Han ble ansett som et stortalent da han havnet på Old Trafford fra italienske Parma som 17-åring i 2004, og viste umiddelbart så lovende takter for klubbens U18-lag at han allerede etter få uker ble hanket inn til reservelaget.
I sin første sesong, 2004/05, var han med på laget som gikk til topps i det som den gang ble kalt FA Reserve League North. Deretter fulgte topplassering i den landsomfattende Pontin’s League Division 1, før han like så godt stakk av med Jimmy Murphy-troféet som klubbens beste unge spiller.
Årets reservelagsspiller
I mellomtiden hadde han også rukket å førstelagsdebutere med innbytteropptredener i Ligacupen mot Crystal Palace [2-0] og Arsenal [1-0], før det høsten 2005 vanket oppgaver også i Premier League og Champions League.
Annonse
I 2006, etter enda en triumf i reservelagsserien og finaleseier i Manchester Senior Cup, vanket det nok et personlig trofé på den unge spissen. Nå ble han tildelt Denzil Haroun-troféet som Årets reservelagsspiller. Ikke så rart siden han underveis hadde bidratt med hele 26 scoringer.
Til tross for tilliten var Rossi likevel fortsatt langt unna en plass i Sir Alex Fergusons førsteellever. Uansett syntes det klart at United her hadde funnet en spiller med potensial til å nå langt.
At ligaavslutningen mot Charlton i mai 2006 skulle vise seg å bli Rossis siste førstelagsopptreden som United-spiller, var det få som kunne se for seg. Men sånn skulle det likevel gå.
Farvel til Old Trafford
Etter en fruktløst utlån til Newcastle hvor han knapt fikk spilletid, gikk turen etter en halv sesong videre til moderklubben Parma. Der nøt han stor suksess i de få månedene utlånet varte, men Rossi lengtet likevel tilbake til Manchester hvor til han returnerte ved sesongslutt.
Toppscorer Ruud van Nistelrooy var riktignok borte siden sist, men med spillere som Wayne Rooney, Cristiano Ronaldo og Louis Saha i troppen, var United godt forspent fremover på banen. Ja, så godt forspent at klubben så seg råd til å slå til da spanske Villarreal kom på banen med et Rossi-bud pålydende £6,6 millioner.
Dermed dro den etter hvert 20 år gamle USA-fødte spissen til La Liga, hvor han med tiden skulle bli en stor suksess. I løpet av seks sesonger som mannskap hos «De gule ubåtene», satte han ny klubbrekord med 82 fulltreffere.
Skade på skade
Annonse
Men så, i oktober 2011, var uhellet ute, og siden har Rossi nærmest vært forfulgt. Det hele startet i en kamp mot Real Madrid, da korsbåndet røk i hans høyre kne. Et halvt år senere, i april 2012, idet han nærmet seg retur til fotballbanen, røk det igjen. Dermed ble han sittende i ytterligere ti måneder på sidelinjen.
Siden den gang har Giuseppe Rossi vært forfulgt av skader, som regel alvorlige. Disse har først og fremst rammet hans høyre kne, men også det venstre, hvor han røk korsbåndet så sent som i fjor vår. Da hadde han i mellomtiden blitt overført til italienske Fiorentina, og vært på utlån til de to spanske klubbene Levante og Celta Vigo. I fjor sommer, etter nok en alvorlig kneskade, ble han innvilget «free transfer» av sin italienske klubb. I januar i år skrev han under for Serie A-klubben Genoa, hvor han spilte ni ligakamper før kortidskontrakten utløp ved sesongslutt.
– Jeg har mistet oversikten
Selv opplyser den skadeforfulgte, nå 31 år gamle Giuseppe Rossi, at han nærmest har gikk opp å telle hvor mange operasjoner han har vært igjennom.
– Ja, jeg har på en måte det – kanskje fire? Eller fem? Jeg blir irritert når jeg setter meg ned og tenker på det. Da går det bare rundt inni hodet mitt, sier den tidligere United-spilleren i et intervju med BBC Sport.
– Hver eneste skade har sin egen historie – de tok alltid noe bort fra meg; det være seg VM-sluttspill, Europacup, eller en stor overgang.
– Ferguson ville beholde meg
– Men drømmer stanser ikke, og selv om det var tøft og jeg hadde mange ensomme stunder, var det for meg bortkastet tid å tenke på hva, hvis og dersom. Jeg lever isteden ut den drømmen jeg bestandig har ønsket meg, og forsøker å vinne tilbake det jeg har tapt.
Annonse
Om tiden som United-spiller forteller Rossi at Sir Alex Ferguson ikke hadde noe ønske om å selge da Villarreal banket på døren for elleve år siden. Selv var han imidlertid fast bestemt på å søke førstelagsfotball, noe United-manageren ikke kunne love ham.