Av: Henrik Bjørge Pedersen, United-fan siden 1990/91-sesongen.
Beskjeden fra manageren var tydelig: Stallen måtte forsterkes, og det måtte blant annet minst én midtstopper inn. Det var minstekravet. Mange navn ble nevnt, de sterkeste ryktene sa at enten Toby Alderweireld eller Harry Maguire ville komme inn portene i løpet av sommeren.
Annonse
Juni og juli gikk, United startet sesongoppkjøringen, reiste på treningsleir, midtstopperen lot vente på seg.
De fleste av oss så det etter hvert da juli ble august: Stallen kom ikke til å bli nevneverdig forsterket. Da overgangsvinduet stengte sto United igjen med et forsvar som i stor grad besto av spillere kjøpt inn av Sir Alex Ferguson og Louis van Gaal.
Man kan si mye om Jose Mourinho, og jeg er nok ikke den eneste som trakk et lettelsens sukk da tiden hans i United tok slutt. Men at han hadde rett i at andreplassen i 17/18-sesongen var en stor prestasjon, bør de fleste kunne si seg enig i når vi ser tilbake på det.
Man kan selvsagt diskutere om det hadde vært riktig å gi Mourinho mer penger å handle for i fjor sommer, enn det han fikk. Men det største problemet i fjor var at klubbledelsen valgte en løsning som ikke gavnet noen. Reelt sto man med følgende valg:
1:Vi stoler på manageren, derfor støtter vi ham i hans forsøk på å forsterke stallen.
2:Vi stoler ikke på at manageren er den rette til å utvikle laget og vil derfor ikke gi ham ressursene han trenger for å handle spillere. Derfor kan han ikke være United-manager lenger.
Klubbledelsen valgte imidlertid å sitte stille og fremsto nærmest handlingslammet.
Ingen av de posisjonene som måtte forsterkes, ble det. Og manageren og stallen ble satt i en posisjon der de ikke kunne lykkes. Det er klubbledelsens ansvar.
Annonse
Overgangsvinduet i fjor sommer var en tristesse og en lidelse å følge. Av de tre spillerne som faktisk kom inn, var det bare én som var ment å gå direkte inn på laget. Fred, spilleren som av United-supporteren ble beskrevet som «vår nye Motorzinho» har, enkelt og greit, vært et bomkjøp.
Og da er vi inne på noe av det som har gjort denne sesongen så nitrist som den har vært. United-stallen, med noen få unntak, består av helt ordinære fotballspillere som hadde slitt med å komme på laget til de beste lagene i Premier league.
Det er for eksempel vanskelig å se at så mange av forsvarspillerne i stallen har det som skal til for å hevde seg i toppen. Luke Shaw har vært et hederlig unntak i år, Lindelöf har vist noen takter, men ellers ser det syltynt ut.
Ekstra skuffende er det at blant dem som har vært lengst i klubben, for eksempel Young, Smalling og Jones, finner man svært mangelfulle fotballegenskaper og liten evne til å lede gjennom eksempel. Som United-supporter er det vanskelig å akseptere at Uniteds stall, en klubb som var en maktfaktor i Premier League og en seriøs utfordrer i Europa, fremstår nærmest som en hyllest til middelmådigheten.
Er det håp for fremtiden da?
Tja, i skrivende stund, noen timer etter et ydmykende og pinlig tap for Cardiff, føles det ikke sånn. Det har det egentlig ikke gjort i det hele tatt i vår.
Om Ole Gunnar Solskjær er rette mannen for å gjenreise United, får være opp til andre å konkludere om. Jeg forbeholder meg uansett retten til å være skeptisk. Og håper inderlig at jeg tar feil.
Det som i hvert fall er sikkert er at skal United kunne gjenreises, må det tas tøffe og knallharde avgjørelser.
Annonse
De spillerne som ikke er gode nok, ikke er villig til å gjøre det som trengs, eller som tror de vil få det bedre i andre klubber, har ingenting som United-spillere å gjøre. Nå er det nemlig alvor. Den som tror at det er noe automatikk i at det verste er over og at nå kan det helt uunngåelig bare gå oppover, er naiv. Selvsagt kan det bli verre.
Blir ikke dagens stall forsterket, er sjansen stor for at nedturen fortsetter.
Gjenreisingen av United kommer til å bli dyr, den kommer til å ta tid, og den kommer til å kreve mye tålmodighet fra fans og omgivelser. Det gjenstår å se om United lykkes.
Supporterklubben er for supportere, og derfor ønsker United.no leserbrev som en del av nettsiden. Takhøyden er stor, men vi forbeholder oss retten til å avgjøre hva som kommer på trykk og ikke. Det er også et krav at man argumenterer godt for det man mener, og du må tåle at andre kommenterer innlegget ditt. Leserbrev kan sendes til [email protected]. Oppgi fullt navn og helst alder, og fortell gjerne når, hvordan eller hvorfor du ble fan. Vi tar selvsagt også gjerne i mot reisebrev.