– Henrikh tenkte som Zidane

Armen Gyulbudaghyants var trener for Henrikh Mkhitaryan i flere år på aldersbestemte lag, og i én sesong på A-laget til Pyunik Jerevan, moderklubben til «Micki» hjemme i Armenia.

Gyulbudaghyants forteller til United.no at Mkhitaryan som ung hadde et unikt talent som trenerstaben raskt forstod måtte forvaltes på beste vis.

Har du lest denne: Derfor fortjener Mourinho ros, ikke ris for Mkhitaryans utvikling

– Valgene hans imponerte

– Det var mye ved Henrikh som imponerte, men først og fremst var det blikket hans for spillet, måten han tenkte på, fantasien og kreativiteten. Han tok alltid interessante valg. Ofte valgte han helt andre løsninger enn hva de andre spillerne ville gjort., sier Gyulbudaghyants til United.no.

Den erfarne treneren, som nå jobber i den iranske klubben Padideh, tenker tilbake og trekker fram et konkret eksempel på Mkhitaryans fantasi og fotballforståelse der Gyulbudaghyants og hans trenerkolleger ble forbløffet over tankesettet til en ung «Micki».

– Jeg husker episoden veldig godt. Vi så Champions League-finalen 2002 på TV da Zidane scoret vinnermålet mot Bayer Leverkusen på Hampden Park. Vi analyserte kampen, og Henrikh var bare 13 år gammel den gangen. Det var en sekvens da Zidane hadde ballen hvor jeg brått stoppet tapen og spurte hele laget «hva ville du gjort hvis du var Zidane nå»? Det mest interessante med det er at Henrikh rakk opp hånden, og hans svar matchet nøyaktig med hva Zidane gjorde da jeg trykket på «play» igjen, beretter Gyulbudaghyants engasjert til United.no.

50-åringen mener at fantasien til det meget lovende talentet ikke hadde noen grenser på fotballbanen, og nettopp derfor jobbet treneren med å utvikle den mentale delen hos fotballspilleren Henrikh Mkhitaryan.

– Jeg jobbet hele tiden med å forbedre hans fantasi og kreativitet, som fra før var bra. Han var en spiller det var veldig inspirerende å jobbe med. For meg var det viktig ikke å låse Henrikh inn et system. Han var en type spiller som jeg ønsket å slippe helt fri, forklarer han til United.no

Mistet faren

Da Henrikh Mkhitaryan var syv år gammel, opplevde han alle barns store mareritt. Han mistet en forelder da faren, Hamlet, døde kun 33 år gammel som følge av svulst på hjernen.

Hamlet spilte da for den franske klubben Issy, men flyttet tilbake til Jerevan fordi han ønsket å dø i sin hjemby. Hamlet spilte åtte år av karrieren for moderklubben Ararat Jerevan, og fikk også A-landskamper for Armenia. Gyulbudaghyants forklarer at eplet ikke falt langt fra stammen i Henrikhs tilfelle.

– Først og fremst er Henrikh uten tvil påvirket av sin far rent genetisk. Hamlet Mkhitaryan var en god, robust og besluttsom fotballspiller, og var en av toppscorerne i den russiske ligaen. Jeg er heller ikke i tvil om at farens død hadde en sterk innvirkning på både livet og karrieren til Henrikh, sier gamletreneren.

–  Husk at han var bare syv år gammel da han mistet pappaen sin. Henrikh har flere ganger uttalt at han tror faren, oppe i Himmelen, følger med på karrieren og livet hans, og ser hver eneste kamp Henrikh spiller.

Gyulbudaghyants, som også har erfaring som trener for U21 og U19-landslaget til Armenia, beretter videre til United.no at Mkhitaryan hele tiden ser at det er forbedringspotensial for sin egen karriere.

Treneren tror nettopp det er en viktig faktor bak utviklingen til Manchester Uniteds nummer 22.

– Da jeg trente Henrikh var han i en særklasse når det gjaldt å jobbe hardt. Han møtte alltid på trening to timer før oppsatt treningstid, og attpåtil var han bestandig sistemann av treningsfeltet. Han var en fryd å trene fordi han var så ekstremt lærevillig. Henrikh var aldri fornøyd med seg selv. Selv nå, når jeg treffer ham, så forteller han meg at han jobber med å lære seg nye ting slik at han kan utvikle spillet sitt. Bare det faktum at han kan fem eller seks språk forteller sitt om hvilket nivå hans lyst etter å lære ligger på.

Tøff vei mot toppen

Da Mkhitaryan flyttet fra Borussia Dortmund til Old Trafford i fjor sommer, var det for en prislapp pålydende 42 millioner euro. Han skrev en kontrakt for fire år med en ukelønn på småpene 200.000 pund.

