Og vips så var 116 års tradisjon og historie over

Når klubben lirer av seg noe vås om at drakten er en hyllest til stiftelsen i 1878 med referanser til togindustrien ettersom Newton Heath ble stiftet av jernbanearbeidere, høres det i beste fall hult ut.

Old Trafford-direktør Richard Arnold proklamerte stolt ved draktlanseringen at:

«denne trøyen hedrer året klubben ble stiftet og de sorte stripene i trøyen symboliserer togskinner. Adidas har igjen vist hvor innovative de er med design, og det blir en drakt jeg er sikker på at supporterne kommer til å elske.»

Hvor høyt den blir elsket gjenstår å se.

Samtidig hevder draktleverandøren at:

«laget benyttet opprinnelig mørke shorts, og vi har gjenfortalt denne historien på en modig og moderne måte. Vi har bundet fortid og fremtid sammen og kombinert et optimalt prestasjonsrettet design med motebildet for mannen i gata».

Du verden.

Her prøver adidas å pakke det inn med fine ord om at de ivaretar klubbens historie.

Det tyske gigantselskapet får ha oss unnskyldt, men vi mistenker at hovedårsaken er en annen.

Historie og tradisjon er blitt ofret på alteret for mote, design og kommersielle hensyn. En motedesigner vil helt sikkert kunne argumentere for at de sorte stripene i trøyen «glir» bedre over i en sort shorts enn en hvit.

Der har du nok grunnen, så enkelt som det.

Påstanden om at klubben i starten brukte mørke bukser er ikke direkte feil, men faktum er at fargen på shortsen i starten ikke var så nøye.

I den spede begynnelsen hadde ikke lagene drakter i det hele tatt. Spillerne gjenkjente lagkameraten ved hjelp av capsen. Etter hvert spilte lagene med like trøyer, men det skulle gå flere år før det ble vanlig også med like bukser. Klubbens første trøye, ca. 1880, var hvit med en blå snor over skulder (eller rundt magen). Den sannsynlige grunnen til de hvite trøyene er fordi disse ikke hadde vært innom fargeriet med den ekstra kostnaden der. Snoren skilte United fra de mange andre lag som spilte i hvitt.

DETTE MENER UNITED-FANSEN OM DEN NYE DRAKTEN:

Etter et spleiselag blant spillerne i 1881 gikk de over til de gul/grønne-trøyene vi nå forbinder med Newton Heath, men ikke for så lenge. I 1887 til byttet klubben til røde og hvite trøyer med blå shorts, en drakt klubben beholdt i seks år. I 1893/94 spilte laget i gul/grønne striper. Deretter fulgte to år med helgrønn trøye og hvit shorts før «Heathens» fra 1896 til 1902 var tilbake i hvite trøyer og nå med mørke blå bukser.

Men, og nå har vi kommet til sakens kjerne, klubben har aldri hatt noe annet enn hvit shorts på hjemmedrakten siden navneendringen fra Newton Heath til Manchester United i 1902.

Den første drakten United benyttet var rød trøye, hvit shorts og sorte strømper med blå kant øverst. Rød trøye, hvit shorts og sorte sokker har det stort sett vært siden.

Derfor blir det så feil av klubben å bytte drakt, og i hvert fall hvis endringen er kun for endringens skyld.

Manchester United og adidas påstår at de skifter drakt av hensyn til klubbhistorien, men gjør i realiteten det motsatte. De overkjører klubbens stolte tradisjon, arv og historie. Med et pennestrøk er drakten endret.

Mange reagerer også på den sorte bunnen i Uniteds trøye, skjønt draktdesign kan alltids diskuteres uten at det finnes noe fasitsvar.

Det vi imidlertid kan ta med, er at Uniteds hjemmetrøye har vært (helt) rød fra Uniteds oppstart i 1902 med unntak av fra 1922/23 til 1926/27 da klubbens spilte med i helhvitt med en stor rød V. Mange historieinteresserte United-supportere assosierer den med FA-cupfinaledrakten fra 1909, og det stemmer. Siden både United og finalemotstander Bristol City hadde rød trøye og hvit bukse ble det bestemt at begge lag for rettferdighetens skyld skulle bytte drakt.

