En drømmesesong er en sesong hvor United gjør som i 1998/99-sesongen. Gå ubeseiret fra før jul og ut sesongen, vinne Premier League, FA-cup og Champions League, hvor finalen i sistnevnte turnering avgjøres på overtid av en ekte supporterhelt. I tillegg var sesongen spekket med utrolige comebacks hele veien.
Det var nok dog en ‘once in a lifetime’-sesong, og jeg mener at enhver sesong som ender med Premier League-tittel er en tilnærmet perfekt sesong. Det er ligaen som viser hvem som er det beste laget i England, og laget som vinner etter 38 serierunder fortjener det – uansett. Hvis United i tillegg tar med seg en cuptittel vil jeg kalle sesongen en drømmesesong.
2. Hva er marerittet?
Fjorårets avslutning var vel, rent emosjonelt, noe i nærheten av et mareritt. Men ligasesongen sett under ett var både spennende og morsom, og United presterte godt – særlig alle skadene tatt i betraktning, så jeg vil ikke kalle sesongen et mareritt. En andreplass i ligaen er ikke et mareritt, uansett klubb man holder med.
Å havne utenfor topp 4 er imidlertid noe i nærheten av et mareritt for United som klubb, i hvert fall på kort sikt. Glazer-modellen fungerer ikke dersom inntektene ikke er høye, og for at inntektene skal være høye i dagens fotball er Champions League-deltakelse et vilkår. Så kan man selvsagt diskutere om det er positivt eller negativt på lang sikt om manglende suksess må tvinge Glazers til å selge klubben, men det er en annen diskusjon igjen.
3. En United-spiller å se opp for den kommende sesongen:
Annonse
Etter min mening er Wayne Rooney alltid spilleren å se opp for hos United, men det er ingen overraskelse. Vil derfor trekke frem nysignering Shinji Kagawa som en spiller å se opp for. Han har overbevist i sommer, og selv om man kan argumentere for at det er noe helt annet å prestere i treningskamper i ferietempo enn å levere varene når alvoret starter, har Kagawa et touch, et overblikk og en smartness i spillet som alltid vil fungere.
At han har prestert i kamper mot topplagene i Bundesliga, viser at han ikke bare presterer mot antatt svakere motstand, og forhåpentligvis blir han en umiddelbar suksess i den røde drakta. Det er noe ryddig og ordentlig med Kagawa – han legger flid i det han gjør og han har en trygg nærteknikk. Spe på med god balanse, uforutsigbarhet og øye for mål, og man har de aller fleste ingredienser man ønsker av en kreativ midtbanespiller.
4. United-spiller du mer enn gjerne sender ut dørene på Old Trafford:
Som kollega Steinar Madsen nevnte tidligere i denne spalten så skal vi skal ta vare på de spillerne som til enhver tid befinner seg i klubben – støtte dem, ikke mobbe dem. At spillere ikke har kvaliteten som trengs, eller ikke passer i systemet/planene, finner man en gang i blant ut av, og i så fall er det best for alle parter at spilleren finner seg en ny klubb. Spillere som Berbatov og Macheda befinner seg akkurat nå i en sånn posisjon, men det betyr ikke at jeg ønsker noen av dem ut.
5. Premier Leagues beste bortebane:
Rent sportslig er vel kanskje Villa Park eller White Hart Lane best for Uniteds del, men min favoritt er St. James’ Park. Stadionets plassering ‘på toppen’ av byen, hele byens entusiasme, sangen de spiller før kamp (Going Home: Theme of the Local Hero av Mark Knopfler), hjemmesupporternes entusiasme og Leazes End (den høye tribunen bak det ene målet) er alt av det beste man finner i Premier League.
6. Premier Leagues beste bortefans:
Mulig jeg er subjektiv her, men jeg sier United-supporterne. I en majoritet av bortekampene overdøver United-supporterne hjemmesupporterne, og sangene ruller i 90 minutter.
Annonse
7. Hvilken klubb har hatt den beste sommeren på overgangsmarkedet?
Av topplagene har både United og Chelsea ser ut til å ha gjort gode forsterkninger. Arsenal så lenge ut til å ha gjort det meget sterkt, men har fått et parriper i lakken etter at Van Persie og Song har forlatt klubben. Det er imidlertid to uker igjen av overgangsvinduet, så vanskelig å uttale seg for bastant om dette. En annen sak er vel at dette er noe vi først kan svare noenlunde godt på etter at sesongen er ferdigspilt.
8. Hvilken klubb har kjøpt katta i sekken?
Har aldri fått helt taket på hva slags type spiller Jack Rodwell er/vil være, og om potensialet – etter mange skadeproblemer – fortsatt er så stort det en gang ble sagt å være. Han får en tøff jobb med å spille seg inn på City-midtbanen, og jeg ser ikke helt hva City skal med han. Rodwell er imidlertid fortsatt ung, og for £12 millioner kan han godt vise seg å være et scoop. Han har bare ikke overbevist meg helt ennå. Også spent på å se om Eden Hazard lever opp til sin gigantiske prislapp.
Synes de aller fleste spillerne som har kommet med en høy pris denne sommeren virker å være brukbare signeringer.
9. En spiller hos våre motstandere du beundrer i all hemmelighet:
Andy Carroll. Synes han er en tøffing, og han har noen ekstremkvaliteter jeg liker. I tillegg har jeg sansen for Fernando Torres. Hyggelig å se han begynner å lykkes etter en tung periode i Chelsea. I form er han av de aller beste spissene i verden.
Det var vel mine guilty pleasures. Er selvsagt også imponert av en rekke andre spillere i Premier League, kanskje aller mest av Yaya Toure.
Jeg blir sint når jeg ser spillere bevisst prøver å skade andre. Alan Hutton hadde for mange av disse i fjor. Karl Henry er en annen, men han har rykka ned.10. En spiller hos våre motstandere du misliker intenst:
At mange fotballspillere er arrogante, usmakelige, sleipe, dumme, jålete og egoistiske har vi sett så mange eksempler på at jeg nesten ikke gidder irritere meg mer.
