– Kunne ikke hentet spillere som Pogba og Piqué med Brexit-regelendring

Av: Paul McGuinness (fortalt til Lars Morten Olsen)

Brexit er i nyhetene omtrent daglig her i England. Veldig få snakker om hva det vil bety for fotballen, og derfor vil jeg benytte anledningen til å fortelle litt om det.

For øyeblikket kan United og alle andre engelske lag hente en spiller fra et EU-land så snart han har fylt 16 år. Det er også tillatt å hente hele familien dersom det er ønskelig. Med Brexit vil den regelen etter all sannsynlighet endres til at engelske klubber først kan hente spillere i EU når de fyller 18 år, og muligens må de i tillegg være minst U21-landslagsspiller for sine respektive land. Hadde den regelen eksistert før, ville ikke United hatt anledning til å hente store talenter som Paul Pogba, Gerard Piqué og Giuseppe Rossi. Spillere i den kategorien vil definitivt bli snappet av europeiske storklubber før de fyller 18 år.

Jeg vet med sikkerhet at alle som spilte med Pogba som junior profiterte på å spille med ham. Standarden steg over hele linjen. Hvordan skal vi vite hvor gode juniorene egentlig er hvis det bare er engelske spillere der? Hvordan skal vi vite når de er gode nok til å testes på førstelaget? Tiden med Busby Babes var riktignok før man hentet spillere fra kontinentet, men laget besto av spillere fra hele England, samt Irland. Matt Busby og Jimmy Murphy hentet de beste spillerne og fordi disse spilte sammen i så mange år, konkurrerte om plassene og om å få bli best, ble hver og en av dem en bedre fotballspiller.

Vil Brexit være positivt for engelsk fotball? Jeg innrømmer at jeg er litt usikker, men det vil uansett ha størst effekt for lag nedover i divisjonene. Hvis Brexit gjør at det hindrer klubber i å hente middelmådige spillere fra utlandet i stedet for å rekruttere engelske spillere vil det være bra. Nå er det utenlandske spillere i League One, Championship, ja til og med Premier League hvor du tenker at det faktisk finnes engelske spillere som kunne tatt den plassen, men som ikke får sjansen.

Det er en kvote nå med maks 17 utenlandske spillere i troppen. Noen har ytret ønske om å redusere den til 13, men det er tvilsomt om det blir flertall i Premier League for det. United har hatt mange gode spillere fra Skottland, Wales og Nord-Irland opp gjennom årene, men det har stoppet opp litt. Det vil fortsatt være fri handelsflyt innen Storbritannia, men Brexit kan få en stor effekt på unge spillere fra Irland.

Det er i dag gode utenlandske spillere på Uniteds juniorlag. Hvis de ikke hadde vært der, tror jeg de engelske spillerne på United ville lidd under det. Som klubb tror jeg United og andre engelske lag vil intensivere speiderjakten i Storbritannia hvis de blir stoppet i å hente spillere under 18 år fra EU-land. Det finnes en regel om at kategori A-klubber (som Manchester United, Manchester City, Chelsea med flere) ikke kan verve spillere fra hverandre på akademi­nivå, og derfor slåss de om de beste spillerne fra kategori B-klubber. Med Brexit vil markedet for disse spillerne bli nesten sprengt, men vil disse spillerne være gode nok for å klare nål­øyet til førstelaget på kategori A-klubbene? Kanskje en eller to, men husk at disse har ikke trent med de absolutt beste. Brexit kan føre til inflasjon på det engelske spillermarkedet der du ser unge spillere få enda mer penger mellom hendene i enda tidligere alder, noe som ikke alltid er like heldig. Dette i stedet for en sammensveising av de beste engelske spillerne sammen med de beste utenlandske spillere der du skaper et miljø for skarp konkurranse om en plass på laget.

For Uniteds førstelag tror jeg ikke at Brexit vil utgjøre noen stor forskjell fordi laget kommer uansett til å fortsette å hente etablerte landslagsspillere. Likevel; uten å kunne hente de beste unge spillerne fra kontinentet vil ikke laget bli like bra. De lokale spillerne vil gå glipp av den store utfordringen med skarp konkurranse. De kommer ikke til å lære like mye når standarden blir lavere. Det er en risiko for at nivået for alle engelske lag på juniornivå vil synke som igjen vil gjøre det tøffere å komme gjennom nåløyet til førstelaget fordi der har man fra før et lag bestående av A-landslagsspillere. Tenk på Class of 92 og du tenker automatisk på de fem store Beckham, Butt, Scholes, Giggs og Gary Neville, men det var andre gode spillere også, som eksempelvis Keith Gillespie, Chris Casper, Robbie Savage og Ben Thornley, spillere som også bidro til å heve nivået. Ryan Giggs var et så stort talent at jeg tror han hadde blitt en førstelagsspiller uansett hvem han hadde spilt med, men jeg er ikke like sikker på at noen av de andre hadde klart det uten så mange gode spillere rundt seg. Ville en som Gary Neville blitt den spiller han ble hvis han hadde vært i en mer «midt på treet-klubb»? Jeg er ikke sikker. Jeg bruker Neville som eksempel her, men poenget er at jeg tror alle tjente på å spille, vokse opp og vinne FA Youth Cup sammen.

