Mourinhos genistrek

Med et av sesongens siste spark på ballen, sørget Henrikh Mkhitaryan for at Borussia Dortmund knep 7.plassen foran Hoffenheim i Bundesliga i 2014/15-sesongen.

Hjemmeseieren mot Werder Bremen i siste serierunde ble helt avgjørende for at «Die Schwarzgelben» dermed nådde Europa League.

Det var en turnering der Henrikh Mkhitaryan var nøkkelspilleren og drivkraften på laget som nådde kvartfinalen den påfølgende sesongen samtidig som han storspilte i Bundesliga.

Boken som endret tankegangen

«Annus horribilis» peip Dronning Elizabeth II i 1992 da hun holdt talen for å markere sitt 40 årsjubileum som Storbritannias monark. Hun hadde i jubileumsåret sett to av barna skille seg, mens opptakten til den tredje og mest kjente skilsmissen, mellom Charles og Diana, forlengst var i gang.

En ulykke kommer sjelden alene, ei heller for en av verdens mektigste monarker.

Samme år ble også store deler av Windsor Castle totalskadet i brann. Kanskje noe intetanende blåste den aldrende monarken nytt liv i uttrykket «Annus horribilis» som siden har blitt hyppig benyttet i ulike sammenhenger.

2014/15 var på mange vis Jurgen Klopp sitt «Annus horribilis».

Dortmund hadde vært det eneste laget som hadde utfordret Bayern München i Bundesliga og nådde Champions League-finalen mot samme lag bare noen år i forveien. Etter 2014/15-sesongen, som riktignok tok seg opp mot slutten, valgte den nåværende Liverpool-manageren Klopp å takke for seg i Dortmund.

Det har blitt sagt, og trolig med rette, at erstatteren Thomas Tuchel fikk jobben mye på grunn av hans «man-management-ferdigheter».
Tuchel visste at Dortmund var et lag med et spillermateriale som skulle tilsi en langt bedre plassering enn den 7. plassen laget hadde kapret sesongen før. Men han måtte løfte stjernespillerne både ett og to hakk.

En av dem som virkelig nøt godt av Tuchels behandling var Henrikh Mkhitaryan. Riktignok hadde han spilt 29 av ligakampene fra start i sin første sesong for klubben da Klopp var sjef, men han hadde også blitt byttet ut hele 19 ganger. Klart mest av samtlige Dortmund-spillere.

I den vanskelige 2014/15-sesongen startet han åtte færre kamper og scoret bare tre mål sammenlignet med de ni i debutsesongen.

Tuchel skjønte hva som måtte til for å få fart på Mkhitaryan.

En bok.

«The Inner Game of Tennis: The Classic Guide to the Mental Side of Peak Performance», skrevet av W. Timothy Gallwey.

Bokens forfatter identifiserte og skisserte løsninger for å takle dårlig selvtillit og nervøsitet.

-Det var som om boken var skrevet akkurat for meg, forklarte Mkhitaryan til det kjente tyske fotballbladet «Kicker».

Men situasjonen var ikke ny.

Da Mkhitaryan kom til Shahktar Donetsk gikk det så som så i starten. I debutsesongen, som når sant skal sies, ble en stor suksess for klubben som vant «The Treble» på hjemmebane, spilte armeneren 17 kamper og scoret tre mål.

Han fant seg til rette, fant den nødvendige tryggheten og fikk tillit. Resultatet var oppsiktsvekkende.

I sin siste tredje og siste sesong i Shahktar hadde Mkhitaryan notert seg for 25 mål på 29 ligakamper.

En fantastisk prestasjon for en hver spiss, men en ubegripelig prestasjon av en midtbanespiller.

Tuchel hadde imidlertid sett at det var et mønster som var i ferd med å gjenta seg. Når Mkhitaryan hadde funnet seg til rette og følte seg trygg i nye omgivelser, blomstret han.

Stjernen som sluknet

30. august 2014 stod jeg på David Fishwick Stand på Tur Moor og ble vitne til et ganske så surrealistisk spillerbytte under kampen mellom Burnley og United.