Grunnen til at United brukte disse V-trøyene i fire sesonger på 1920-tallet er mer spesiell. Her var det Uniteds nye manager John Chapman som ville ha et ord med i laget. Han hadde vært manager i Airdrieonians i hele 15 år før han kom til United, og gamleklubben hadde tydeligvis satt sine spor. Så kraftig at han ville at United skulle spille i tilsvarende drakter som Airdrieonians, noe Old Trafford-styret gikk med på

I tillegg hadde United på tampen av 1933/34-sesongen bortedraktene som hjemmedrakter. Også der er historien en smule underlig. Saken hadde seg den at United raste nedover tabellen med stø kurs mot nedrykk – til 3. divisjon! Etter elleve strake kamper uten seier vant United endelig mot Burnley borte, en uhyre viktig topoenger. I den kampen stilte United i bortetrøyer, vertikale striper av rødbrun og hvitt. Neste kamp, hjemme mot Oldham, var det imidlertid tilbake til tap og elendighet igjen. Da United også tapte så det suste 0-4 hjemme for Bradford begynte gode råd å bli dyre.

Kloke hoder gikk sammen og fant ut at spillerne kanskje spilte bedre i purpur og hvitt? Ikke så dum tanke egentlig, fordi laget også hadde tatt et par andre fine seirer i den drakten. Uniteds søknad om å fullføre sesongen med bortedrakten på Old Trafford ble innvilget. Overtro skal man ikke kimse av fordi på de seks resterende hjemmekampene ble det fire seirer, en uavgjort og ett tap. Ja, United vant til og med i de nevnte stripene i vinn eller forsvinn-kampen mot Millwall borte. Dermed reddet United plassen, mye takket være draktbytte. Mente noen…

Tradisjonelt har United hatt sorte sokker. I 1920/21 var de for første gang røde, noe de også var fra våren 1963 og ut 1970/71-sesongen. United spilte med hvite strømper fra oktober 1960 til april 63. United har også i nyere tid ofte spilt med hvite sokker i E-cupkamper. Igjen, kanskje grunnet et snev av overtro, siden United i Treble-sesongen 98/99 spilte med hvite sokker i Champions League, inkludert i finalen.

Denne sesongen er hovedfargen på sokkene rød med sort topp, men siden det har vært unntak, ikke minst i hele suksessperioden på 1960-tallet, er det lettere å svelge et fargebytte der.

Med shortsen derimot blir det bare feil å bytte bort hvitt når klubben har hatt det i 116 år. Når adidas sprøyter inn 750 millioner pund over ti år er det bare rett og rimelig at deres stemme blir lyttet til, men ikke på bekostning av en sedvane som dette.

Det stemmer at United har hatt noen minnerike kamper i rødt og sort, som 3-2-seieren mot Manchester City i ligagullsesongen 2013. Eller 5-5-kampen, Sir Alex Fergusons avskjedskamp. Det er imidlertid bortekamper.

Det kan til og med være at noen synes sort er «kulere», men det legitimerer ikke å ødelegge en 116 år lang tradisjon. Hva blir det neste? Kanskje en draktdesigner neste gang synes det passer enda bedre med røde shorts?

Skrekk og gru.

For kuriositetens skyld: United spilte i helrødt hjemme mot Bolton og Real Madrid våren 1957. Grunnen var de nyinstallerte flomlysene. En eller annen kom på ideen om at spillerne på grunn av de sterke lysene visstnok skulle se hverandre bedre i helrødt.

For å sitere Wilf McGuinness:

«United i helrødt… my goodness. Aldri mer!»

United er på ingen måte alene eller først ute med å ta upopulære draktvalg.

For noen år siden byttet Southampton ut sine velkjente rød/hvite striper med helrødt. Cardiff står kanskje for det grelleste eksempelet da de byttet ut den tradisjonsrike blå trøyen med rød. Plutselig var «The Bluebirds» blitt røde. Det var visst klubbens omstridte eier, Vincent Tan, som ville ha det sånn fordi lykkefargen i Malaysia (der han kommer fra) er rød.

Nei, man skal være forsiktig med å tukle seg med en klubbs tradisjon og historie og herunder draktene.

Det som draktleverandør og Manchester United bør huske på er at fotballfans er romantikere.

Hvis alt går skeis i morgen så har vi i hvert fall historien vår.

Ingen klubb har en større og rikere historie, arv og tradisjon enn Manchester United.

Så vær så snill; ikke rot med den!

Kilder: The Definitive Newton Heath F.C., There’s only one United, unitedkits.com, historicalkits.co.uk.