– United ble for stort for meg
HISTORISK TIRSDAG: Han var førstemann som ble omtalt som den nye George Best. Dessverre ble han aldri det. United ble for stort for ham.
Er han den nye Lionel Messi? Den nye Cristiano Ronaldo? Eller den nye Wayne Rooney?
Det er bare å innrømme at man har sett overskriftene de siste par årene.
Men også i gamle dager var det sånn.
I dag presenter vi historien om Trevor Anderson – som ble sammenliknet med George Best da han kom til United.
Denne historien stod første gang på trykk i medlemsbladet vårt, United-Supporteren høsten 2005. Er ikke du medlem og får sånne historier og en masse, masse mer hjem til deg, så kan du bli medlem for en meget billig penge her.
———————————————————————————–
Finn fram ett av de der gamle lagbildene fra tidlig på 70-tallet, og du skal være unnskyldt om du tar feil av George Best og en annen heller ukjent spiller på den tiden.
– Det eneste jeg hadde til felles med George Best var at vi begge kom fra Belfast og det mørke, lange håret, sier Trevor Anderson.
”Den nye George Best”.
Hvor mange ganger har vi ikke hørt det?
Femti?, hundre? Kanskje enda flere. Trevor Anderson var trolig den første ”den nye George Best” av dem alle, da han kom til United høsten 1972. Og hvorfor skulle ikke presse og supportere få lov til å døpe ukjente Anderson til den nye George Best? Riktignok hadde Anderson brune øyne og Bestie blå, men begge hadde langt, svart hår. De var nøyaktig like høye og begge hadde lite, for ikke å si minimalt med fett på kroppen. Om ikke det var nok kom begge fra Belfast. Den gangen hadde ennå ikke folk forstått at et fotballgeni som Bob Bishop oppdaget, bare dukker opp en gang i livet. Men Trevor Anderson deler ikke den generelle oppfatningen om hvor lik han var George Best.
– Vi kom fra Belfast og vi hadde langt, svart hår, Mer var det ikke, sier han stille.
– For stort
For faktum er at den beskjedne mannen fra Ulster åpent innrømmer at mektige Manchester United ble for mye for ham. Overgangen fra spill for Portadown i Nord-Irland til verdens mest berømte klubb ble for stor.
– Kanskje var det fordi jeg var Manchester United-supporter tvers gjennom. Jeg vet ikke. Men i hvert fall var det for meg å komme til Old Trafford og The Cliff som en drøm. Plutselig skulle jeg trene og spille sammen med helter som Bobby Charlton, Denis Law og George Best. Spillere som jeg tidligere hadde hatt bilder av på veggen på gutterommet. Jeg ble på en måte skremt, kall det gjerne ærefrykt. For en enkel gutt fra Belfast var en overgang til Manchester United kjempestor. I ettertid for stor. Og jeg er ikke redd for å si at scenen ble for stor, for jeg vet jeg var ikke er den første og ikke den siste som syntes det, forklarer Trevor Anderson.
Presset og forventningene på Trevor Anderson ble ikke mindre etter sammenligningene med George Best, men selv hevder han at det var ikke spesielt det som gjorde det vanskelig for ham å nå sitt potensial på Old Trafford.
– Etter min mening var det ingen som kunne måle seg med George Best. Jeg var fullt klar over mine begrensninger som fotballspiller i forhold til et geni som ham. Jeg mener at George Best er tidenes beste fotballspiller. Jeg så hva han kunne utføre på trening og i kamp. Han var nummer én, og derfor tok jeg ingen notis av hva andre måtte sammenligne oss to med.
Forsinket debut
Frank O’Farrell hentet Anderson til Old Trafford oktober 1972. Belfast-gutten hadde ikke en gang rukket å gjøre sin ligadebut, da Frank O’Farrell fikk avskjed på grått papir to måneder etter. Hadde Trevor Anderson fått mer tillit og dermed mer suksess med O’Farrell som manager er et hypotetisk spørsmål, men den nye sjefen, Tommy Docherty, var ikke overvettes imponert av hva den unge nord-iren presterte på trening. Anderson måtte vente helt til 31. mars før han fikk sin debut for førstelaget. Som innbytter for Brian Kidd.
– Det var bortekamp mot Southampton. United vant 2-0 etter scoringer av Bobby Charlton og Jim Holton om jeg ikke husker feil (riktig, red. anm.). Uniteds nye nord-ire spilte femten kamper og scoret fire mål for reservelaget den sesongen.
I 21-åringens andre kamp fra start for førstelaget, scoret Anderson sitt første av totalt to mål for United.
– Det var mot Leeds borte. Da som nå var det et noe betent forhold klubbene imellom. Leeds kjempet i toppen om ligagull, mens United slåss for å unngå nedrykk. 1-0-seieren på Elland Road sikret i praksis ny kontrakt.
