Herrera-debut for Spania?

Herrera har riktignok representert sitt land både på U20-, U21- og U23-nivå, men A-landslagsfotball for Spania har han, i motsetning til sine klubbkamerater David De Gea og Juan Mata, hittil måttet se langt etter. Det blir det etter alt å dømme en orden på når Wembley tirsdag kveld åpner sine dører for vennskapslandskamp mot England.

I et intervju med The Guardians Sid Lowe, forteller Herrera at han kjenner til at den forrige spanske landslagssjefen, Vicente Del Bosque, ved flere anledninger ønsket å kalle ham inn, men at det ble med det.

– En gang forsvant muligheten da jeg brakk et ribbein i sammenstøt med  (James) Collins under en kamp mot West Ham. Det var tungt. Men jeg har alltid hatt troen. Samtidig har jeg vært klar over at Spania har verdens suverent beste midtbane. Bedre enn Argentina, Brasil… ja, alle: Iniesta, Silva, Cazorla, Mata, Koke, Isco, Tiago. Nok til å plukke tre midtbaner, alle på øverste nivå.

At han nå omsider har fått plass i den spanske troppen, tilskriver Herrera den nye landslagssjefen Julen Lopetegui, men også posisjonsskiftet etter José Mourinhos ankomst.

– Jeg er her fordi Mourinho har gitt meg sjansen til å innta en ny rolle. Den er mer defensiv: bli i posisjon, ikke miste ballen, vinne den, sende den fremover med flyt, og resten forsvar. Jeg stortrives med det. Jeg er der for de andre.

Ingen Mourinho-spiller…?

– Det er en myte, en feilaktig oppfatning av Mourinho, sier Herrera, og viser til at United i mange kamper har hatt mer ballbesittelse enn motstanderne.

– Selv mot Chelsea hadde vi ballen mest, inntil de siste 10, 15 minuttene. Ok, vi fortjente å tape, men ikke med 4-0.

– Mourino vil angripe, og han gir spillerne frihet, men han driver ikke med kamikaze; han lar oss ikke spille som villmenn. Han er også ærlig og oppriktig. Han sier det han mener, ansikt til ansikt. Hvis en manager ikke er ærlig, vil det bli murring blant spillerne. Mourinho er veldig direkte, og forholdet er meget godt.

I motsetning til hva som var tilfellet med Van Gaal?

– Det gir ikke noe særlig ære å prate om trenere som har dratt sin vei. Selv er jeg takknemlig overfor Van Gaal. Han hentet meg til United og jeg spilte 71 kamper under ham. Derfor kommer jeg ikke til å si et vondt ord om ham. Isteden foretrekker jeg å prate om nåtiden. Laget trives med jobben og det trenes godt.

– Jeg liker øktene under Mourinho; de er veldig dynamiske, og alltid med ball. De er ikke særlig lange, og det sies ikke så mye. Han forstår hva en fotballspiller trenger: 20 minutter, det er alt. Ingen tid til å miste konsentrasjonen.

– Det vil snu

– Vi henger fortsatt med, og vi skulle hatt fem poeng mer, sier Herrera om uttellingen så langt denne høsten i Premier League.

– Vi hadde fortjent å slå Stoke og Burnley. Det var utrolig. 37 skudd, de hadde ett og… Utrolig, utrolig. Jeg pratet med Juan om det, og ingen av oss har vært med på noe lignende. Det er sånt som kan skje én gang per sesong, og nå har det allerede skjedd to. Ballen går i stolpen og ut, men snart vil den gå i stolpen og inn.

Om Zlatan:

Er svensken så «Zlatan» som han kan virke?

– Han er … curioso, svarer Herrera og tar en liten kunstpause.

– Han er en superstjerne, men han driver og spøker dagen lang. Han terger opp folk og aksepterer at de gir tilbake. Han er 35, men se på ham. Han ser ut som en 28-åring. Han passer på seg selv, han spiser riktig og han strekker ut etter øktene. Det finnes ingen mirakelkur. Hvis du er slik i en alder av 35, så kvikk og rask til beins, da er det fordi du er profesjonell. Gi Ibra en melon og han gjør den til en ball.

Om klubbkamerater som som kan stå på motsatt side tirsdag kveld:

Herrera skryter av Jesse Lingard ved å si at «han forstår spillet veldig bra». Derimot ler han når samtalen dreier inn på Marcus Rashford:

– Vi trekker ham opp ved å spørre hvor mye penger han skal tjene! Fordi han har alt: han er kjapp og han skyter godt med begge bein. Mest av alt liker jeg hans vilje til å forsvare. Men hør her: han er 19, og vi kan ikke be ham score 40 mål. Vær tålmodig med ham. Det vil bli tunge stunder, men også gode stunder; det siste fordi han er så talentfull. Han er en ydmyk fyr med en fantastisk fremtid.

Han omtaler Wayne Rooney som «like fotballgal som meg selv».

– Jeg elsker å prate med ham fordi han kjenner spillet så godt.

På antydning om at Rashford og Rooney står på hver sin karriereside, både for United og England, fordi den ene er i ferd med å innta scenen mens den andre står på farten til å forlate den, svarer Herrera kjapt:

– Vel, forlate den? La oss nå se. Wayne har spilt på øverste nivå siden han var 16. Selv nådde jeg ikke dit før jeg var 20, så han har fire års forsprang på meg. Søndag, onsdag, søndag, onsdag, landslaget, Euros, VM-sluttspill, konkurranse, triumfer, igjen og igjen. Femten år i Englands største klubb setter sine spor, det må folk forstå. Og han skrur aldri av, selv når han ikke spiller. Han er der og prater om hvordan vi kan bli bedre.

– Holdningene hans imponerer meg. Wayne ligger noen få mål bak Bobby Charlton, og likevel, når vi får to straffespark, overlater han ballen til Paul (Pogba) og Anthony (Martial) fordi de trenger selvtillit. Det viser alt om hvilken klasse han har.

Tirsdag kveld står altså de to trolig ansikt til ansikt på Wembley. Herrera kommer imidlertid ikke til å bytte trøye med verken Rooney eller noen andre:

– Dersom jeg får spille, kommer jeg til å beholde trøyen. Om Wayne ikke har noe imot å gi meg sin uten å få min tilbake, vil det være flott, et fint minne. Kanskje jeg skal fortelle ham det.

Her kan du lese hele intervjuet med Ander Herrera.