Tre på rappen?

I mange år var Old Trafford Manchester Uniteds nærmest ugjennomtrengelig fort, et stadion som ble fryktet av enhver motstander. Få var de som slapp derfra med ett poeng, for ikke å snakke om de enda færre, de som på mirakuløst vis klarte å få med seg alle tre.

Slik er det ikke lenger.

Den tidligere så fryktede arenaen ble nærmest over natten isteden forvandlet til en lekeplass for gjestende klubber. Det begynte med West Bromwichs besøk den 28. september i fjor, en klubb som ikke hadde gått seirende ut av tilsvarende oppgjør siden 1978. Mot David Moyes’ Red Army fant imidlertid nederlagsdømte «Baggies» fort ut at dette ikke var så skremmende som de hadde trodd. Her fantes det muligheter. Gjennom resten av oppgjøret satte de en tykk strek over 35 års ørkenvandring, og dro hjem igjen til The Hawthorns med 2-1-gevinst.

Men slikt skjer i fotball, slik har det bestandig vært. Av og til fungerer det bare ikke for favorittene. Noe tilsvarende resultatet mot WBA ville vel ikke kunne skje igjen, i hvert fall ikke på en god stund ..?

Vel, Southampton dukket opp til neste hjemmekamp. Robin van Persie sørget for oppskriftsmessig ledelse før pause, men gjestene kom tilbake og utliknet like før full tid. Det var Sotons første poeng på Old Trafford siden Massimo Taibi i 1999 begikk kunststykket å fremkalle både gråtkvalt fortvilelse og hysterisk latter – samtidig.

Dermed var plutselig fire poeng tapt på to hjemmekamper!

Ikke en gang 3-2-seieren over Stoke klarte å rydde vekk angsten for at Uniteds hjemmemagi var i ferd med å visne bort. Var det et lag som var uheldig på Old Trafford den ettermiddagen, var det nemlig pottemakerne fra Staffordshire.

Den påfølgende 1-0-seieren over ligaleder Arsenal kunne heller ikke glatte over det faktum at United var blitt redusert til et høyst middelmådig vertskap. Hvor ille det egentlig sto til, fikk vi demonstrert til fulle i løpet av fire dager tidlig i desember.

Everton hadde ikke vunnet på Old Trafford siden åpningskampen i 1992, og hadde siden gjort 20 forgjeves forsøk på å gjenta bedriften. Nå, i forsøk nummer 21, lyktes de.

Med Newcastle sto det på forhånd enda verre til enn med Everton. Strekkodene hadde ikke gått seirende ut av innbyrdesmøter på Old Trafford siden T. Rex toppet hitlistene med «Telegram Sam». Det var i februar 1972. Nå gjorde de som Everton få dager tidligere – vant 1-0 over en sørgelig svak United-utgave.

Og sånn kan vi fortsette:

Tottenham tok sin andre strake seier etter en tørkeperiode som hadde vart siden 1989; bunnlaget Fulham dro hjem med poeng for første gang på ti år, og Sunderland tok sin første trepoenger siden Cliff Richard begynte å plage oss med «Congratulations»! Det var i 1968.
Vi kan også legge til Swansea, som sendte rødtrøyene ut av FA-cupen i januar. Det var walisernes første Old Trafford-triumf noensinne. På toppen av det hele inneholdt våren også to strake 0-3-tap, og det mot erkerivalene Liverpool og Manchester City!

27 poeng ut gjennom vinduet!

I alt måtte United tåle syv ligatap på hjemmebane i 2013/14-sesongen! Tre kamper endte med poengdeling, mens bare ni ble vunnet. Laget avga altså 27 poeng på eget gress, og klarte heller aldri å vinne mer enn to Premier League-kamper på rad.

Er motvinden omsider i ferd med å snu?

Det siste har laget muligheten til å rette på denne helgen. Etter 4-0 over QPR og 2-1 over West Ham, må man bare sørge for å sende Everton poengløse i retur til Merseyside på søndag. I så fall brytes en viktig barriere. Tre strake hjemmegevinster har nemlig ikke  forekommet siden perioden januar-mars i 2012/13-sesongen. Om United skal klare å bygge opp igjen sitt gamle ry som bortimot uovervinnelige på eget gress, er tiden inne til å sende ut et skikkelig signal til rivalene – nå.

For ordens skyld: Uniteds lengste seiersrekke på hjemmebane i ligasammenheng  er 19, og skriver seg fra perioden 30. oktober 2010 til og med 1. oktober 2011.