Derfor mislyktes Glazers-protesten

Av: Andy Mitten

Da 67. minutt ble til 68. på Old Trafford lørdag så fulgte folk spent med.

På forhånd hadde det vært en del prat om en mulig supporterprotest, der fansen kom til å forlate arenaen for å vise sin avsky for eierne, Glazers-familien, og det hele hadde startet på nett to dager etter hjemmetapet mot Burnley.

Det ble raskt spredt via ulike medier.

«Man United fans plan walkout» stod det i en overskrift.

Tusenvis brukte så egne sosiale medier til å fortelle om det. Tusenvis av andre delte det videre. Det føltes som om det kunne skje, og om 40.000 faktisk hadde forlatt Old Trafford med 20 minutter igjen å spille så hadde det vært gufne bilder for Glazers-familien. Selv om «bare» 20.000 dro så ville det være ille.

Det ville skapt store overskrifter, akkurat som syngingen mot Glazers og Ed Woodward har skapt.

MEN:

Samtidig med «offentliggjøringen» av det hele så begynte det å versere diskusjoner om det hele var rett eller galt.

Mange mente for eksempel at det var feil å bruke 58. minutt i kampen som faktisk skulle brukes til å minnes flyulykken i 1958.

Familiene til de som døde var i alle fall klare på det. Det var stor uenighet, og 58 ble derfor til 68.

Praten om den mulige protesten fortsatte helt frem til avspark, og på BBC Radio ventet de i spenning.

Og så? Det var så godt som ingenting som skjedde. Det var omtrent 50 personer av de 71.000 United-supporterne på arenaen som dro.

Noen av dem dro til München-klokka der de begynte å synge sammen. Et par av dem var venner av meg og jeg snakket med noen av dem som hadde dratt.

De angret ikke på noe, selv om det hele ble et antiklimaks.

Men hvorfor ble det sånn?

Hvis United-supporterne virkelig har så sterke meninger om Glazers, hvorfor forlot de ikke da en kamp 20 minutter før slutt for å vise en tydelig misnøye?

Var det virkelig for mye å be om?

Ja!

Det er mange grunner til at det ikke skjedde, utover det at United-supporterne som var til stede ikke følte at det var verdt det.

Én viktig ting: Stemningen på sosiale medier sier ikke nødvendigvis noe om hvordan ting virkelig er.

Hadde jeg kikket på min egen tidslinje under valget i Storbritannia nylig så ville jeg vært overbevist om at Labour kom til å vinne. De gjorde ikke det. De ble knust av de konservative.

Så handler det om de som organiserte det.

Mesteparten av anti-Glazers-støyen denne sesongen har faktisk kommet fra supportere som ikke går på kamper.

Det går helt fint å mene hva man vil på sosiale medier og aldri gå på kamper, men det fungerer rett og slett ikke å forsøke å organisere en protestaksjon som man selv ikke tar del i.

Folk ønsker å vite mer om hvem det er som står bak, og hvorfor de skal lytte til deg. Hvis de ikke aner noe om hvem du egentlig er så kommer de ikke til å bry seg.

Og én annen ting her: United-supportere som faktisk går på kamper hater å bli fortalt hva de skal gjøre av dem som ikke går på kamp. Sånn er det bare.

Det er lett å oppfordre til boikott, men det er altså også komplisert og risikabelt. Det som skjedde er jo grunnen til at for eksempel IMUSA (Independent Manchester United Supporters Association) ikke har latt seg friste. De ville sett rimelig dumme ut hvis de oppfordret til boikott, men svært få ble med på den.

Det er også andre grunner til at det ikke fungerte.

Uniteds supporterskare er delt.

En del supportere liker rett og slett ikke en del av de andre supporterne, og stemningen akkurat nå er mer giftig enn normal, siden laget sliter og det er så mange «anonyme» personer som sprer hat.

Det er bare å stille seg spørsmålet: Ville de skrevet det samme om de måtte gjøre det under sine ekte navn?

Med det utgangspunktet så vil alle som står frem med noe raskt bli skutt ned.

Jeg snakker her med erfaring siden jeg var dypt involvert i supporterpolitikk på 90- og 2000-tallet.

Jeg var også en del av en bekymret supportergruppering som møtte de britiske myndighetene etter Glazers-overtakelsen. Myndighetene hadde sympati, lovet å sende et brev med klar tale, men kunne egentlig ikke gjøre noe.

Enhver som organiserer en supporterprotest må ha kredibilitet blant supporterne. Har de ikke det så vil de bli filleristet og sterkt kritisert.

Bare én time etter at den mulige protesten mot Wolverhampton ble kjent så fikk jeg en tekstmelding. Der stod det:

– Jeg kjenner den fyren, og det er så vidt han går på kamper lenger.