Hans tidligere trener er imidlertid klar på at det ikke har vært noen dansk på roser for mannen som er blitt kåret til Armenias beste spiller hele syv ganger.

Gyulbudaghyants er full av beundring for hvordan Mkhitaryan med begrensede ressurser har kjempet seg fram her i livet.

– Se hvor han er nå, og hvor han var da han startet! En ung mann med armensk pass som startet i nest øverste divisjon i den armenske ligaen. Nå er han i en av verdens beste og største fotballklubber! La det være klart: Det var aldri noen enkel reise for Henrikh mot toppen. I Shakhtar Donetsk spilte han sammen med blant andre Willian, Douglas Costa og Fernandinho, men likevel var Henrikh best av alle sammen! Ikke bare best forresten, men han ble også toppscorer i sin siste sesong for Shaktar, påpeker Gyulbudaghyants.

Etter oppholdet i Shakhtar dro han til Borussia Dortmund. Han kunne tjent mer penger ved å gå til den russiske klubben Anzhi, men for Henrikh var fotballen viktigst, og derfor valgte han Borussia.

– Jeg er sikker på at dette er ikke slutten på historien. Vi kommer til å høre mer om Henrikh, og han vil fortsette å forbedre seg som spiller i mange år til, sier Gyulbudaghyants til United.no.

Kloke valg

For den beskjedne transfersum av 350.000 euro forlot Mkhitaryan moderklubben Pyunik som 20-åring sommeren 2009.

Da hadde han allerede fire armenske ligamesterskap.

Det var den ukrainske klubben Metalurh Donetsk som lokket den lovende midtbanespilleren vekk fra hjemlandet. Det skulle snart vise seg at det var et smart trekk av Metalurh, for bare ett år senere, på selveste transfer deadline dagen, var Mkhitaryan på flyttefot igjen.

Etter bare én sesong i Donetsk-klubben, var Mkhitaryans markedsverdi steget med godt over 15 ganger mer enn hva Metalurh hadde betalt for ham. For 5,85 millioner euro fikk ambisiøse Shakhtar Donetsk sin mann. På tre sesonger i Shakhtar vant han tre ukrainske seriemesterskap og like mange cuptitler.

Sommeren 2013 hadde mange fått opp øynene for den kreative, målfarlige midtbanespilleren. Ikke før Borussia Dortmund hadde lagt 27,5 millioner euro på bordet fikk klubben underskriften til Mkhitaryan.

Hans tidligere trener presiserer at det alltid er en avveining om tid og sted når man som fotballspiller får tilbud om å fortsette karrieren andre steder.

Han synes Mkhitaryan gjennom hele karrieren har tatt kloke, taktiske valg.

– Med fasit i hånd vet vi at alle valg han har tatt, har vist seg å være de riktige. Da han forlot Armenia som 20-åring lå han langt foran alle andre. Jeg husker han scoret elleve mål på fem kamper, blant annet, og han måtte bare flytte for å bli en bedre spiller. Han trengte rett og slett nye utfordringer, og han har klart å nå alle mål han har satt seg fram til nå, sier Gyulbudaghyants til United.no-

– Ville du ha gjettet, den gangen du trente Henrikh som ung gutt, at han en dag skulle spille for en av verdens absolutt største klubber, og være den største stjernen på det armenske fotballandslaget gjennom alle tider?

– Det er vanskelig å tro at et sånt eventyr virkelig skal skje, men likevel vil jeg svare ja. Da jeg trente Henrikh, og lærte ham å kjenne og så både talentet og personligheten, var jeg sikker på at den gutten ville nå alle sine ambisjoner.

Armen Gyulbudaghyants var ikke overrasket da Mkhitaryan slet litt i motbakke og fikk lite spilletid i starten på sin United-karriere.

I motsetning til mange andre, var imidlertid ikke treneren bekymret.

Han visste at Mkhitaryan trengte litt tid til «akklimatisering» både på og utenfor banen. 50-åringen er sikker på at Mkhitaryan vil bli bare bedre og bedre, samtidig som han råder ham til å bli litt mer egosentrisk ute på banen.

– Da Henrikh ble overført til Shakhtar Donetsk, gikk det litt tid før han ble deres beste spiller. Han trengte litt tid, og det har han gjort hele karrieren uansett hvor han har flyttet. Han trenger noen måneder til å tilpasse seg nytt lag og nye omgivelser. En av tingene hans nye kolleger på laget alltid finner ut, er at Henrikh ikke er noen egoistisk spiller. Han prøver alltid å hjelpe sine lagkamerater, sier gamletreneren.

Armen Gyulbudaghyants har nå bare ett ønske for neste sesong.

– Det er en fin egenskap å hjelpe lagkameratene, ikke misforstå, men jeg skulle sett at han scoret enda flere mål, forklarer han.