medier blir enkelte av våre spillere hetset og «verbally abused» på en måte som ikke egner seg på trykk noen steder. Jeg skal ikke påstå at jeg aldri har vært usaklig i noen av mine innlegg på sosiale media, men jeg blir overrasket over intensiteten i mishagsytringene. Ofte er også gallen rettet mot spillere som – i mangel på bedre ord – er legender. Case in point; Ryan Giggs.

Ryan Giggs - blant de beste på Wembley.
MESTERSKAPSGROSSIST – Ryan Giggs.

Ryan Giggs har siden han løftet FA Youth Cup som kaptein for «class of 92» vært en av grunnsteinene i Alex Ferguson sine United-lag, og siden 17-årsdagen sin har Ryan Giggs vært profesjonell fotballspiller for United. Siden debuten mot Everton i mars 1991 har han vunnet 13 ligatitler, 2 CL-titler, 4 FA-cuptitler og 4 Ligacuptitler. Han har i skrivende stund akslet den røde trøyen 959(!) ganger – 201 kamper mer enn Bobby Charlton – og scoret 168 mål for United. Dette er med andre ord en spiller som «ER» Manchester United.

Det gjør meg trist når jeg da leser usaklige mishagsytringer, nærmest rene personangrep, om en slik spiller. Det er uverdig og skulle være unødvendig. Vi bør alle respektere de spillerne som til en hver tid aksler den røde trøya.

Det er hevet over enhver tvil at det å få privilegiet å representere Manchester United er noe de aller fleste som livnærer seg på å spille fotball drømmer om. Det vil for meg da være implisitt at enhver som gjør det alltid vil gi alt de har i seg. Så er det jo også slik at det ikke alltid blir slik man ønsker, og noen dager er man bare ikke «på». Er det ikke da en managers jobb å identifisere disse delene som ikke fungerer og gjøre de nødvendige disposisjonene slik at maskineriet som helhet funker optimalt?

Jeg skal være den første til å innrømme at den stallen vi besitter i dag ikke er god nok, og selv en legende som Ryan Giggs har en «best by date» som man må forholde seg til. Etter all sannsynlighet så er vi nå tett opptil denne datoen i Giggs’ tilfelle. Men er det ikke da en managers plikt til å identifisere dette og iverksette tiltak? Giggs er levendegjøringen av profesjonalitet, han vil til enhver tid gi alt han evner og orker- «all he wants to do is to play!»

At det han har å gi ikke er tilstrekkelig lenger er ikke hans skyld – det er en del av en managers jobb å luke ut de som ikke presterer på et tilstrekkelig nivå.

Noe av det vanskeligste en gjør, uansett om det er en vanlig jobb eller som en del av et profesjonelt fotballag, er å ha nok selvinnsikt til selv å innse sine egne begrensninger. Paul Scholes gjorde det, men ble overtalt til å komme tilbake – med hell. Andre takler denne karrierens solnedgang med å melke de siste restene av beina i J-League eller andre mindre ligaer. Men kan man klandre dem for det? Er de dårligere mennesker av den grunn? Selvsagt ikke. Vi vil alle forsøke å optimalisere vårt potensial uansett hva det måtte være. Og det er akkurat det Ryan Giggs nå gjør. Jeg mener vi burde applaudere denne holdningen hos ham – ikke slå ned på den.

Man kan argumentere med at Fergie skulle sett dette og satt Ryan Giggs «på beite» og erstattet ham før han la opp. Men det er vanskelig å argumentere mot suksess. Manchester United med Ryan Giggs ble seriemester i fjor. Det er i særdeleshet når det butter i mot at spillerne som ikke presterer på et tilstrekkelig nivå står ut som såre tommeltotter.  Igjen, ansvaret for å gjøre noe med disse såre tomlene hviler ene og alene på managerens skuldre.

Det er også flere av spillerne i dagens stall som får som det flagrer i krinker og kroker på nettet. Ashley Young er en favoritthakkekylling. Personlig mener jeg at Ashley Young ikke holder nødvendig kvalitet for å rettferdiggjøre en plass på «mitt» lag, og han kan frustrere meg noe inn i hampen. Samtidig vil jeg anta at han yter det som er mulig hver eneste gang han spiller for United. Det er ikke hans skyld at han blir valgt ut til å starte eller bli byttet inn i en kamp. Det ansvaret hviler på David Moyes.

Tom Cleverley er en annen som også får unngjelde, men er det noen her som virkelig tror at Cleverley går utpå matta og velger å ikke gi alt? Han er rett og slett bare ikke god nok for øyeblikket. At han er «hardcoded» til ikke å slå ballen fremover er bare slik han er. Om det ikke passer må manageren iverksette tiltak. Det er i hvert fall ikke noen god grunn for å kalle ham alle «four letter words» vi kan.

Om du har kollegaer på jobb som ikke evner å levere det som kreves; skjeller du dem da ut etter alle kunstens regler? Nei, man gjør jo ikke det, og det bør vi holde oss for gode til å gjøre med våre representanter ute på banen også. For å bruke samme eksempel; dersom du har en hel avdeling som ikke er god nok. Hvem er det da som vanligvis er i alvorlig trøbbel? Er det alle de som ikke presterer, eller er det sjefen som har benyttet de ressursene han har blitt gitt feil? I rest my case!

sk
SHINJI KAGAWA – brukes i «feil» posisjon

Kagawa er en annen mye omtalt spiller. Han har ikke fått mye tillitt under Moyes, og når han har blitt brukt har han sjelden fått spille i den posisjonen han trives best i. Dette er en spiller som, før han kom til United, var en av de som lyste sterkest i Bundesliga. Han er nå marginalisert og gjort om til en «bit part player». Det underlige er at han ikke blir utsatt for samme hets som de forannevnte. Her er konsensus at det er Moyes som ikke gir ham tillit og nok spilletid i favorittposisjonen. Jeg er helt enig i dette, men jeg ser ikke helt distinksjonen mellom Kagawa og de andre. Uansett grunn til under par ytelse, det være seg feil posisjon, feil «skill set» eller alder, så er det til syvende og sist managerens ansvar å rettlede, coache eller avslutte samarbeidet.

Jeg vil derfor oppfordre alle til å la seg engasjere, provosere og si sin mening, men la oss holde diskusjonen på et saklig nivå og prøve å unngå personangrep. Det blir en bedre og mer rettet diskusjon av det.

Keep the red flag flying high!

Powered by Labrador CMS