– Det var en veldig viktig seier, og det var utrolig stort å få score kampens eneste mål i Leeds. Jeg mener å huske det var Willie Morgan og Bobby Charlton som gjorde forarbeidet, forteller han om den viktige scoringen for drøyt 32 år siden.
Rett sted, feil tid
Trevor Anderson var med i sju kamper som ga fire seire, to uavgjorte og ett tap, på tampen av 72/73-sesongen. I løpet av disse få ukene opplevde Trevor Anderson å være med i avskjedskampen til både Denis Law (bildet til høyre) og Bobby Charlton.
– Hele laget var i oppløsning. Gamle og store spillere som Charlton og Law takket for seg. Spillere som hadde vært helter på Old Trafford i over ti år. Disse, sammen med George Best, var umulige å erstatte, og i ettertid er det ikke merkelig at snuoperasjonen tok tid, mener Trevor Anderson. Den heller ukjente nord-iren kom kanskje til riktig sted, men definitivt på feil tid.
Ser vi på Unitedhistorien de seneste 50 årene er det første halvdel av 70-årene som var de tyngste, med mye turbulens og store omveltninger.
– Jo, det skjedde mye. Det at vi mistet nøkkelspillere betydde selvsagt enormt. Arbeidet med å få fram ny krevde tid, men fortsatt var det mye kvalitet på Old Trafford.
Etter den brukbare sesongavslutningen 1972/73 var det naturlig at Trevor Anderson var i startelleveren for førstelaget da man sparket i gang 1973/74-sesongen. Anderson spilte de 11 første kampene av sesongen, men dessverre slet laget enda tyngre nå. To seire, tre uavgjorte og hele seks tap var fasiten etter de kampene. Litt pussig gikk Anderson ut av laget samtidig med at George Best kom tilbake. Men Anderson benekter at det hadde noen sammenheng med at han ikke fikk spille mer.
– Det var tilfeldig. Hva som skjøv meg ut av laget var at Tommy Docherty bestemte seg for å flytte Lou Macari over på min posisjon. Etter den vrakingen ble det bare én kamp til for unge Anderson, nemlig som innhopper i 0-0-kampen hjemme mot Southampton 8. desember 1973. Etter det ble Trevor Anderson, brutalt sagt, satt til å råtne bort på reservelaget i elleve måneder, inntil Swindon kjøpte ham i november 1974. United-Supporteren forsøker å lokke ut av den tidligere landslagsspilleren hva som var årsaken bak hans avskjed fra United, men Anderson velger å holde hemmeligheten for seg selv.
– Jeg sa imot Tommy Docherty, noe du ikke gjør ustraffet. Mer har jeg ikke lyst til å si om saken. Det er så mange år siden at jeg ikke bruker energi eller tid på noe som hører fortiden til, sier han ordknapp.
– Jeg vil ikke høres bitter ut, fordi det er jeg ikke. Snarere tvert imot er jeg stolt og glad for å ha representert Manchester United, understreker han.
Swindon neste
I november 1974, 25 måneder etter at han kom til United fra Portadown, ble Anderson solgt. Han spilte ingen av kampene i opprykksesongen for United. Hans nye arbeidsgiver ble Swindon Town, og der gikk han rett inn på laget. Swindon spilte i nest nederste divisjon i alle de fire årene Trevor Anderson var der. 131 kamper og 34 mål ble fasiten der.
– Jeg hadde en fin tid i Swindon, og trivdes godt. Høydepunktet var på tampen av 1975/76-sesongen da vi slo Walsall 5-1 på eget gress. Jeg scoret hat trick, og alle tre målene var fra straffemerket(!), minnes Anderson.
Trevor Anderson fikk aldri noen lang karriere i England. Hans første kamp var altså våren 1973, og avslutningen var i 1977/78.
– Etter fire år i Swindon spilte jeg én drøy sesong for Peterborough, forteller ex-United mannen.
49 kamper og seks mål ble det i ”Posh”. Til tross for at han bare var 27 år, en alder mange anser som høyden på fotballkarrieren, ble det ikke mer spill i England for Trevor Anderson. Også den siste landskampen kom i 1978.
– Jeg var fornøyd, og var ikke så ambisiøs. Mente sjøl jeg hadde utrettet nok, og ville hjem til Nord-Irland og lokalfotball igjen, sier han som forklaring på at det ikke ble mer spill i England. Han har lite eller ingen kontakt med Manchester United. Reiser ikke over irskesjøen for å se dagens Old Trafford.
– Jeg er ”avstandssupporter” nå, forklarer han. Er imponert over det klubben har oppnådd i nyere tid, og følger med på TV eller aviser. United kommer alltid til å være laget mitt, understreker han.
Spilleren som mange tok feil av med George Best, men som ikke lignet så mye når det kom til stykket.
Forrige uke skrev vi om deler av Jack Cromptons karriere – mannen som faktisk var manager i United i en bitteliten periode i 1981. Les den saken her.
