Spilleren som talte Busby midt imot

Penger

En teori går på at Morris hadde blitt vraket fra laget. Han ga uttrykk for hva han mente om det på en udiplomatisk måte. En annen historie forteller om en overopphetet diskusjon mellom Morris og Busby på The Cliff. Andre bøker indikerer at Morris betvilte Busbys taktiske disposisjoner. Det sies at klubben ikke var stor nok for dem begge. I dette eksklusive intervjuet med United-Supporteren sier imidlertid 1948-helten at alt bare dreide seg om penger. Eller i hvert fall nesten alt…

– Grunnen til at jeg forlot United var ene og alene på grunn av at jeg fikk langt bedre økonomiske betingelser i Derby, sier Morris.

– Når du er profesjonell, må du ta sånne hensyn. Spesielt den gangen. Da visste du at pengene strakk til kun så lenge du var aktiv. At jeg forlot United hadde ingenting med at jeg ikke ble tatt ut på laget, forsikrer han.

Dårlig lønn

Vi treffer 84-åringen i hjemmet hans i Radcliffe, like nord for Manchester. En forstad der han er født og oppvokst, og som sikkert hadde et mer yrende liv i Morris’ ungdom enn nå.

Den eneste gjenlevende, i tillegg til Jack Crompton (som blir 86 år 18. desember), fra Uniteds berømte 1948-lag. Uniteds Wembley-helter fra finalen henger i glass og ramme i peisestuen. Hunden ligger sammenrullet som en fotball foran den glødende peisen, og Johnny Morris ser tankefullt opp mot taket og lar tankene vandre over et halvt århundre tilbake.

– United var skammelig dårlige til å gi spillerne den lønnen vi mente vi fortjente. Jeg gjestespilte for blant andre Charlton og Chelsea under krigen. Selv i de vanskelige tidene fikk vi som regel ti pund per kamp, og det var mange penger den gangen. I United, derimot fikk vi kun to pund hvis vi vant, pluss vanlig lønn, sier han hoderystende.

Vanlig i ukelønn i Manchester United i 1947/48-sesongen var, ifølge boken ”There’s only one United”, tolv pund i uken. Et beløp spillerne ifølge Morris var lite tilfreds med.

– Vi spillerne holdt et møte der vi mente vi var underbetalt – både når det gjaldt egne prestasjoner og sammenlignet med andre klubber. Vi hadde flere møter, men vi kom ingen vei.

Frittalende Morris var yngstemann på 1948-laget. Kanskje var det dette faktum som gjorde at rødtoppen ikke nådde så langt med sine krav om bedre lønn? I hvert fall er det bemerkelsesverdig nok at Morris gir Uniteds legendariske manager mye av skylden for at lønnsforhandlingene strandet ved nettopp forhandlingsbordet.

– Matt Busby hadde etter min mening skylden for at ting ikke ble bedre med hensyn til lønn. Busby var en god sjef og en hyggelig fyr, men det var vanskelig å snakke med ham om penger, sier Morris, og har sin egen teori om hvorfor.

– Busby må ha vært redd for å miste jobben sin. Hvorfor turte han ikke å gå høyere opp og spørre? Men til hans forsvar skal det sies at Busby ikke hadde vært manager lenge. Han hadde vel ikke fått skikkelig orden på ting ennå, rent finansielt, resonerer 84-åringen.

Kritiserer

Det største og mest oppsiktsvekkende verbale angrepet retter imidlertid Uniteds tidligere indreløper mot klubbens mangeårige ansatte Walter Crickmer, som var blant de 23 menneskene som mistet livet i den tragiske flyulykken i München i 1958.

– Mannen Busby måtte spørre var Walter Crickmer. En mann som ikke ga noe i hele sitt liv. Les Olive var en helt annen type, men Crickmer var vanskelig. Ingen likte den mannen. Jeg har hørt at det ble fart på sakene da Olive avanserte til klubbsekretær, sier Morris, som forlot United i 1949.

Den spreke 84-åringen forteller at han ble kontaktet av flere klubber, mens han var under kontrakt.

– De ringte meg mens jeg var i United. Det var jo egentlig ikke lov, uten å gå via klubben først. Men mange gjorde det.

Tjente på å flytte

Johnny Morris bestemte seg for å forlate United, til tross for den ferske 1948-suksessen på Wembley, og det faktum at Matt Busby uten tvil hadde et storlag på gang. Han var nær ved å skrive under for rivalen Liverpool, men valgte til slutt Derby.

Baseball Ground-klubben la svimlende 24.500 pund på bordet for Uniteds juvel. Og Morris – som etter eget utsagn flyttet på grunn av pengene – fikk det som han ville.

– Derby spurte mer eller mindre hvor mye jeg ønsket i lønn, sier Morris og ler.

– Da jeg spurte om transfer, sa Matt Busby at jeg aldri kom til å forlate United. Ikke så lenge han var manager. Men jeg fikk viljen min da klubben fikk den summen de ba om. Jeg ble da den dyreste spilleren i Storbritannia, eller kanskje det var i verden, for alt jeg vet.

– Angret du på at du forlot United? United ble tross alt ligamestere tre år etter at du gikk.

– Nei, men jeg hadde ingen anelse om hvor bra United var som lag i forhold til andre klubber. Først da jeg spilte for Derby og siden Leicester, forstod jeg hvor bra United var. Jeg husker at Derbys manager hadde taktikkprat, og jeg innså plutselig hvor langt etter de lå etter United.

Annen fotballkultur

Jonny Morris spilte for Derby i tre og et halvt år. I løpet av denne tiden ble United ligamestere, mens Derby aldri vant noen trofeer. Så fulgte fem sesonger i Leicester, der han var med på å vinne nest øverste divisjon to ganger. Leicester betalte 21.500 pund for Morris, noe som var ny klubbrekord. Etter 57/58-sesongen ga Morris seg med proffotball til fordel for en spillende managerjobb for et lag utenfor ligasystemet.

– Jeg spilte faktisk til jeg var nesten 50 år, sier Morris, som spilte sin siste kamp for Oswestry Town, da hans ene sønn var på samme lag.

Det var flere sider ved fotballen som gjorde at han lengtet hjem til Manchester, selv om han gjorde det bra i både Derby og Leicester.

– En annen ting som overrasket meg etter at jeg dro til Derby og Leicester, var at fotballkulturen var noe helt annet der. Her oppe virkelig forstod tilskuerne fotball. Det gjorde de ikke i like stor grad lenger syd i England.

Avslutter mannen som talte Matt Busby midt imot.