Supporterklubben er for supportere, og derfor ønsker united.no leserbrev til nettsiden. Takhøyden er stor, men vi forbeholder oss retten til å avgjøre hva som kommer på trykk. Det er et krav at man argumenterer godt og tåler kommentarer på innlegget. Send leserbrev til [email protected]. Oppgi fullt navn og alder, og fortell hvor lenge du har vært fan. Fortell også hvorfor eller hvordan det skjedde. Send gjerne også reisebrev eller skildringer med bilder. Det tar vi VELDIG GJERNE imot.
Leserbrevet denne gangen kommer fra Jan-Erik Hopland (43), som presenterer seg slik:
– Unitedsupporter siden FA-cupfinalen ’77, da vi stoppet Liverpool fra å vinne en historisk treble. Den æren forbeholdt vi jo som kjent til oss selv!
Her om dagen så jeg et innlegg på Red Army Oslo sin side på Fjasboken, hvor det ganske sterkt ble hevdet at en aldri skulle ikle seg et såkalt «half´n´half-scarf». Begrunnelsen for dette var i utgangspunktet at man ved å gjøre det «støttet» motstanderlaget 50%! «Diskusjonen» utartet seg en smule og påstander om at det bare er «turister» som kjøpte slike skjerf og at «alle ler av dem som kjøper skjerf» ble fremmet. Jeg regner da med at det ikke er en «ha, ha, så morsom du er med det skjerfet på»-latter, men mer en «ha,ha, jeg ser ned på deg og jeg er bedre enn deg»-latter vi her snakker om. For de uinnvidde er «half’n’half scarf» – også omtalt som «match day scarf» – et skjerf hvor halve skjerfet er preget av United-farger, mens andre halvdel er preget av motstanderens farger. Gjerne med dato for oppgjøret vevd inn i skjerfet.
Er «Scarfies» mindre verdt som supportere?
Nå skal jeg – med en gang – komme ut av skapet med alle mine skjerf og innrømme at jeg kjøper skjerf hver gang jeg er på kamp i England. Jeg synes det er et greit minne fra kampene jeg har vært på, det henger endog 2 på kontoret. Ett fra CL-finalen i Moskva og ett fra LC-finalen på Wembley. Er alltid en god start på arbeidsdagen å se dem henge der. Felles for alle mishagsytringene mot dem som kjøper skjerf var en holdning som gikk på at de som ikke kjøper skjerf var mer «ekte» supportere enn dem som kjøper. Det var en klar «ekte supporter» vs «turistsupporter»-retorikk som preget debatten. Dette fikk meg til å trekke på smilebåndet, og jeg tenkte «kan virkelig et skjerf ha så mye makt?». Å si at en heier 50% på motstanderlaget fordi man har et skjerf med en farge, navn og dato på, er for meg like tåpelig som å si at en som tipper på uavgjort i en United-kamp heier 50/50 på lagene som spiller. Og hva med oss «anorakker» som i tillegg kjøper program? Der står jo både motstandernavnet, og det kan til og med være bilde av en av motstanderens spillere på coveret. Heier jeg da 50% på motstanderlaget? Er jeg en dårligere supporter enn deg som ikke kjøper program? Selvsagt ikke.
Noen skjerf er likere enn andre
Noen debattanter fremmet også ideen om at noen skjerf var i orden, mens andre ikke er det. For eksempel ville et «matchday scarf» fra United v Bayern München i CL være helt innafor, mens et skjerf fra en PL-kamp mot Liverpool ville være langt utenfor. Med andre ord så var tesen at vi lever i George Orwell sin verden hvor «noen griser er likere enn andre griser». Denne tesen faller på sin egen urimelighet etter min oppfatning. Kanskje det bare er så enkelt at et skjerf bare er et skjerf? Uavhengig av farger og bokstaver.
Den engelske fotballkulturen
Annonse
«Half’n’half» – her United v QPR
Det var også noen som hevdet at det ikke er en del av «engelsk fotballkultur» å kjøpe skjerf. Virkelig? I følge Wikipedia kan en enkel definisjon av kultur være at kultur består av fem deler: Holdninger, sedvaner, ferdigheter, kunnskaper og ting. Det er godt mulig at «half´n´half skjerf» er et relativt nytt fenomen, men skjerf har «alltid» vært en del av engelsk fotballkultur. Eneste forskjellen her er at det nå har kommet en ny farge, dato og navn på. Er det virkelig så mye å bry seg om?
