I dag er det 50 år siden Hugh Curran scoret vinnermålet i den aller første tippekampen. Få vet at han syv år i forveien var en del av det lovende United-akademiet.
Det kunne vært et hvilket som helst mål, og i et kvart århundre trodde Hugh Curran at det var nettopp det.
Det var først ved 25-års jubileet for scoringen at han forstod hva den headingen betydde i Norge.
For 29. november 1969 stanget Hugh Curran, bokstavelig talt, seg inn i historiebøkene.
Den kraftige skottens 1-0-scoring for Wolverhampton mot Sunderland, var nemlig tidenes første tippekampmål på norske TV-skjermer.
Annonse
Scheie: – En stor ære å få kommentere
– Dere blir visst aldri lei den scoringen i Norge, humret Curran da jeg traff ham i Oxford i forbindelse med 40-årsjubileet.
Currans hodestøt ble begynnelsen på et fenomen i Norge.
Tippekampen.
Idéen hadde Lars-Gunnar Björklund fra SVT fått etter å ha sett en kamp mellom Tottenham og Chelsea i 1967.
Egentlig skulle Björklund lage en reportasje om den en gangs så tradisjonelle revejakten i England, men på grunn av et utbrudd av munn- og klovsyke, ble det ikke noe jakt å rapportere hjem om for svensken.
I stedet fikk han idéen til direktesendt engelsk fotball til et skandinavisk TV-publikum etter kampen på White Hart Lane.
Og to år senere ble idéen satt ut i live.
Annonse
Kommentatorlegenden Arne Scheie var i en årrekke den viktigste formidleren av engelsk fotball til tusener av norske hjem. Han husker godt den første tippekampen fra England som ble vist på norske tv-skjermer.
– Å ja, den så jeg hjemme hos foreldrene mine i Skedsmo, sier Scheie.
– I studietiden min i 1964 var jeg i England i romjulen og så flere kamper. Jeg hadde jo aldri trodd at jeg skulle få bli en del av en så populær institusjon som det tippekampen ble, forklarer Scheie.
Selv måtte han vente i drøye fire år før han fikk kommentere sin første tippekamp. Den kom 1. desember 1973 da Leicester slo Tottenham 3-0 med Scheie ringside.
– Jeg husker det var en del snakk på forhånd om at Steve Earle kunne få sin Leicester-debut og ikke bare stemte det, Earle scoret også, erindrer Scheie.
At valget falt på en kamp der Leicester var hjemmelaget var ikke tilfeldig.
– I starten var avtalen med ITV, som sendte kampene, at det skulle være med lag i Midlands-området eller sentralt i England. Derfor ble det mange kamper med Birmingham-lag, Nottingham Forest, Derby og Leicester, forklarer Scheie.
Og naturligvis Wolverhampton, der Hugh Curran spilte.
Annonse
– Skal du spørre om hvordan jeg opplevde scoringen, spurte Curran meg med en noe engstelig mine i ansiktet.
– Sannheten er at jeg ikke husker den spesielt godt. Det var et innlegg på bakerste stolpe som jeg headet inn, men jeg måtte rekonstruere målet med en skandinavisk TV-stasjon for at jeg skulle huske det, lo han.
– Busby brukte meg feil
Skjebnen kunne fort ha gjort Hugh Curran til en legende sammen med Sir Bobby Charlton, George Best og Denis Law i Manchester United.
Som tenåring var han nemlig lærling hos de røde djevlene.
– Matt Busby var og så meg i aksjon et par ganger, men jeg fikk aldri vist hva jeg virkelig kunne fordi jeg ble brukt på feil plass. Jeg var en spiss, ikke så aller verst på hodet om jeg må si det selv, som trivdes best helt på topp. I United spilte jeg ofte på kanten, forklarte han.
Hugh Curran ble derfor aldri en del av Busbys nye United som tok fotball-Europa med storm på 60-tallet.
Etter å ha gått gradene i Third Lanark, Corby Town, Millwall og Norwich City, ble han kåret til årets spiller for sistnevne klubb i 1968.
Det banet vei for en overgang på 60 000 pund til Wolverhampton året etter.
– 100 000, brummet Hugh bestemt. De betalte 100 000, ikke stol på oppslagsverkene som sier 60 000. Jeg fikk fem prosent av overgangssummen selv, og jeg husker hvor mye det var, smilte han.
Skandinavisk samkjøring
Annonse
«Tippekampen» feirer ikke bare sitt jubileum i Norge.
Annonse
Currans scoring var også den første på svensk TV for direktesendt fotball fra England var et skandinavisk samarbeid.
– Det kunne ha sine utfordringer. I Sverige var man opptatt av at flest mulig ulike lag skulle vises, mens Knut Th. Gleditsch og jeg ville ha de beste lagene og de mest interessante kampene, forklarer Scheie.
Han husker blant annet godt da lille Sutton slo ut Coventry av FA-cupen i 1989. Coventry hadde vunnet turneringen i 1987 og resultatet omtales fremdeles som en av de største bombene i FA-cupens historie.
Derfor ble Suttons oppgjør mot Norwich vist som tippekamp den påfølgende runden.
– Vi sa vel «tenk om bomben smeller på Carrow Road og vi kan formidle det direkte». Men noen ny bombe ble det ikke for Norwich vant 8-0, humrer Scheie.
Takket for følget
Da Tippekampen hadde sin spede begynnelse betalte NRK 325 dollar eller ca. 2000 kroner per kamp.
Men da pengene begynte å rulle inn etter at Premier League ble stiftet, måtte NRK si takk for følget. I dag koster det rundt 100 millioner kroner å overføre en enkelt kamp direkte.
Dagene med gjørmete vinterbaner, spillere med kinnskjegg og altfor trange shortser og ståtribuner er forlengst historie.
For mange har pengenes inntog i fotballen tatt bort mye av sjarmen.
For tippekamphelten Hugh Curran er det ikke bare pengene som har endret den moderne fotballen.
Han mener dagens spillere kunne lært mye av tøffheten til sine forgjengere. Der det viktigste var å vise motstanderen at de ikke kunne skade deg.
– En gang sparket jeg backen George Curtis så hardt i hodet at jeg brakk to tær og han fikk hjernerystelse. Begge spilte videre. Det var slik det fungerte på den tiden. Vi måtte jobbe hardt for levebrødet vårt. Det har fulgt meg siden, forklarte Curran.
Fredag kveld er Arne Scheie gjest hos Lindmo på NRK, mens NRK2 har en real maratonsending med gamle klassikere fra tippekamparkivet.
– Tippekampen ga engelsk fotball til generasjoner og det er en stor ære at jeg fikk ta del i den formidlingen i så mange år, sier Scheie om høytidsdagen og karrieren i kommentatorboksen.
United.no ønsker supportere av alle engelske lag, statskanalen NRK, Arne Scheie og kanskje ikke minst Hugh Curran selv, alt det beste for jubileet.