Denne våren har vi blitt godt kjent med tallet 20. Mandag i forrige uke sørget Uniteds nummer 20, Robin van Persie, med sitt hat-trick mot Aston Villa, for at United ble bekreftet som ligamestere for 20. gang i klubbens historie. Særdeles passende ettersom det denne uken altså er 20 år siden rødtrøyene gikk til topps i historiens første Premier League-sesong.
Selve avgjørelsen den gang falt søndag 2. mai 1993, og det uten at United i det hele tatt var i sving. Åsted var Villa Park i Birmingham, hvor Oldham Athletic kunne slippe jubelen løs etter å ha gitt seg selv sjansen til å redde Premier League-statusen med sin 1-0-seier over Aston Villa. Det aller største jubelbrølet ble imidlertid generert i den røde delen av Manchester, elleve mil lenger nord. Ikke fordi noen hadde spesielle sympatier med Joe Royles mørkeblå Latics, men fordi resultatet betød at Villa, Uniteds siste gjenværende utfordrer til Premier League-tronen, ikke lenger representerte noen trussel mot rødtrøyenes mesterskapsambisjoner.
Endeløs strøm mot Old Trafford
Umiddelbart etter kampslutt i Birmingham, valfartet overlykkelige United-fans i tusenvis mot Warwick Road North, gatestubben som senere samme år skulle bli omdøpt til Sir Matt Busby Way. Der, på plassen foran Manchester Uniteds berømte stadion, utspilte det seg utrolige gledesscener. Kjente som ukjente, kastet seg om halsen på hverandre i ellevill glede – og ikke minst lettelse – over klubbens første ligatriumf siden 1967. Endelig kunne det plagsomme, 26 år gamle spøkelset begraves, og det én gang for alle.
Annonse
For mange pågikk feiringen hele natten igjennom, uten at det satte noen demper på tilsvarende aktiviteter neste dag. Mandag 3. mai inviterte nemlig den rykende ferske ligamesteren til sesongens siste kamp i egen storstue, til en kveld 40.447 *) ekstatiske tilskuere aldri vil glemme.
For første gang på 26 år kunne United-fans slippe alle innestengte følelser løs.
Alle fotballfesters mor
Riktignok gjorde gjestenes Kevin Gallacher sitt beste for å spolere festen. Han sendte Rovers i ledelsen med et velplassert skudd allerede etter åtte minutters spill. Men egentlig var det ingen fare. Denne kvelden tilhørte United og alle klubbens trofaste fans; ingen andre. Halvveis ut i omgangen fikk samtlige fremmøtte full valuta for pengene da det 19 år gamle stortalentet Ryan Giggs feiret sin andre seniormedalje (han vant Ligacupen året før) med en perle av et frispark. Ballen snek seg inn helt oppe i krysset, og utløste hysteriske jubelbrus som knapt hadde lagt seg innen Paul Ince fulgte opp med ledermål et kvarter etter pause.
«Pally» setter punktum
Den siste halvtimen ble en eneste stor seiersbølge, med selve klimaks passende nok i kampens siste spilleminutt. Den lange midtstopperen Gary Pallister var den eneste av lagets faste utespillere som hadde gått gjennom jubelsesongen uten å tegne seg på scoringslisten. Nå — sekunder før slutt i sesongens siste hjemmekamp, fant han tiden inne og anledningen riktig, til å gjøre noe med det!
MÅÅÅL!!! «Pally» kan knapt tro det.
Dommeren, Jim Borrett, hadde blåst for frispark mot gjestene, og «Pally» ble kalt frem for å forsøke seg. Og 27-åringen lot seg ikke be to ganger!
Med alles øyne rettet mot seg tok han noen få nølende steg mot den runde lærkulen. Deretter feide han til den, hardt, lavt og overraskende bestemt, tvers gjennom Rovers-muren. På motsatt side suste den inn i nettmaskene, helt borte ved Rovers-keeper Bobby Mimms’ venstre stolpe. Scoringen utløste naturligvis øredøvende jubelbrøl fra lagkamerater og ekstatiske fans, og på sidelinjen sto en lykkelig manager Ferguson og holdt på å le seg i hjel! Han kunne knapt tro det han nettopp hadde vært vitne til — den ultimate avslutning på 90 feststemte og minneverdige minutter på Drømmenes vidunderlige teater.
«Captain Fantastic» og «Captain Marvel»
«The Champions’» sjette strake ligaseier endte altså med en solid 3-1-seier over naboene fra Ewood Park. Men fortsatt gjensto det alle var kommet for å se — selve kronen på verket, overrekkelsen av det synlige beviset på de Røde heltenes meritter gjennom en lang sesong: historiens første Premier League-pokal. Tidligere den samme sesongen hadde Steve Bruce overtatt pliktene som klubbkaptein etter en aldrende og stadig mer perifer Bryan Robson. Nå inviterte «Brucie» sin 36 år gamle lagkamerat til fellesløft av det 10.5 kilo tunge troféet. Det var en verdig gest, fra én verdig kaptein til en annen.
3. mai 1993: CHAMPIONS!!! Kapteinene STEVE BRUCE og BRYAN ROBSON, løfter sammen beviset på at Manchester United var historiens første Premier League-vinnere.
Og festen? Den fortsatte til langt ut i de små timer og uken ut — minst. Ikke for det; selv i dag, 20 år og ytterligere 12 ligatroféer senere, har den ennå ikke helt lagt seg. Det er heller ingen planer om at det skal skje med det første …
Spillerne som fikk nok kamper til å bli tildelt medalje:
Peter Schmeichel, Paul Parker, Denis Irwin, Steve Bruce, Gary Pallister, Andrei Kanchelskis, Darren Ferguson, Paul Ince, Ryan Giggs, Mark Hughes, Clayton Blackmore, Mike Phelan, Brian McClair, Bryan Robson, Lee Sharpe. I tillegg ble det gitt dispensasjon for Dion Dublin, som bare fikk syv kamper før han brakk beinet og mistet resten av sesongen.
*) Gjennom hele sesongen hadde Old Trafford gjennomgått en omfattende ombygging. På det laveste var tilskuerkapasiteten helt nede i ca. 32.000, før den gradvis steg til rundt 40.500 ved sesongslutt. Ved fullført ombygging senere på sommeren, var kapasiteten nådd opp i 43.500 (kun sitteplasser).