Surrealistisk i den forstand at kvalitetsforskjellen på de to spillerne som var involverte i byttet var som natt og dag.

Debutanten Angel Di Maria hadde herjet på kanten, men måtte ut med en liten skade etter 70 minutter. Inn kom Anderson til sin aller siste United-kamp. En gang var han et av Europas største midtbanetalenter. Nå var han overvektig, utrent og milevis unna nivået som kreves av en United-spiller.

Anderson var en falmet helt, Angel Di Maria skulle bli den nye.

Og i begynnelsen så det ut til at argentineren var akkurat den spilleren som United trengte. Den første driblefanten siden Cristiano Ronaldo som egenhendig kunne sette fyr på angrepsspillet med sin fart og teknikk.

Begynnelsen var da også fantastisk for Di Maria, til tross for at United slet med Louis van Gaals nye formasjon. Men etter hvert kom problemene for Di Maria, snodig nok samtidig som United begynte å vinne kamper.

Av 20 ligakamper argentineren fikk fra start i United, ble han, ofte til stor frustrasjon, byttet ut i hele 13 av dem. Mange ganger falt United sammen etter at argentineren hadde gått av banen. Di Maria skulle bli nøkkelen til nye United.

Hele ni spillere fikk flere ligakamper fra start enn raceren fra Rosario.

Innbruddet i familiens hus på tampen av januar i 2015 hjalp definitivt ikke Di Maria med å finne seg til rette i Manchester. Men det gjorde heller ikke det åpne brevet argentineren skrev til Real Madrid-fansen der han beskrev at han ble solgt mot eget ønske.

Louis van Gaals endeløse rotasjoner og hans merkelige anvendelse av den kreative argentineren var imidlertid det største problemet. Di Maria scoret tre mål på sine fire første ligakamper. Flere ligamål ble det ikke.

Nå var ikke Di Maria noen stor måltyv i Real Madrid heller, men han var en assistkonge av rang og ble kåret til banens beste i Champions League finalen i 2014.

Argentineren får være med på å ta sin del av skylden for at ting endte som det gjorde. Tidligere i år beskrev Di Maria oppholdet i United som en trist erfaring. Det er ikke vanskelig å være enig i den konklusjonen.

Trengte beskyttelse

Henrikh Mkhitaryan ankom Old Trafford som et av fire store sommerkjøp.

Selv om Paul Pogba kostet tre ganger så mye, og Zlatan Ibrahimovic kom med en enorm stjernestatus og et enda større selvbilde, var armeneren den spilleren mange United-fans hadde størst forventninger til.

Han var tross alt «årets spiller» i Bundesliga.

For Mkhitaryan var det å komme til United en drøm. Joda, alle sier det når de skriver under for klubben, men for armeneren var det virkelig det.

Kort tid etter at overgangen var klar, snakket jeg med familiemedlemmer av Henrikh Mkhitaryan. De takket pent for alle lykkeønskninger og kunne fortelle at familien var umåtelig stolt.

Det var også Henrikh selv.

Armenerens start på United-karrieren var ikke et fyrverkeri slik tilfellet var for Di Maria. Men i sesongens fire første kamper, kom Mkhitaryan inn som et friskt pust fra benken i alle kampene. For Mourinho var dette en måte å fase en spiller inn i laget på. Gi ham noen minutter her og der i trygge omgivelser. United slo Leicester, Bournemouth, Southampton og Hull.

Så da armeneren fikk sjansen fra start i sesongens femte kamp, hjemme mot Manchester City, var det kanskje ikke så overraskende.

Etter 45 vonde minutter var debuten fra start over, og tilbake satt både Mourinho og United-fansen med langt flere spørsmål enn svar.

Mot City ble Mkhitaryan løpende mye mellom, feilberegnet tiden han hadde med ballen og det var ingen protesterte da Mourinho byttet ham ut ved pause. På United.no sin spillerbørs fikk han 4,5, der 4 på den tiden var laveste karakter. På leserbørsen der laveste poengsum var 3, fikk han 3,83.

Mourinho hadde bommet grovt med taktikken mot et agressivt og angrepsvillig City-lag, og ingen spiller led mer denne dagen enn Mkhitaryan.

