Jeg hadde nettopp begynt på barneskolen og en i gutt i klassen kom til gymtimen med en bag jeg aldri hadde sett maken til.
Annonse
På den ene siden av bagen var det et lagbilde av 78-79 årgangen til Manchester United. Jeg glodde så intenst på den at gutten kom bort til meg med bagen. Han forklarte at dette var verdens beste fotballag og pekte på en spiller på fremste rad. Jeg bøyde meg frem og kikket på denne hårfagre karen, en plass til høyre for midten. Han så veldig kul ut.
I bakgrunnen hørte jeg Morten stolt proklamere at dette var Lou Macari.
Fra den dagen var jeg Lou Macari hver gang jeg scoret mål på løkka. Senere «Staplet» jeg når jeg først headet ballen ned i bakken og så i mål.
Årene gikk, Morten og jeg ignorerte så godt vi kunne alle de overivrige Liverpool-supportene og fulgte sånn noenlunde med på resultatene og tabellene.
Men mest av alt elsket vi bare klubben, spillerne og historien.
En stund trodde jeg at jeg ville vokse det av meg, men det motsatte skjedde. Jeg ble bare mer og mer oppslukt.
På nittitallet tok det helt av med fantastiske spillere og prestasjoner i verdensklasse. Cantona tok oss til toppen og manageren måtte være et geni.
Så tok en nordmann hovedrollen.
Annonse
Utover 2000-tallet vokste Ferguson til en nærmest gudeliknende skikkelse. Prestasjonene og pokalene fortsatte å komme på løpende bånd samtidig som verdensklassespillere kom og gikk. Det virket som en opptur som aldri ville ta slutt.
Men så sprakk allikevel ballongen våren 2013.
Fra den dagen Alex Ferguson trakk seg tilbake har interessen min for United gradvis endret seg.
DEN STØRSTE AV DEM ALLE: Sir Alex Ferguson.
Stoltheten av alt United hadde oppnådd gjennom historien, alle sportslige prestasjoner, holdninger og tradisjoner vi hadde skapt, ble byttet ut med økende grad av flauhet og sinne over dumme avgjørelser og forsøk på alt annet enn det som hadde blitt vårt DNA.
Misnøyen min med eierne og ledelsen overtok mer og mer for den gode følelsen jeg hadde for klubben min.
Harme fortrengte varme og stemningen i gjengen jeg ser United sammen med ble mer og mer utfordret. Noen av oss, inkludert meg selv, fokuserte mer og mer på alt det negative. Var stadig sinte og kritiske og vurderte alle mulige slags protester; melde oss ut, begynne å støtte Salford City, bare følge damelaget osv.
Andre i gjengen ønsket å fokusere mer på det positive og hadde et håp om at de gode tidene ville komme tilbake. De stod fast på at de ville støtte klubben uansett, at det er det man gjør når man er supporter. Uansett, i tykt og tynt.
Vi holder fortsatt sammen, men hadde det ikke vært for at nordmannen tok tilbake hovedrollen vet jeg ikke…
Annonse
Men hvordan støtter man egentlig klubben sin på best måte i den situasjonen vi har kommet opp i nå?
Jeg tenker at man først må definere hva det er man elsker så høyt med klubben. Hva er det med klubben man vil forsvare og kjempe for?
For meg er det enkelt. Jeg vil kjempe for det United som demonstrantene i Manchester kjemper for, den lokale tilhørigheten og sosiale tilgjengeligheten, den enestående historien og ånden Manchester United som kan pustes inn og føles i hjertet.
Og jeg vil kjempe imot det ultrakommersielle verdensomspennende konsernet som Glazers prøver å gjøre United om til.
Jeg vil ikke lenger bruke mine sårt oppsparte midler på at disse amerikanske superkapitalistene skal betale ned sin gjeld og samtidig ta fra meg klubben som jeg vokste opp med.
