Supporterklubben er for supportere, og derfor ønsker United.no å teste ut leserbrev som en ny del av nettsiden. Takhøyden er stor, men united.no forbeholder seg retten til å avgjøre hva som kommer på trykk og ikke. Det er også et krav at man argumenterer godt for det man mener, og du må tåle at andre kommenterer innlegget ditt.
Leserbrev kan sendes til [email protected]. Du må oppgi fullt navn og alder, og fortelle hvor lenge du har vært fan. Du må også fortelle hvorfor eller hvordan det skjedde
Send gjerne også reisebrev eller skildringer med bilder. Det tar vi VELDIG GJERNE imot.
Er vi et kjøpelag, eller er vi i ferd med å bli det?
Av: Jan-Erik Hopland (42)
Hva er et kjøpelag?
I helgen hadde Dommer Mike Dean fortsatt fløyta i munnen i det «silly season» atter en gang ble sparket i gang i England. Ballen var sågar knapt sluttet å rulle på St Mary’s Stadium før de første rapportene om at United etter sigende har lagt inn et bud på 27 MGBP for Luke Shaw ble allment kjent. Om jungeltelegrafen har rett vil dette, i følge United.no, gjøre Shaw til tidenes dyreste tenåring i England.
Nå er det vel ingen som vil argumentere mot påstanden om at United trenger å tilføre stallen nytt blod. Enkelte jeg har snakket med hevder at United ikke bare trenger nytt blod, men at det er mer snakk om at klubben vår lider av langt fremskredet årelating. Kaptein Vidic har allerede pakket snippsekken, mens Giggs teller på knappene og har satt The Clash; «should I stay, or should I go» på repeat i ITunes. I tillegg er fremtiden til spillere som Cleverley, Nani, Evra og Rio med flere høyst usikker. Sannsynligheten for at nye spillere vil signere for United denne sommeren er derfor svært høy.
Med dette i bakhodet begynte jeg å fundere på begrepet «Kjøpelag». Vi har i lang tid slått oss på brystet og påstått hardnakket at vi «i hvert fall ikke er noe kjøpelag!», men kan vi så bombastisk hevde det?
Det er vanskelig å definere hva et «kjøpelag» faktisk er, men jeg tror det er en rekke faktorer som spiller inn. Jeg tror dette er hovedelementene som er med på å avgjøre hvorvidt et lag er et «kjøpelag».
- hvor mye penger som investeres,
- hvor fort pengene brukes,
- hvordan kjøpene finansieres,
- hvor umiddelbart suksessen kommer,
- antall kjøp pr sesong og
- hvor mange «egenutviklede» spillere som hentes opp
Det er sluttsummen på kassalappen som teller
Faktum er at alle lag bruker penger for å knytte til seg spillere. Så i det perspektivet er alle klubbene i PL «kjøpelag». Debatten handler derfor i stor grad om hvor mye penger det er ok å bruke og hvor mye som ikke er ok. I følge transferleague.co.uk har topp 6 klubbene siden 1992 gjennomsnittlig netto investert per sesong (netto investering = Kjøp – Salg);
- Chelsea 29,4 MGBP
- City 26,0 MGBP
- United 13,4 MGBP
- Liverpool 13,1 MGBP
- Spurs 7,2 MGBP
- Arsenal 2,9 MGBP
Disse tallene viser hvor stor forskjellen er mellom lagene i toppen av Premier League, men lyver nok noe ettersom både United, Liverpool og Arsenal har solgt og tjent store beløp på spillersalg. United har f.eks. solgt Beckham og Ronaldo, mens Liverpool gjorde det relativt bra på Torres salget. Arsenal og Wenger har også vist seg kløktige på overgangsmarkedet og har minimale netto utlegg for spillerkjøp, men de kjøper relativt sett mange spillere.
Dersom man tar utgangspunkt i brutto kjøp ser det slik ut;
- Chelsea 43,2 MGBP
- City 36,7 MGBP
- Liverpool 29,6 MGBP
- United 27,9 MGBP
- Spurs 26,2 MGBP
- Arsenal 19,8 MGBP
Jeg vet ikke hvor nøyaktig disse tallene er, men de gir nok en god pekepinn på hvordan det finansielle styrkeforholdet er mellom de store klubbene i England.
