Supporterklubben er for supportere, og derfor ønsker United.no leserbrev som del av nettsiden. Takhøyden er stor, men vi forbeholder oss retten til å avgjøre hva som kommer på trykk og ikke. Det er også et krav at man argumenterer godt for det man mener, og du må tåle at andre kommenterer innlegget ditt. Leserbrev kan sendes til [email protected]. Oppgi fullt navn og helst alder, og fortell gjerne når, hvordan eller hvorfor du ble fan. Vi tar selvsagt også gjerne i mot reisebrev.
Å HUSKE HVEM VI ER – Å GLEMME DET VI VAR
Av: Harald Harestad
Leser dere dette vet dere nøyaktig hva som skjer. Manchester United er på 6.plass á poeng med Liverpool, bak Crystal Palace på 5.plass. Leicester er på 2.plass á poeng med Arsenal. At the Gunners runder av året på toppen av Premier League kan vel ikke overraske. Jeg husker tilbake til det forsmedelige 3-0 tapet på Emirates, som også var tidspunktet for mitt hittil eneste leserbrev, og kjenner på mye av den samme følelsen.
Annonse
Jeg får med meg at en del av oss er ferdige med LvG og at noen av disse heller ser for seg The Special One i managerrollen. Til dere vil jeg si: husk hvem vi er.
Under LvG har vi knapt fremstått som det laget vi egentlig er. Rooney og Carrick er blant de som kanskje har skuffet meg aller mest, i hvert fall i denne sesongen. Jeg stiller meg bak dem som mener at vi, per dags dato, spiller for dårlig.
Vi er Englands mestvinnende lag når det kommer til ligagull. Vi er fremdeles blant verdens største klubber, i hvert fall merkevarer. Det er flere ting jeg ikke liker blant det LvG står for. Jeg liker ikke at han sitter på benken konsekvent når ting ikke går som det skal utpå banen. Jeg liker ikke at Ashley Young ikke får prøve seg på en av kantene (når Darmian er spilleklar vel og merke). Jeg liker ikke at Rooney har fått spille så mye som han har gjort. Kaptein er kaptein, den kan jeg forstå. Jeg vet heller ingenting om hvordan Rooney er som kaptein utenfor banen, men hans prestasjoner så langt er, som vi alle nok er enige i, er langt under pari.
Det jeg liker med LvG, er at han er ærlig. Etter kampen mot Stoke sa han langt på vei at han er stor nok til å gå selv, skulle spillere ikke ønske ham som sjef lengre. The Special One kunne aldri sagt det samme. Etter kampen mot Chelsea sa han at han ikke kan gå når spillerne responderer slik de gjorde. Hvorfor i all verden skulle han det?
Endelig så jeg, i beste sendetid, en fotballfaglig, sterk person, fra media, som mante til tålmodighet. Til dere som mener LvG bør gå fort som svint eller som ber til Woodward før dere legger hodet på puta om å gi Mourinho ”carte blanche” til å gjøre plent hva han vil med klubben vår: hør på Myhre! Hør på spillerne! Hør på manageren vår!
Det virker for meg som vi er så vandt til å kunne si hva vi mener og få det akkurat slik vi vil at vi glemmer å heie på de som faktisk spiller på laget vårt. Ja, Rooney er ikke god nok for øyeblikket, mener jeg. Han bør finne seg i en plass på benken og noen innhopp fremover, for å finne tilbake til den han egentlig er. Han er riktig nok ingen Keane, Vidic eller Evra når det gjelder kapteinstype, men han er Wayne Rooney; VÅR nummer 10.
LvG har ikke fått det til enda, som manager for Manchester United, men han er VÅR manager.
Dette leserbrevet ble noe lengre enn det det hadde trengt, men jeg tillater meg den luksusen. Det gjør jeg fordi jeg mener det er så utrolig viktig å ikke bukke under for all kritikken mot LvG og Manchester United.
Annonse
Vi som fans skal stå bak spillerne uansett og så lenge vi har den manageren vi har så er det så utrolig viktig at vi støtter ham. Ja, du kan være uenig med hans filosofi og hvordan han gjør ting. Ja, du kan føle på en intens smerte hver gang vi går på et tap eller en uavgjort. Det er menneskelig.
Husk bare dette: Vi var mestere, men vi er fremdeles Manchester United. Vi sparker ikke managere på lik linje som Chelsea, Real Madrid, til dels Liverpool og i hvert fall ikke lik Leeds.
Jeg avslutter som jeg gjorde ved forrige leserbrev: Glory, glory Man United.