Til daglig driver jeg en butikk hvor jeg er helt avhengig av et godt forhold til kundene mine. Det at jeg er så fullstendig avhengig av disse kundenes gunst har kanskje bidratt til det perspektivet jeg har på denne saken og det standpunktet jeg har tatt.
Jeg er ingen økonom og har ingen forutsetninger for å forstå hvordan intrikate, økonomiske og juridiske forretningssystemer, lover og regler begrenser mulighetene til å få kastet Glazers ut av klubben. Men jeg har en klar ide om at alle finurlighetene som begrenser oss uansett vil måtte vike om presset vi skaper blir stort nok.
Om en bedrift skulle ende opp i en krig med sine kunder ville normalt sett alle alarmer utløses, og det ville kreves øyeblikkelige krisetiltak.
Først brannslukking og så en tett dialog med kundene om hva som skal til for å rette opp igjen forholdet.
Deretter en langvarig og gavmild PR-kampanje basert på kundens krav og ønsker. Denne strategien må eierne av bedriften lykkes med eller så vil verdien forsvinne, og det vil bli blytungt, hvis ikke umulig, å bygge den opp igjen.
Den eneste virkelige kapital er kundenes interesse for bedriftens produkter. Uten denne interessen er verdien lik null.
Annonse
Det finnes flere typer bedriftseiere.
Annonse
Det er de som bygger nytt eller bygger opp igjen, det er de som driver langsiktig, og det er de som kjøper og selger videre relativt raskt med fortjeneste.
Om pilene for alvor begynner å peke nedover og det virker tungt å snu vil langsiktige drivere blant andre tiltak vurdere muligheten for salg. Eiere som kjøper og selger vil sette denne prosessen i høygir.
Glazers er eiere og vi supportere er deres kunder. Det er vi som kjøper de produktene de for tiden er eiere av. Vår interesse for disse produktene er altså den verdien de eier.
Mister vi interessen mister eierne verdien om de da ikke klarer å selge denne interessen inn hos nye kunder.
Hvor langsiktige eiere Glazers er av bedriften Manchester United Football Club er ikke godt å si noe sikkert om, men mest sannsynlig har de veid for og imot salg hele veien og har også solgt ut mange A-aksjer siste tiden.
En ting er i hvert fall bombesikkert.
De kommer aldri til å investere store summer ut av egen lomme, ei heller bruke hvert sekund av sin arbeidstid på å snu en negativ trend eller bygge opp igjen denne klubben.
Jeg tror de raskt er ute om de kommer i en tilstrekkelig krevende situasjon. For styrtrike og dyktige forretningsfolk er det tross alt lettjente penger overalt i denne verden.
Om målet til supporterne er å ta over klubben eller i det minste å få Glazers til forhandlingsbordet mener jeg strategien derfor bør være å vise en sterk og varig vilje til å senke verdien av klubben.
30-40 milliarder kan Glazers glemme.
Kravet bør være maks 10 milliarder for majoriteten av aksjene og at gjelden da innfris i sin helhet av Glazers.
Det må være klart for oss alle at en krone brukt på Manchester United i dag er en krone gitt til Glazers. Ønsker vi det? Jeg gjør som tidligere nevnt ikke lenger det. Jeg vil ha klubben min tilbake og jeg vil at klubben min skal få hele krona.
Derfor har jeg bestemt meg for å bidra til å senke verdien på klubben.
Jeg vil bidra til å hindre at kamper blir spilt, hindre supportere i å komme inn på stadion når kamper igjen spilles for publikum, oppfordre supportere over hele verden til å si opp tv-abonnementene sine, vente med å kjøpe ny drakt og alle andre varer klubben tjener penger på. Boikotte alle Uniteds nettsider, tv- og sosiale mediekanaler og ikke minst alle klubbens sponsorer.
Jeg drar gjerne til Manchester og koser meg med alt denne deilige byen kan tilby, men når jeg drar ut til Old Trafford gjør jeg det uten billett, ikledd gult og grønt og blir med på de demonstrasjonene som jeg synes passer for meg.
