– Pogba ville vært en god karakter i en krimroman

Det er ikke få som med stor misunnelse har fortalt Jackson at han har drømmejobben som får dekke Manchester United hver eneste dag.

Men det er ingen enkel drømmejobb.

I alle fall ikke når du skal skrive en roman på si, og sjonglere tanker om Paul Pogba og politikjeltringen Frederick Street.

United.no møtte Jackson ved et ledig øyeblikk i Bern, mens José Mourinho fortsatt var manager.

Dagens første pressekonferanse var over. Om en times tid var det United-managerens tur.

– I begynnelsen av 20-årene tenkte jeg at det var skjønnlitteratur jeg skulle drive med. Men det har tatt meg alle disse årene, fortalte Jackson, eller Jamie Paradise, som er forfatternavnet.

– Jeg må ha skrevet et tosifret antall romaner. Mange av dem var så dårlige at det var flaut å lese dem.

Men så sa det plutselig «klikk». For noen måneder siden sto «Night Time Cool» i butikkhyllene.

Politi og røver

Krimromanen handler om den bryske og suspekte politidetektiven Frederick Street og sønnen hans, Elvis, som finner sin far til sengs med kjæresten. Det sparker i gang en kamp mellom far og sønn, med House-miljøet som bakteppe.

– Det er ganske sprøtt hvor godt den har blitt tatt imot.

– Hvorfor har den blitt godt tatt imot tror du?

– Fordi den er god! svarer Jackson med et stort glis.

500 ord om dagen

At fotball og skjønnlitteratur kan gå hånd i hånd er Nick Hornby et godt eksempel på.

Likevel er det litt bakvendt at en fotballjournalist skal skrive romaner.

Det skal det liksom ikke være tid til.

Og hvordan girer du om fra en intens pressekonferanse med Mourinho med høyt tempo og kort deadline til en kreativ skriveøkt om krigføringen i Street-familien der tanker og ideer må sorteres ned til hver minste detalj?

– Jeg har lært meg å gå inn og ut av de to verdenene. Jeg skjønte raskt at det er mye lettere å skrive en roman hvis du skriver litt hver eneste dag i stedet for å kjøre lange økter. Så jeg har en regel om at jeg skal skrive 500 ord hver eneste dag.

– I denne jobben har jeg ofte 10-15 minutter til overs nå og da. Dessuten er det litt som musikk. De beste ideene dukker opp når du minst venter det.

– Kan aldri få nok drama

Dette er dessuten ikke noe Jackson ser på som et sideprosjekt.

– Jeg løper hver eneste dag fordi det gir meg energi. På samme måte lader jeg batteriene når jeg skriver på en roman. Så det er en måte å rømme fra det som skjer i jobben en gang i blant. Det verste som kunne skjedd meg er at jeg hadde blitt nektet å skrive skjønnlitteratur.

– Får du ikke din dose med drama på Old Trafford?

– Jeg kan aldri få nok drama. Det er derfor denne jobben er så fantastisk. Men det er noe fengslende med fiksjon fordi alt er fantasi. Det finnes ingen grenser for hva som kan skje.

– Jeg kan ikke komme på en bedre jobb i fotballjournalistikken enn å dekke United, i tillegg til at jeg også dekker City, så jeg er heldig. Jeg er ganske vant til å jobbe med eksklusive personligheter og sterke følelser.

Mourinho-krangel

Så det betyr kanskje at noen av karakterene er inspirert av dem Jackson skriver om i Guardian til daglig?

Romanen inneholder riktignok få fotballreferanser, men Jackson lar seg rive med når vi spør om det er United-spillere eller -managere som kunne vært gode karakterer i en krimroman.

– David de Gea ville vært en kul type. Zlatan Ibrahimovic var ganske fargerik da han var her.

– Helt eller skurk?

– Skurkene er ofte mine helter faktisk. Du kan si at han er arrogant, men han har gjort seg fortjent til det, samtidig som han har et glimt i øyet og er ganske leken i måten han uttrykker seg på. Frederick i boka er litt som det. Paul Pogba og Wayne Rooney hadde også vært gode karakterer.

– Mourinho ville vært en briljant karakter. Han er et geni jeg virkelig har sansen for. Vi hadde jo en liten disputt etter Spurs-kampen. Jeg vet ikke engang om han husker at det var meg, men jeg tror uansett at han aldri ville brukt det mot meg.

Episoden Jackson referer til er den oppsiktsvekkende talen til Mourinho etter 0-3-tapet for Tottenham, da portugiseren krevde respekt på pressekonferansen.

Det utløsende spørsmålet kom fra Guardian-journalisten.

– Jeg klandrer ham på ingen måte. Han hadde akkurat tapt og forsvarte seg selv og laget sitt.

Så gjenstår det å se om det dukker opp en arrogant portugiser i oppfølgeren til «Night Time Cool».

Den er i alle fall på vei.

Jamie Jackson trenger bare noen ti-minuttere til mellom slagene på Old Trafford.