Og om en virkelig vil diskutere engelsk fotballkultur, så har det heller ikke vært en del av engelsk fotballkultur at det kommer titusentalls utlendinger fra fjern og nær til engelske tribuner til hver eneste kamp, men det har blitt det i de senere år – særlig etter PL ble dannet. Det er ikke alle som er overbegeistret for det heller, men det er like fullt en del av den engelske fotballkulturen i dag.
Jeg opplever veldig ofte at når man snakker om engelsk fotballkultur så er man opptatt av hvordan denne kulturen var før, og det er også mye av det som var fremtredenen da vi nå oppsøker. Men engelsk fotballkultur – enten du liker det eller ikke – er i stadig endring. Noen endringer passer med vår oppfatning av hva kulturen skal bestå av, og andre gjør det ikke. Det blir likefullt en del av kulturen. På godt og vondt er det hver og en av oss som er delaktige i å definere innholdet i kulturen.
Min er større en din….
Jeg synes det er en tiltakende tendens til at vi United supportere stadig oftere blir veldig navlebeskuende og skal på død og liv «bevise» at vår dedikasjon, oppofrelse og genuinitet av supporten til Manchester United er «bedre» enn andres. Dette gir seg utslag i slike «debatter» som vi nå så på Fjasboken. Men, er det viktig? Kan vi ikke alle la hver og en av oss støtte United på den måten vi finner for godt? Noen bygger «megastore» i utleieleiligheten i kjelleren, mens andre nøyer seg med et Sumo abonnement. Hvem er vi som bestemmer at den enes støtte er «bedre» enn den andres? Må det være en «rett» og en «gal» måte å støtte United på? Jeg mener at vi som gruppe bør ha stor nok takhøyde til at det er plass til alle varianter. Det gir en mer levende supporter kultur og vil på lang sikt gi hyggeligere samvær oss i mellom. Det vi absolutt må unngå er at vi får en «kultur-elite» som skal definere hva en United supporter skal være. I følge manutd.com finnes det nå 50 millioner mennesker som har «likt» Facebook-siden deres. Det gir rom for 50 millioner forskjellige måter å vise sin støtte til United på. Det synes jeg er en spennende tanke.
Den andre siden av medaljen?
I oktober 2011 skrev Andy Mitten et innlegg på Manchester Evening News sine websider hvor han gikk hardt ut mot half´n´half-skjerf. Han sa blant annet; «The popularity of such scarves is a sign of the times. The biggest games in the Premier League have become tourist attractions, with fans coming from far and wide and paying a fortune for their match tickets.» I dette utsagnet tror jeg kilden til apatien mot half’n’half skjerf har sitt utspring blant «urinnvånerne» på Old Trafford. Siden innføringen av the Premier League har de som tidligere hadde Old Trafford mer for seg selv i stadig større grad blitt utkonkurrert av pengesterke perifere (i geografisk forstand) supportere. Dette har selvsagt hatt en enorm påvirkning både på kostnaden ved å følge United, og på opplevelsen for de som valfarter hit. Jeg tror «half´n´half»-skjerfene er en «convenient scapegoat» for en mer dyptliggende aversjon mot den veien engelsk fotball har gått de siste 20+ årene.
Jeg – en turist?
Annonse
Mye av retorikken nevnt over var knytt opp mot dette med å være en såkalt «turist». Er det bare meg som ser ironien i at nordmenn som sitter hjemme i Oslo eller andre steder, og som i større eller mindre grad drar til England for å se sitt kjære United spille hjemme eller borte, kaller andre likesinnede for «turister»? Mener de egentlig ikke da at de er «bedre» supportere enn andre fordi de ikke kjøper et skjerf? Til det må jeg bare si; Bah humbugh! Det er klart at jeg er like god eller like dårlig supporter om jeg kjøper et minne fra en opplevelse eller ikke. Det har absolutt ingenting med min dedikasjon til United å gjøre.
Forøvrig er definisjonen på en turist «En som reiser for hyggens skyld.» I det perspektivet er vel alle de ca 75.000 på tribunene på Old Trafford turister. Med dette i minnet er det helt i orden for meg å fortsette å være en syngende turist på mine turer til Manchester – der jeg bruker 5 av mine hardt opptjente pund på et skjerf på vei inn på Old Trafford……..