Samtidig med supporternes boikott og demonstrasjoner må en aktør ta på seg oppgaven med å skaffe oversikt over hva vi supportere samlet kan kjøpe Unitedaksjer for.
Det anslås at det finnes 70 millioner fans i verden og det finnes sikkert også mange pengesterke supportere og sympatisører som kunne tenke seg å eie en større del av denne klubben.
Personlig tror jeg det er mulig å få dette til.
Utfordringen blir å stå samlet, og å virke overbevisende nok, i den tiden det vil ta.
Men det er ikke sikkert det vil ta så veldig langt tid. Studerer man aksjemarkedet ser man fort hvor nervøse mange spekulanter er. Den minste usikkerhet kan sende verdien av en aksje nedover.
MUFC er nok i utgangspunktet en stødig aksje, men alt som skjer rundt United blir kontinuerlig kringkastet rundt hele kloden og effekten av protestene vil få mye vind i seilene.
Om dette noen gang skal lykkes er tiden inne nå. Det er mye sinne der ute og vi skal ikke undervurdere den kraften som finnes i de lokale supportergrupperingene.
Dette kan fort også spre seg til supportere av andre lag og jeg vil tro at denne kampen også har bred appell blant alle de som er drittlei av de stadig økende økonomiske og sosiale forskjellene i samfunnet og at all makt ser ut til å ha samlet seg på toppen av pyramiden.
Dette kan fort smelle skikkelig og momentet vil vokse for hver demonstrasjon, boikott eller protest som lykkes.
Nå har vi endelig en manager som vi støtter, en manager som nok vil ta vårt parti om eierne blir tilstrekkelig svekket, en spillerstall som er ung og lovende og som tåler å vente den tiden dette vil ta.
Vi har mange sterke personligheter blant spillerne som jeg tror etter hvert vil komme ut å støtte oss og ikke minst mange sterke ambassadører, både innenfor og utenfor klubben.
Hvor mange av disse som vil brenne seg som Peter Schmeichel nettopp gjorde blir spennende å se, men tenk dere Eric Cantona, Alex Ferguson, Marcus Rashford og Gary Neville i grønt og gult utenfor Old Trafford.
Det ville vært nådestøtet for Glazers og hadde samtidig gitt alle andre usportslige og grådige spekulanter klar beskjed om å holde sine investeringer langt unna denne klubben.
Her er det supporterne som skal diktere veien videre. Og når inntektene igjen renner inn skal overskuddet investeres tilbake i klubben.
Dette er en drøm om et slags folkelig supporteropprør, en slags revolusjon som mange vil si er umulig. Men det er vi som er Manchester United og vi har skapt historie før. Jeg bare nevner det…
Til slutt vil jeg også nevne at jeg er medlem av M.U.S.T og donerer en fin månedlig sum til deres utrettelige arbeid.
Jeg er selvfølgelig også stolt medlem av vår skandinaviske supporterklubb.
Jeg er overbevist om at M.U.S.T blir en viktig plattform for samordningen av det som kommer til å skje fremover og likeså Supporterklubben for informasjon om utviklingen, samt være en forklarende og samlende aktør for oss her i Skandinavia.
Jeg er for tiden ikke medlem av Manchester United FC, abonnerer ikke lenger på MUTV eller TV kanaler som viser United sine kamper.
Supporterklubben er for supportere, og derfor ønsker United.no leserbrev som en del av nettsiden.
Takhøyden er stor, men vi forbeholder oss retten til å avgjøre hva som kommer på trykk og ikke. Det er også et krav at man argumenterer godt for det man mener, og du må tåle at andre kommenterer innlegget ditt. Leserbrev kan sendes til [email protected]. Oppgi fullt navn og helst alder, og fortell gjerne når, hvordan eller hvorfor du ble fan. Vi tar selvsagt også gjerne i mot reisebrev.
