Istanbul Basaksehir blir et nytt bekjentskap for Uniteds del, men det er ikke det første tyrkiske laget United møter.
United har i alt spilt 16 kamper mot tyrkisk motstand, og har totalt sett vunnet halvparten av kampene.
Disse tellende kampene har vi spilt:
1993: United 3-3 Galatasaray
1993: Galatasaray 0-0 United
1994: Galatasaray 0-0 United
1994: United 4-0 Galatasaray
1996: Fenerbahçe 0-2 United
1996: United 0-1 Fenerbahçe
2004: United 6-2 Fenerbahçe
2004: Fenerbahçe 3-0 United
2009: Besiktas 0-1 United
2009: United 0-1 Besiktas
2010: United 1-0 Bursaspor
2010: Bursaspor 0-3 United
2012: United 1-0 Galatasaray
2012: Galatasaray 1-0 United
2016: United 4-1 Fenerbahçe
2016: Fenerbahçe 2-1 United
Annonse
Vi har altså tapt de siste to gangene vi har reist til Tyrkia, under henholdsvis Sir Alex Ferguson og José Mourinho.
Noen av kampene over er ganske minneverdige – dessverre noen av dem av feil grunner for Uniteds del.
Under har vi listet opp de tre mest minneverdige (i kronologisk rekkefølge) oppgjørene mot tyrkisk motstand.
Kampene vi tar med inneholder slutten på en æra og en drømmedebut – men også drapstrusler, politivold og mulige bestikkelser.
1993: Galatasaray 0-0 United
Hva gjør en 0-0-kamp her, spør du?
Jo, det er faktisk en av kampene mange forbinder med Uniteds bortekamper mot tyrkisk motstand, og om en spør spillerne som var involvert, så vil definitivt de huske det.
På publiseringsdatoen av denne artikkelen, 3. november 2020, er det nøyaktig 27 år siden kampen. Den ble nemlig spilt 3. november 1993.
Annonse
Vi velger å bruke tekst fra historieseksjonen på united.no for å fortelle historien om alt som skjedde rundt kampen, så resten av teksten om denne kampen er lånt derfra:
Allerede før avreisen fra Manchester fikk man forvarsler om temperaturen i Bosporus-regionen. Det haglet med trusler, til og med drapstrusler, i første rekke rettet mot keeper Peter Schmeichel. Det var prisen for at dansken hadde «tatt seg av» en tyrker som stormet banen under klubbenes første møte. Ved ankomsten til Atatürk flyplass ventet opphissete Galatasaray-fans og ønsket United «Velkommen til helvete». Heldigvis nøyde mottakelseskomitéen seg med tilrop, men et helvete skulle det like fullt bli.
I trykk-kokeren på Ali Sami Yen Stadion gikk det som fryktet. United maktet ikke å finne nettmaskene, og dermed ebbet et lite severdig oppgjør ut med 0-0.
Men dramaet var slett ikke over.
Ved kampslutt ble spillerne nærmest jaget av banen, og da Eric Cantona ville vite hva som sto på, ble han belønnet med rødt kort av den sveitsiske dommerenKurt Rothlisberger. Samtidig fikk Bryan Robson erfare hvordan det kjennes å bli banket av tyrkiske politibøller utstyrt med formålstjenlige politikøller.
Etter kampen på Ali Sami Yen sa Eric Cantona rett ut at han var sikker på at dommeren var bestukket. 17 år senere, i 2010, fikk han støtte i dette synet av den tyrkiske sportskommentatoren og tidligere dommeren, Ahmet Çakar. Çakar hevdet da at Galatasaray faktisk bestakk dommertrioen i forbindelse med returkampen mot United, og at Gala-toppen Sami Çölgeçen var mannen som sto bak det hele.
P.S.: I 1997 ble Kurt Rothlisberger bannlyst på livstid. Det skjedde etter at UEFA fant ham skyldig i å ha mottatt bestikkelser året før, i forbindelse med en Champions League-kamp mellom Grasshoppers og Auxerre.
1996: United 0-1 Fenerbahçe
Annonse
United gikk videre fra gruppe C i gruppespillet av Champions League den høsten, men kampen mot Fenerbahçe ble uansett en nedtur.
Mål fra David Beckham og Eric Cantona hadde gitt United seieren mot samme lag noen uker i forveien, men det var ikke et United proppfullt av selvtillit som tok imot Fenerbahçe.
United kom fra et rystende 3-6-tap mot Southampton på The Dell, og helga før det igjen hadde vi tapt 0-5 borte mot Newcastle.
Mot Fenerbahçe slet United igjen, men det ble bare ett baklengsmål denne gangen – dessverre var det nok.
United klarte nemlig aldri å score mot Fenerbahçe i denne hjemmekampen, og dermed ble Elvir Bolic matchvinner etter sitt vinnermål med litt over ti minutter igjen.
Tapet var skuffende, om enn ikke ekstremt avgjørende, for United gikk jo som nevnt videre likevel.
Grunnen til at kampen huskes er at dette var Manchester Uniteds aller første europacuptap på eget gress.
Vi hadde lenge klart å unngå det, og vi skjønte jo at det ikke kom til å være slik at vi aldri kom til å tape en europacupkamp på Old Trafford.
Vi hadde likevel ikke trodd at det var Fenerbahçe som skulle påføre oss dette første nederlaget.
2004: United 6-2 Fenerbahçe
Sommeren 2004 bestemte Sir Alex Ferguson seg for å investere i 18-åringen Wayne Rooney.
Annonse
Rooneys start i United ble noe komplisert av at han var skadet, så han gikk glipp av noen kamper, men så fikk han muligheten mot Fenerbahçe mot slutten av september.
Annonse
Der var det vel naturlig etter skaden at han ville fremstå noe rusten? Eller i alle fall at han ville bruke litt tid på å finne seg til rette i Manchester United…?
Neida. Ikke i det hele tatt.
Resultatet ble 6-2, og Ryan Giggs, Ruud van Nistelrooy og David Bellion scoret for Manchester United. Men de tre målene blir glemt, for det var en scouser som stjal showet.
I det 17. minutt ble han spilt gjennom av spisskollega Van Nistelrooy, og banket ballen iskaldt i mål. «Wayne Rooney scorer for Manchester United, og det er ikke siste gang du vil høre det,» sa kommentator Clive Tyldesley, og sjelden har en mann tatt mindre feil.
Det ble heller ikke siste gang den kvelden. Litt over ti minutter etterpå banket 18-åringen ballen i mål igjen, denne gangen en markkryper fra langt hold. Og da United litt ut i andreomgangen fikk frispark på godt hold, var det aldri snakk om at noen andre enn Rooney skulle få ta det.
Selvsagt gikk ballen i mål igjen.
Champions League virket ikke akkurat å skremme unge Wayne Rooney.
Dette var andre gang i Manchester Uniteds historie at en spiller startet United-karrieren med et hat-trick. Den tidligere Bury-spilleren Charlie Sagar gjorde det samme mot Bristol City på Bank Street i 1905.
Rooney utmerket seg også med en målgivende pasning, i tillegg til en merkelig tilbakepasning som endte i et hjørnespark som tyrkerne scoret på. Men på en dag som dette brydde nok selv ikke Ferguson seg om det.
PS. Bildet helt til venstre øverst i saken er for øvrig ikke fra kampen i 1993, men fra en helt annen Galatasaray-United-kamp, nemlig den i 2012. Dette fordi bildebyrået ikke har bilder fra den aktuelle kampen.