Supporterklubben er for supportere, og derfor ønsker United.no å teste ut leserbrev som en ny del av nettsiden. Takhøyden er stor, men united.no forbeholder seg retten til å avgjøre hva som kommer på trykk og ikke. Det er også et krav at man argumenterer godt for det man mener, og du må tåle at andre kommenterer innlegget ditt.
Leserbrev kan sendes til[email protected]. Du må oppgi fullt navn og alder, og fortelle hvor lenge du har vært fan. Du må også fortelle hvorfor eller hvordan det skjedde. Send gjerne også reisebrev eller skildringer med bilder. Det tar vi VELDIG GJERNE imot.
Av: Jan-Erik Hopland (42)
Annonse
Etter den begredelige forestillingen i CL mot Olympiakos var det utrolig deilig med 3 kritisk viktige poeng mot West Brom i helgen. Det var framgang å spore over stort sett hele linjen, men kan vi friskmeldes av den grunn? Jeg tror ikke det.
Sosiale media har i tiden etter seieren på The Hawthornes vært preget av Pro-Moyes leiren. Felles for «alle» som har postet ting, inkludert media, er at United fremstod som mye bedre enn ved tidligere outings. Men, var det egentlig så mye bedre enn det vi har blitt vant med denne sesongen?
JUBEL: Jones hopper av glede etter 1-0-scoringen.
På lørdag spilte vi mot ett av bunnlagene i Premier League. På de siste 8 kampene i PL har West Brom innkassert 7 av 24 mulige poeng og scoret 9 mål. De har riktignok klart uavgjort hjemme mot Chelsea og Liverpool, det står for så vidt respekt av det. Uavhengig av disse resultatene; det er ikke en gigant i fotballmessig henseende vi snakker om. Det er en motstander som vi uansett skal slå.
Siden Premier League ble startet har vi aldri tapt borte mot West Brom, og kun ved en anledning har vi måtte avgi poeng; i 5-5 kampen i fjor som tilfeldigvis også var Sir Alex sin siste kamp i førersetet. På de 8 bortemøtene vi har spilt mot West Brom i PL har vi en positiv målforskjell på 16 mål. Det er faktisk 5 mål mer enn vi har klart å produsere på like mange møter på hjemmebane.
Jeg vil derfor driste meg til å si at dette var som forventet. Verken mer eller mindre. Når det er sagt så er det jo slik at om en holder på å sulte i hjel, så smaker jo en tørr Marie kjeks utrolig bra! Det er bare det at etter den tiende pakken er det ikke fullt så stas lenger. Det blir litt det samme som skjedde på lørdag; vi var så langt nede etter den greske tragedien at jeg er redd vi legger altfor mye i denne kampen. Den absolutte forskjellen i kvalitet blender oss fra de problemene som fortsatt er der.
West Bromwich hadde ca. 45 % posession, mens United fikk ha ballen i fred i 55 % av de drøye 90 minuttene kampen varte. På denne tiden evnet United å sende avgårde 380 pasninger hvorav 126 (33 %) var i den angripende tredjedelen av banen. West Brom på sin side maktet å få avgårde 284 pasninger, hvorav 156 (55 %) var i den angripende tredjedelen av banen. Basert på dette angrepsspillet klarte begge å produsere 14 avslutninger. United klarte å få 5 av disse on target hvorav tre, som kjent, gikk inn. De resterende 9 ble enten blokkert eller gikk utenfor rammen. West Brom hadde til sammenligning tre avslutninger on target.
Vi har blitt vant til å styre kamper på Old Trafford, samt at motstanderne legger seg ganske lavt og venter på kontringsmuligheter. Om vi ligger høyt i presset – uten å få avslutninger på angrepene våre – vil sannsynligheten være høy for at vi får overganger i mot oss når motstander enkelt klarerer de dårlige innleggene våre. Derimot, om vi får avsluttet innleggene vil vi nok få tid til å komme i balanse bakover igjen. Det er derfor innlegg, etter min oppfatning, er en dårlig løsning. For å bruke Barcelona som eksempel – du kan ikke angripe dem når du ikke får tak i ballen. Om vi til stadighet gir fra oss ballen på grunn av laber kvalitet på innlegg, så får vi også flere angrep imot oss.
Annonse
Med så mange innlegg ville jeg også forventet å se flere avslutninger på mål. Min konklusjon er fortsatt at taktikken med å lempe ballen inn, mer eller mindre på måfå uten en klar adresse, er bortkastet tid og ressurser. Kvaliteten på innleggene er også tidvis elendig. Jones’ mål understreker dette. Istedenfor å lompe ballen i en kurve inn i (og sannsynligvis forbi) boksen, var det et «rettet skudd» mot panna til Jones – som fungerte mer som et vant i billiard – som ble styrt i kassen. Vakkert og effektivt.
Det jeg ble mest positivt overrasket over på lørdag var det siste målet. Det var en vintage United scoring. West Brom ble totalt utspilt og Welbeck hadde en enkel jobb med å sitte ballen trygt i nettet bak vår gamle reservekeeper. Jeg er ganske sikker på at vi hadde større prosentvis uttelling på dette og lignende angrep på lørdag, enn vi hadde på innleggene. I tillegg er det så uendelig mye vakrere å se på! Tredje målet var det absolutte høydepunkt i kampen, og jeg håper vi får se mer av slikt spill på søndag mot et relativt ruskete Liverpool forsvar – da tror jeg det kan bli morsomt!
Tredje målet er derfor det jeg velger å ta med meg fra kampen resten var i større eller mindre grad, mye av det samme – bare mot en dårlig motstander……..