Det er en enorm forskjell fra å komme med sterke meninger anonymt på nett til faktisk å forsvare det foran TV-kameraene til BBC.

Men hvorfor gjør egentlig ikke supporterne som går på kamp noe mer enn å synge? Jeg har jo selv aldri møtt noen som elsker Glazers.

Det er flere grunner til det.

1) En del av aktivistene som protesterte mot det opprinnelige oppkjøpet kuttet ut United til fordel for FC United tilbake i 2005.

2) For mange er fotball fortsatt et friminutt fra et ellers ganske så strevsomt liv. De bryr seg lite om hvem som eier klubben og den type politikk. Til en viss grad kan man kalle dem apatiske. De ønsker kun å se god fotball, selv om de selvsagt ikke vil kutte ut United for å få det. Det er også en sannhet at klubbeiere eller klubbtopper uansett aldri er populære.

3) En del United-supportere er rett og slett også lojale mot klubben og ikke minst manageren. Hvis Ole Gunnar Solskjær sier at han trenger støtten deres så vil han få det fra dem.

Å være tro mot manageren eller anonyme personer på nett? Ja, da stoler de på manageren.

4) Hvis noen faktisk foretar seg noe så vil de bli slaktet – siden grunnholdningen til så godt som alle supportere er at de vet bedre enn nabomannen. Så de som gjør noe ville fort blitt latterliggjort.

De måtte også gjort dette nærmest på egen hånd, investert hundrevis av timer. Skulle resultatene så plutselig bedre seg og misnøyen snu til fornøydhet så vil de ikke ha noe igjen for det – utover at de får merkelappen «de som mislyktes med å arrangere en protest».

Det er mange hyklere der ute.

Jeg kjente en fan fordi han så intenst mislikte Glazers. Jeg møtte han noen ganger hver sesong og for meg var han den idealistiske fyren i 20-åren som var selve kjennetegnet på anti-Glazers-protestene.

Et par år etter hørte jeg at han hadde søkt om jobb i United – for Glazers, altså.

Det forstod jeg lite av.

Så er det også én ting å protestere mot noe, men hva er det de egentlig protesterer for? Altså, hva er alternativet til Glazers?

For øyeblikket. Ingenting.

Personlig så ville jeg elsket det om det kunne være supporterne som eide klubben, slik det til en viss grad er i for eksempel Barcelona eller Real Madrid.

Jeg kan imidlertid ikke se for meg at det skjer.

Det er ikke lenger noen “Red Knights”-gruppering involvert, slik det var det i 2010, så hva er egentlig alternativene?

Det finnes grupperinger med rike United-supportere fortsatt er der, som fortsatt kunne vært interessert, men det er også andre som man kanskje ville tro kunne vært interessert som ikke lenger er det. Det er nemlig en del risiko forbundet med å kjøpe en fotballklubb.

– Det er komplisert og også snodig, sa en toppmann i finansverdenen til meg forrige uke.

– Det å få fjernet Glazers er på nivå med det å løse store globale sykdommer. Følelsen for ett år siden var at det måtte et bud til på fem milliarder pund eller mer for at de skulle vurdert et salg.

– For å få den finansielle støtten til noe sånt så er det kun tre måter å få det til på. Man måtte involvert enda en gruppering (lite attraktivt), kanskje en gruppering fra Saudi Arabia (ikke ønskelig) eller fått på plass en liten gruppe med noen svært rike mennesker.

– Frem til nå har sannheten nemlig vært at Glazers kun ville solgt for en svært høy sum, selv om jeg mistenker at de muligens ville vurdert en rabatt akkurat nå.

Uniteds aksjepris har falt, og falt med ytterligere 3,7 prosent i slutten av januar. Verdien på klubben var da 3,13 milliarder pund, noe som gir en pekepinn på hva klubben er verdt.

– Min egen vurdering, begynte en annen finanstopp i London da jeg pratet med ham nylig.

– Er at hvis utviklingen fortsetter så vil vi kunne nærme oss en verdivurdering på 1,5-2 milliarder pund i løpet av de neste 12 månedene.

– Hvis det skulle skje så kunne det faktisk åpne opp markedet for mer «positive» kjøpere, selv om et annet argument er at noen av disse igjen kanskje ville mistet interessen på grunn av kaoset som klubben da befant seg i.

– Men misnøye blant fansen kan påvirke aksjekursen.

Lørdagens forsøk på en boikott eller senere protester kan altså øke sjansene for et senere salg, men hvis så skjedde: Hva slags salgs ville det blitt?

Glazers har kommet seg helskinnet gjennom stormer tidligere, og vil gjøre det igjen. Ja, de har en delt supporterskare, men de styrer.

De føler også at de fortjener bedre omtale for det som skjer, og det er derfor de har hentet ekstern PR-hjelp. Det er bare det at United-fansen overhodet ikke er interessert I å høre på det nå.