– Det var for henne

Året 2013 ga Sir Alex Ferguson seg som manager i Manchester United etter 27 år i jobben. I et intervju med The Telegraph forteller skotten hvorfor han bestemte seg for å gå av.

På grunn av dødsfallet til konen, Cathy Fergusons, tvillingsøster, Bridget, bestemte SAF seg for å legge opp, men han innrømmer at han ville fortsatt i jobben hvis det ikke hadde vært for akkurat det.

– Jeg ville definitivt fortsatt i jobben.

– Jeg så henne se på TV en dag og jeg kunne se at hun var isolert.

Da Ferguson snakket om å gi seg i 2002, overtalte Cathy han til å fortsette i jobben. Nå var ikke saken den samme.

– Da jeg fortalte henne at jeg skulle legge opp denne gangen hadde hun ingen innvendinger i det hele tatt. Jeg visste at hun ville jeg skulle gjøre det.

Sir Alex dedikerte sin autobiografi til «Bridget – Cathys søster, klippe og beste venn.».

Slutten og livet etter

Ferguson fortalte også om det som fulgte etter å ha fortalt han gi seg i Manchester United og legge opp.

– Selv om jeg skulle legge opp, så prøvde vi å få satt noen ting på plass med spillere som kom inn.

– Etter jeg hadde tatt avgjørelsen min, så skulle jeg ikke bli en gretten gammel mann som forlot jobben. Min far forlot skipsverftet i en alder av 65 fordi man måtte forlate jobben på den alderen.

– Utfordringene jeg hadde foran meg var gode, spesielt lærer-jobben på Business-skolen på Harvard. Så var det involveringen med United som direktør, som en ambassadør, og jobbene med UEFA og UNICEF. Jeg har reist en del og jeg elsker å se laget.

Hemmeligheten bak suksessen

– Jeg var aldri redd for å prøve ting. Jeg var alltid klar for å ta en risk for å vinne en fotballkamp. Min overbevisning om unge var alltid der, jeg har virkelig troen på unge spillere. Jeg har alltid trodd på å produsere de unge spillerne jeg gjorde i Aberdeen og St.Mirren.

– Så i United, hvor jeg prøvde å gjøre det jeg så under Matt Busby på 50-tallet, fordi det, uten tvil, er den sanne refleksjonen av Manchester United – hvordan klubben har utviklet spillere i et halvt århundre.

Ferguson innrømmer at erfaringen fra tidligere hjalp litt da han kom til United

– Jeg fikk trenermerket da jeg var 24, så da jeg ble manager i en alder av 32, som var veldig ungt, var jeg klar. Jeg hadde merket, jeg hadde spilt spillet, jeg tenker jeg kunne ta en avgjørelse. I en industri som det må du lære, ellers overlever du ikke.

Som spiller eide Ferguson flere puber i Glasgow.

– Det er tøff business. Du er lei av å bli slått i hodet for mange ganger på en lørdagskveld. Så da jeg fikk sjansen til å bli manager sa jeg til meg selv at jeg vinne og bli suksessfull.

– Frykten for å mislykkes kommer med det. Hvor skulle jeg etter det? Tilbake til puben? Aldri i livet.

Kastet inn i en verden med middelmådige spillere og ørsmå budsjett, var Ferguson tydelig trukket til de som reflekterte hans egen selvheftende og ukuelig natur.

– Det var først i Aberdeen jeg skjønte at det er sterke karakterer i garderoben som er selve ryggraden for unge spillere.

– En sterk karakter kan takle problemer de ikke liker. De gjør noe med det. De har en besluttsomhet om seg, et formål. De er vinnere, enkelt som det, var Fergusons klare beskrivelse av en leder.

– Spillerne pleide å kaste skrittbeskyttelser på han

I sine siste år som manager for United måtte skotten hamle opp med flere med flere stjerner. David Beckham var en av de. I 2003 forlot engelskmannen klubben etter et hakk i forholdet med SAF. De har skværet opp senere, etter Ferguson tvang seg selv til å gå videre.

– Du må omfavne det. Å håndtere egoer plager meg ikke. Du pleide å se Ronaldo stå foran speilet og elske seg selv, men det var en fin forfengelighet. Spillerne pleide å kaste skrittbeskyttelser, sko og all slags ting på han, men han lot seg aldri plage.

– De som dyrker sitt ego trenger å vinne. Du kan se en spiller som kjører en Ferrari og tenke – Hva kjører han den for? Men det må han leve med. Han vil ikke kjøre inn til byen om han ligger på bunnen av ligaen eller om han er vraket. Noen kan ikke dømme det, sanne spillere kan det.

Eric Cantona er en av mange som blomstret under Ferguson.

– Jeg snakket med Cantona hver dag. Han var en veldig undervurdert og interessant person. Han trengte oppmuntringen om at han var i riktig klubb, og det var han.

– På trening var det aldri noen vanskeligheter med Cantona. Han kunne komme på trening med øyenbrynene nede og du lurte på hva som var galt. Med engang han fikk varmet opp var alt fint igjen.

– Cristiano Ronaldo var enda en: en flott, flott guttunge. Han er en seriøs profesjonell.

Fergusons første prinsipp som manager er tillit, begge veier.

– Det du må gjøre i ledelse er å gi din tillit, uten tilbakebetaling. Du må få til en situasjon hvor de er komfortable med å spille for deg og når det kommer til stykket, er du nødt til å være der for dem.

– Du må selge deg selv til de: «Jeg er her for en grunn. For å hjelpe deg til å bli så bra du kan. For å bli det beste menneske du kan bli. For deg til å tjene så mye penger du kan.» Jeg tenker jeg gjorde det ganske bra i United. De var mine spillere. De gjorde meg suksessfull, jeg skylder de all min lojalitet.

Hårføneren

– Jeg måtte bære det dumme navnet i lang tid, men lagene mine spilte aldri i frykt. Ikke én av de spilte noen gang med frykt. De uttrykte seg selv og de nøt å spille. De var alltid eventyrlystne, tok en sjanse. Det er svaret.

– Det er ikke galt å miste besinnelsen av riktige grunner. For å gjøre de oppmerksomme på: Vi er Manchester United. Vi har ikke råd til mer av dette tullet.

– Vi pleide alltid å si: Ingen kommer til døren din og gir deg penger. Du må gå ut av døren og tjene alt selv. Du må gå ut på fotballbanen og vinne for å oppnå og tjene pengene dine.

Pensjoneringen har fått han Sir Alex til å angre på at han ikke lærte hvordan å «kommunisere opp» til eiere, formenn og konsernsjefer.

– Hva jeg burde ha lært tidligere, var å bli kvitt ‘jeg-kan-styre-verden’-holdningen min. ‘Jeg kan gjøre det selv’, ‘jeg trenger ikke deg’. Jeg tok feil. Verdien av kommunikasjon stopper aldri. Erkjenning av banemannen din og de ansatte i vaskeriet, te-rommet – det er en verdi i form av å skape et fort rundt deg.

Teamtalkene var aldri ordrike, men fyndige og resonanse, i stil med andre store skotske managere som Busby og Shankly.

– Korte. Kom til poenget. Få den forbannede jobben gjort.