– Alle bookmakerne tapte pengene sine
HISTORISK TIRSDAG: Norman Whiteside forteller om målet som avgjorde FA-cupfinalen 1985
United.no presenterer hver tirsdag et eller annet fra Uniteds lange historie. I dag har turen kommet til Norman Whiteside, en artikkel som sto på trykk i United-Supporteren for første gang i 2005. Ønsker du å få slike historier før alle andre? Bli medlem i supporterklubben da vel! Ett års medlemskap koster 249,- i Norge og 349,- i Sverige og Danmark. Du kan melde deg inn her.
—————————-
Av: Lars Morten Olsen
– Noen ganger tenker jeg at det målet er det eneste jeg har gjort her i livet. Men, når jeg går ned på Old Trafford og møter alle som minner meg på målet, forstår jeg hvor mye det målet fortsatt betyr for supporterne. Det gjør meg stolt og glad, sier finalehelt Norman Whiteside til United-Supporteren.
– All bookmakerne tapte pengene sine. Jeg nådde 40, ler Norman og bestiller et glass rødvin.
Han har ingenting imot å fortelle om målet. Selv om han har gjort det tusenvis av ganger før. Men før vi kom til 85-finalen, både spilte og scoret han i 1983-finalen mot Brighton.
– Målet mitt i 1983-finalen er alltid spesielt, fordi det målet gjorde meg til den yngste som har scoret i en FA-cupfinale. Men når folk vil snakke med meg om mål i FA-cupfinalen, er det alltid 85-finalen de trekker fram.
Whitesides scoring var en sånn nesten uvirkelig ”en gang i livet-opplevelse”. Fra posisjon bak målet hadde vi orkesterplass. Whitesides venstrefot som treffer ballen som flyr i bue rundt Everton-backen, skrur videre til ballen treffer Southalls veske i hjørnet. Ordet bananskudd ble antakelig oppfunnet med det målet.
– Det som var litt spesielt var at jeg alltid øvde på det på trening. Jeg fikk en forsvarer til å stå i veien foran keeper, akkurat slik Van den Hauwe gjorde foran Neville Southall på Wembley. Jeg hadde bommet på en sjanse like før, var helt utslitt og gikk derfor ut på høyrevingen for å få meg en pust i bakken. Ønsket ikke ballen i det hele tatt, men tror du ikke Hughsie spilte ballen til meg likevel(!). Jeg løp i posisjon og fikk van den Hauwe slik jeg ville – akkurat foran Southall. Slo ballen i akkurat rett øyeblikk, så Southall fikk minimalt med tid på å reagere. Det morsomme med scoringen, var at jeg fikk aldri fullklaff på trening. Men det klaffet jo på den store dagen (latter).
– Ni mann og Norman
“Nine men and Norman, we had only nine men and Norman”, sang supporterne etter kampen. For da dommeren viste ut Kevin Moran etter 78 minutter, var uavgjort og omkamp det beste vi våget å håpe på.
– Det jeg husker godt av 85-finalen var at det var ingen spesielt god kamp, men da Kevin ble utvist snudde alt. Vi forsøkte å heve nivået noen få prosent alle mann. Vi syntes utvisningen var hardt dømt, vi syntes synd på Kevin, og vi ville prøve å vinne. For Kevin og for laget.
Norman Whiteside, som hadde fylt 20 år bare 11 år dager før finalen, scoret kampens eneste mål ti minutter før andre ekstra omgang var slutt. De siste minuttene var en prøvelse og en lidelse for alle Røde som stod bak Southalls mål. Omsider blåste dommer Willis, og festen begynte.
– Alle sier ”nyt øyeblikket og ta deg god tid” før en æresrunde. Jeg skal si, det går dessverre så fort, du er så full av følelser og inntrykk, at jeg husker ærlig talt ikke mye fra den biten. Å spille der er veldig krevende. Først det mentale presset, og deretter den store gressmatten. Man blir utslitt, både fysisk og psykisk, sier Whiteside.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Vant som underdogs
United endte på fjerde plass i ligaen den sesongen, spilte 1-1 hjemme mot ligamesterne hjemme på Old Trafford i mars, og avsluttet elendig ved å tape 1-5 for Watford kun fem dager før FA-cupfinalen.
– Og; hva som gjorde det ekstra deilig å vinne var at vi var underdogs. Everton hadde slått oss 5-0 hjemme i ligaen, de hadde vunnet ligagull, hadde akkurat kommet hjem etter å ha vunnet cupvinnercup-finalen, og nå skulle de ta sitt tredje trofé. Men vi stoppet dem, akkurat som vi ofte gjorde mot Liverpool på den tiden.
Da United vant FA-cupen 1983, var det klubbens første trofé siden 1977 – også det FA-cupen. Mens Liverpool abonnerte på ligagull, var FA-cupen den første store kjærligheten for mange United-fans.
– Jeg vant ikke mange trofeer, men vinnermedaljene fra 83 og 85-finalen er kjære minner for alltid. Manchester United har alltid hatt en fin og god tradisjon i FA-cupen. Selv om vi ofte hadde en skuffende sesong, klarte vi ofte en god ”cup run”. Men hvert eneste år gikk vi for ligagull, vi var bare ikke stabile nok. Men FA-cupfinalen var – og er – en stor, stor begivenhet.
Avslutter Norman Whiteside, som 20 år etter sitt berømte mål, omtrent daglig må fortelle om scoringen.