Det har versert historier på nettet om at den som eventuelt skal få ta over skuta på Old Trafford skal få en krigskasse på 200 MGBP å handle for. Dersom det er tilfellet vil den løpende gjennomsnittlige årlige investeringen for United siden PL startet gå fra 27,9 MGBP til 35,4 MGBP. Dermed vil vi i snitt pr sesong siden starten av PL bare ligge «fattige» 1,3 MGBP bak City (forutsatt at de bruker 36,7 MGBP i 2014/15 sesongen).
Spørsmålet blir dermed; «Hvor lite kan en klubb investere hvert år for å unngå «kjøpelag» stempelet? Er 27 innafor, mens 35 er for mye?
Svidde hull i lommene
Tallene over tar for seg en periode på 22 år med investeringer. Det kan derfor være interessant å se på hva har skjedd i United, Chelsea og City før og etter endringene på eiersiden.
Abramovic tok over Chelsea i 03/04 sesongen. Før overtagelsen brukte Chelsea 5,7 MGBP (netto) per sesong. I tiden etter er netto investering økt til 64,2 MGBP (netto) per sesong.
I den blå delen av Manchester investerte man 3,5 MGBP (netto) pr sesong i stallen før araberne tok over. I tiden etter har netto investeringene per sesong økt til 74,7 MGBP (netto) per sesong.
United, på sin side, investerte 9,6 MGBP (netto) i stallen per sesong før Glazers og har i tiden etter overtagelsen i 2005 investert 21,3 MGBP (netto) per sesong.
Etter at Henry tok over Liverpool i oktober 2010 har scouserne økt de årlige netto investeringene fra ca 9 MGBP til 39,8 MGBP.
Felles for alle er at kjøpelysten ikke akkurat har stilnet etter eierskifter, og igjen er da spørsmålet hvor går grensen i utleggene? Når er det en tipper over til å bli et «kjøpelag»?
Du vet ikke hvor de har vært
Mye av kritikken som rettes mot City og Chelsea er basert på at de ikke har «tjent» pengene på egen drift, at klubbene har blitt transformert fra tradisjonsrike klubber til «leketøy» for rike onkler med bunnløse lommer. Jeg er for så vidt enig i at det er mindre «ærefult» å få «gratis» penger fra rike onkler enn det er i å hente pengene over egen drift. Men, når det er sagt så er kontantstrømmen United får fra telefonselskaper, kortselskaper, potetgull produsenter og andre offisielle samarbeidspartner i prinsippet det samme. Det er «gratis» penger fra personer eller selskaper som vil assosieres med merkevaren United. De oppnår det samme enten det er Abramovic eller Mr. Potato – de får sole seg i glansen fra store klubber.
Flash Gordon
Hvor raskt klubben får «retur on investment» er nok det som veier tyngst når en skal gjøre seg opp en mening om hvorvidt en klubb er et «kjøpelag» eller ikke. Chelsea ble overtatt av Abramovic i juni 2003 hvorpå han pøste på med cash. I 2004/05 vant Chelsea ligaen. City på sin side ble overtatt av Abu Dahbi United Group den 1. september 2008. De fulgte samme oppskrift som Abramovic, og i mai 2011 vant de FA cupen. I 2011/12 stjal de ligatittelen fra oss med et mål på overtid i den 38 ligarunden. På grunn av kombinasjonen av hvem, hvor mye og hvor raskt befestet dermed både Chelsea og City sin status som «kjøpelag».
I dette perspektivet er ikke United et «kjøpelag». Sir Alex jobbet knallhardt og lenge for å bygge de lagene han har rådd over. Kombinasjonen av home grown players, kjøp av fremadstormende unge talenter og etablerte stjerner sørget for at grunnlaget for suksess ble bygget nøye og omtenksomt. Sir Alex’s lag hadde en grunnstamme og en utvikling som sikret en stabil «retur non investment». Etter den siste tids spekulasjoner om investeringer i 100-200 MGBP klassen, så er det ikke lenger så lett å hevde at vi ikke er på vei til å bli et «kjøpelag» – også etter dette kriteriet.
