– Vi skjønte at det var behov for en protest

Det er en kjølig januarkveld på Old Trafford. Hjemmelaget leder 2-0 over Burnley og har full kontroll på kampen. Med ti minutter igjen å spille bestemmer noen av karene på Stretford End seg. Dette er det riktige tidspunktet.

De ruller ut det gigantiske banneret og vipper det over kanten. «Love United, Hate Glazer» står det. Budskap når frem umiddelbart. Old Trafford eksploderer.

– Det var som et tegn. Sikkerhetspersonalet reagerte, men hadde ingen sjanse til å kontrollere det. De skjønte at dette var noe stort.

Vi møter visepresidenten i MUST i deres lavmælte kontorlokaler i Railway Road, en Beckham-banan unna Old Trafford hvor Green & Gold-effektene fortsatt henger i vinduene.

Det gnistrer i øynene til Ian Stirling når han forteller om hvordan kampanjen ble antent i løpet av én kveld.

At Mame Biram Diouf scoret sitt første mål på overtid og gjorde 3-0 var det ingen som snakket om da de gikk hjemover den kvelden. Det var følelsen om at ting kom til å endre seg.

Idémyldring på pub

Det hele begynte på puben O’Brian’s i Stretford i 2009 hvor en del supportere møttes for å dele sitt syn på situasjonen i Manchester United.

Etter fire år med Glazers hadde flere og flere forstått at risikoen de hadde blitt advart om nå var reell.

– Likevel var det mange som nesten hadde gitt opp på den tiden. Mange av de som hadde boikottet klubben i flere år returnerte tilbake til Old Trafford fordi savnet etter den fantastiske fotballen ble for stort, og spørsmålet var hvor veien gikk videre, forteller Stirling.

Svaret ble Green & Gold. En Red Issue-skribent foreslo å gå tilbake til de opprinnelige fargene til Newton Heath, og på O’Brian’s ble det vedtatt at en ivrig gjeng som allerede hadde aksjonert mye mot Glazers fikk oppdraget mot Burnley.

Hvis United tapte skulle de støtte laget, hvis de vant skulle banneret slippes.

– Vi skjønte at det var behov for en protest. Green & Gold ga oss muligheten til å synliggjøre hva supporterne følte, samtidig som du kunne støtte laget på Old Trafford.

Høydepunktet mot AC Milan

Den enkle ideen traff mange United-supportere rett i hjertet fra første stund. De første 300 skjerfene i gult og grønt for tre pund per stk. forsvant på et blunk.

– Da skjønte vi at det ville fungere, forteller Stirling som reiste rett til en brukthandel i Manchester og kjøpte det han kunne finne av gult og grønt stoff.

Neste hjemmekamp ble det sluppet et nytt flagg på Old Trafford. Denne gangen i fargene gult og grønt. Publisiteten steg i takt med deltakelsen, og kampanjen fikk støtte av medlemmer av parlamentet. Etter hvert som protesten befestet protesten sin posisjon ble det et fast ritual.

I hver kamp ti minutter før slutt fant tusenvis av United-fans fram flagg og bannere for å vise sin avsky mot Glazer.

– Da satt du med følelsen av at dette var noe fansen var samlet om. Det var aldri negativitet, bare sterke følelser som ble uttrykt, sier Stirling som legger til at laget faktisk scoret flere mål under protesten enn før.

Høydepunktet kom to måneder etter Burnley-kampen. Milan ble smadret 4-0 på et elektrisk Old Trafford, og etter kampen plukket selveste David Beckham med seg et skjerf i gult og grønt på vei inn i garderoben.

– Å se hvordan vi supportere uttrykte følelsene våre den kvelden… Jeg tror ikke vi får se noe lignende igjen i noen annen klubb.

Mislykket protest?

Siden den gang har imidlertid protesten dabbet av i Manchester. Det selges stadig skjerf utenfor Old Trafford på kampdag, men det er lite som minner om de samme tilstandene.

Så hadde David Gill rett da han sa til United-Supporteren at Green & Gold kom til å forsvinne så lenge United gjorde det bra på banen?

– Protesten var mislykket hvis du mener at den eneste grunnen til å gjøre det var for å skifte eierskap. Hadde vi lyktes med det ville ikke Glazers vært her nå, sier Stirling når vi viser ham sitatet til Gill.

– Hva var årsaken til at det ikke lyktes?

– Det var gode muligheter for at det kunne skje, men Glazers var for grådige og krevde for mye.

– Men det handlet om mer enn å implementere en ny eierskapsform. Det var en synlig protest hvor vi fikk uttrykt hva vi følte. Vi hørte historier om sponsorer som var på besøk på Old Trafford og lurte på hvorfor alle hadde gule og grønne farger, og ikke røde og hvite. Det viste hva vi supportere kan oppnå hvis vi jobber sammen, så du kan ikke si at det ikke fungerte, sier Stirling og legger til at billettprisene kun har steget én gang siden kampanjen ble dratt i gang.

– Supporterne gjorde det vi kunne. Vi var fantastiske den sesongen. Jeg kommer alltid til å være stolt av hvordan vi responderte.

– Hvor lenge tror du Glazers blir værende i Manchester United?

– Så lenge de kan ta penger ut av klubben vil de være der.

Med Sir Alex Ferguson som Glazers største ressurs, mener Stirling at situasjonen aldri ville vært som den er i dag uten skottens suksess ved roret. Sannheten er at med svakere resultater øker sannsynligheten for at amerikanerne pakker sine saker og drar.

– Så lenge det ikke er et alternativ til Glazers vil folk føle at det ikke er noe poeng å protestere. Det handler ikke bare om Manchester United, men om fremtiden til fotballen. United vil alltid være her, og det vil fansen også, selv om det kan bli tøffe tider.

NB! Artikkelen sto på trykk i United-Supporteren i 2015.