Trolig var han ikke fysisk klar for å starte i Premier League på det tidspunktet og like etter kom en meget ubeleilig skade på landslagsoppdrag for Armenia. Så ble skaden forverret og Mkhitaryan måtte på ny trene seg opp til å komme i kampform.

Noe han også gjorde.

Forundringen blant mange eksperter var derfor stor da 27-åringen, selv etter at han var erklært skadefri, oftere var å se på tribunen enn på banen, eller benken, for den slags skyld.

Et kort innhopp i det flaue 1-2-tapet mot Fenerbahce i Istanbul, fikk trolig José Mourinho til å legge en klar plan for armeneren.

Mourinho visste at Mkhitaryan er en spiller som blomstrer når han har selvtillit og det siste han trengte var å sette inn en spiller som ikke var verken fysisk eller mentalt klar. Mourinho valgte i stedet å holde Mkhitaryan tilbake for å beskytte ham og for å være sikker på at når han ville få sjansen skulle han være 100 prosent klar.

Mange sperret øynene opp da Mourinho foran et fulltallig pressekorps i all åpenhet stilte spørsmålstegn ved den mentale styrken til Mkhitaryan.

Jeg er overbevist om at det var en taktisk genistrek. Mourinho har sett Mkhitaryan på treningfeltet hver eneste dag og fulgt utviklingen hans nøye. Derfor tror jeg United-manageren gjorde det for å fremprovosere en reaksjon hos den armenske driblefanten.

«Du vil snart få sjansen og da må du overbevise meg. Motbevis det jeg sa».

Mkhitaryan fikk sjansen mot Feyenoord i Europa League, kanskje noe overraskende på venstrekanten, men han var likefullt strålende. Det var han også i ligacupen mot West Ham og i torsdagens kamp mot Zorya.

Nå er armerenen på vei mot storformen og kan bli, ikke bare en joker, men selve nøkkelen for United i jakten på Champions League-spill neste år.

United har en måltyv i Zlatan, vi har en teknisk tilrettelegger i Mata og en terrier i Herrera. Pogba er en gigant på midten når han lykkes.

Men United har ingen andre spillere som Henrikh Mkhitaryan.

En spiller som bare glir gjennom forsvarsledd som en kniv i halvlunkent smør. En spiller som, nesten ut av ingenting, kan utfordre, skape ubalanse og skape farlige situasjoner mot et etablert forsvar.

Derfor vet Mourinho også hvilke knapper han skal trykke på nå som vingen er i slag. Et klapp på skulderen sitter bare noen ryggvirvler unna et spark i baken, men føles uendelig mye bedre. Det virker også å være oppskriften for å få ut det beste i det armenske hurtigtoget.

– Han har jobbet veldig hardt både fysisk og taktisk. Talentet visste vi var der. Det var derfor vi kjøpte ham. Jeg er veldig fornøyd med ham, sa Mourinho etter seieren i Ukraina.

En rekke journalister og eksperter har kritisert Mourinho for ikke å ha brukt Mkhitaryan mer denne høsten. Jeg tror imidlertid at Mourinho har truffet perfekt med måten han har disponert armeneren på.

Cristiano Ronaldo var en fenomenal spiller for United, en gudebenådet gave til Old Trafford, mye takket være måten Sir Alex Ferguson behandlet og forvaltet talentet hans på.

Angel Di Maria ble aldri den spilleren som United-fansen drømte om, mye fordi Louis van Gaal ikke hadde Fergusons ferdigheter på det området.

Henrik Mkhitaryan? Etter en treg start viser han med all tydelighet hvorfor United hentet ham, hvorfor han var årets spiller i Bundesliga sist sesong og hvorfor han kommer til å bli umåtelig viktig for United i fremtiden.

Fremfor å få kritikk for ikke å ha brukt ham mer, fortjener Jose Mourinho anerkjennelse og ros for måten han har håndtert situasjonen på.

Jeg er nemlig overbevist om at portugiseren har truffet blink med sin strategi å få frem det beste i Henrikh Mkhitaryan.