Hvor mange trenger du?
Hvor mange transfers en klubb gjør er etter min oppfatning det som har minst betydning i forhold til hvor raske man er til å hente fram «kjøpelag» stempelet. Antall transfers er mer styrt av behov for utskiftninger for alder, skader og andre forhold og er et dynamisk behov. Når det er sagt så bidro det nok til at både Chelsea og City fikk sine medlemskort i «kjøpelag»-klubben.
Siden Sheik «Ben Redik Fy Fasan» tok over the Council house har City i snitt signert 8 nye spillere hver sesong. Det samme har Chelsea gjort. Til sammenligning har United, siden PL startet i 1992, i snitt signert 4,5 nye spillere hver sesong.
Med så mange signeringer hver sesong som City og Chelsea har gjort er det klart at det bidrar til å definere dem som «kjøpelag».
Se hva jeg lagde!
Siden The Busby Babes regjerte har United vært kjent for å signere unge spillere, utvikle og forme dem til førstelagsspillere. Nærmest til enhver tid er det spillere i stallen som kan kalles egenutviklede spillere. Er det slik i f.eks City? Nei, ifølge vår egen Lars Morten Olsen som i 2010 sa til Nettavisen at;
«Det er én ting Manchester City ikke kan kjøpe, og det er troverdighet. City har et klart stempel som kjøpelag. Så får vi se om de klarer å produsere en rekke gode spillere på egen hånd som holder nivået. Slik som United har gjort. Det gjenstår fortsatt å se om de makter å satse på egne spillere eller etter hvert kun en fet lommebok.»
Denne uttalelsen vekket sterke følelser hos Ole Fuglestad som er pressekontakt for City i Norge. Han mener det er historieløst av motstanderfans å påstå at City ikke har utviklet egne spillere, og enda verre å kalle City et «kjøpelag». Han hostet så opp en liste fra Wikipedia hvor det fremkommer at City har fostret fram en rekke spillere fra egne rekker. Av disse er vel Daniel Sturridge den som har størst gjenkjenningskraft. Han ble hentet inn da han var 14 og var der i ca 6 år før han ble solgt til Chelsea. I Chelsea er det for øvrig John Terry som er den mest berømte som har kommet fra egne rekker i dagens stall.
Eksemplene viser at det gror også i akademiene til våre rivaler, men så er spørsmålet hvor mange roser må det springe opp blant ugresset for at det skal være nok tilsig inn i egne rekker? Det er åpenbart at jo bedre førstelaget er, jo trangere blir nåløyet.
In summary
Basert på det overstående vil jeg legge hodet på blokka og driste meg til å påstå at alle lagene i Premier League er «kjøpelag». Forskjellen mellom dem er kun tilgjengeligheten på midler, og hvor høy omløpshastigheten er på kontantbeholdningen. Noen har tilsynelatende uendelige ressurser, mens andre må snu på hvert pund for å få kabalen til å gå opp. Likevel, i større eller mindre grad, er alle lagene «kjøpelag».
Så, kommer derfor etiketten «kjøpelag» delvis fra misunnelse? Er kjernen her at betegnelsen blir gitt til ett lag som på en eller annen måte har «fått noe gratis»? De lagene som i dag blir først og fremst omtalt som «kjøpelag» er Chelsea og City. Grunnen til dette er kanskje at de begge har «vunnet i Lotto», de har fått en rik onkel som har pøst på med penger – og resultatene har nødvendigvis kommet. Er det da en opplevelse av at de har gjort det på «feil» måte som gir dem betegnelsen? Jeg tror vi her er i kjernen av problemet; om du investerer «for mye» og får suksess for fort så er man tydeligvis pr definisjon et «kjøpelag».
Men er så vi et «kjøpelag»? Ja det vil jeg hevde, men vi er en annen type «kjøpelag». Vi setter tæring etter næring, bygger for fremtiden og forventer ikke «instant satisfaction» på samme måte som våre rivaler gjør, og om jeg får velge så foretrekker jeg vår forretningsmodell – any day of the week and twice on Sundays!
Lykke til i Silly Season, så får vi se hvordan stallen ser ut – og hvor mye den koster – den 16. august.
Keep the red flag flying high!