Jeg husker ett år hvor vi hentet seks spillere på akademinivå. Seks av de absolutt beste talentene i Storbritannia. Det var Kieran Richardson fra West Ham, Amadou Kouman fra Millwall, Ramon Calliste fra Cardiff, Chris Eagles fra Watford og et par til. Fra før hadde vi noen lokale gutter som Phil Bardsley, Lee Sims, Ritchie Jones og Ben Collett. Treningene var som krig! De lokale guttene ville ikke ha noe av at disse utenbys guttene kom inn og dominerte.

Richardson var et megatalent, men også veldig cocky. Ben Collett på sin side var knalltøff, en besluttsom fighter. Av og til kjørte vi mann mot mann-kamper. Vi satte Collett opp mot Richardson. Det var under flomlysene på Salford City og Collett ga ikke Richardson et sekunds fred. Han var i hælene på ham konstant! Til slutt sprakk det for Richardson som snudde seg og skrek på bred Cockney-dialekt. «He’s a fucking robot. He’s a robot, he never stops». Den type konkurranse mellom spillerne er en meget viktig del av en spillers utvikling.

Det var litt sånn senere også, jeg husker Danny Drinkwater sa at man måtte være italiener for å komme med på laget, han siktet til Davide Petrucci. Dette er noe en spiller møter på førstelaget uansett, det er en utfordring spilleren må ta. En periode hadde vi Rossi, Pique, Ryan Shawcross, Darron Gibson med flere, et fantastisk kull der alle ble bedre av hverandre. For en periode, mot slutten av min tid i United, mistet vi dessverre denne konkurransen i United fordi klubben lot være å hente inn de virkelig store talentene.

Når det gjelder spillere utenfor Europa, eksempelvis Sør-Amerika, er FIFA-reglene sånn at en spiller må være 18 år. Noen klubber, som Real Madrid, Barcelona og Manchester City, har brutt denne regelen og fått suspensjon i å verve unge spillere. Rafael og Fabio da Silva var under 18 år, men kunne signere likevel fordi de hadde besteforeldre fra Portugal. Apropos dem, så synes jeg det var en stor tabbe å la dem gå, spesielt Rafael, en glimrende spiller som hadde og har sterke følelser for Manchester United.

Vi ønsker ikke en situasjon der mediokre spillere fra EU kommer inn og tar plassen fra en engelsk gutt som er like god. Jeg er klar over at Norge ikke er i EU, men hvis jeg ser litt på noen av de skandinaviske spillerne United har hentet, vil jeg ikke si at de faller inn under den kategorien. Magnus Wolff Eikrem var et kjempetalent og det samme med Mads Timm og Mats Møller Dæhli. De hadde noe annet ved seg som ga laget en ekstra dimensjon og som bidro til å øke konkurransen. Det var ulike grunner til at de tre ikke ble United-spillere. Magnus slet med det fysiske og diabetes-sykdommen. Mads Timm kunne drible som få og var et stort, stort talent, men manglet kanskje litt på det mentale og viljen til å spille der han han ble satt til og andre ting. For å klare nåløyet holder det ikke med å være god fotballspiller, det er andre elementer også. Det mentale, rett innstilling med mer.

Federico Macheda er et godt eksempel. Fotballtalentet var absolutt der, men Macheda var sånn at du like gjerne kunne dratt han inn fra gaten. Han ønsket alltid å gjøre minst mulig, sånn var hans mentalitet. Sist, men ikke minst trenger du flaks. Noen ganger kommer du til rett sted til rett tid. Se på Josh King, hvilken fin karriere han har fått for Bournemouth. Det gleder meg at Josh gjør det så bra selv om han aldri ble United-spiller.

Dagens situasjon med mange managerbytter på få år minner på mange måter om da faren min overtok etter Sir Matt Busby og årene etter det. Det tar tid å bygge opp en helt ny struktur og man må begynne med det rette fundamentet. Hvis du ser historisk og logisk på det; hvis du fjerner manageren og i tillegg folkene rundt, du tar bort alt som er av kontinuitet, ja da er det faktisk alle muligheter for å havne i den situasjonen som klubben er i nå. Noen sier at fundamentet allerede var der og at vi derfor ikke skulle trodd at United ville havne så langt ned som klubben nå er gjort, men det er jeg ikke enig i. Fundamentet er bygget på mennesker og når du tar bort disse menneskene så ryker også fundamentet. En av de største tabbene var etter min mening at klubben lot David Gill gå samtidig med Sir Alex, en som kjente til alt som var av spillerrekrutteringer og som kjente klubben. Dernest var det en stor tabbe å la Mike Phelan og Rene Meulensteen gå, og det gleder meg at Mike nå er tilbake under Solskjærs ledelse.

Det har vært mye snakk om min tidligere elev Paul Pogba denne sesongen. Pogba er også en av de som kom til United som ung fra et annet EU-land. Paul er så god at han egentlig burde være en av de beste spillerne på banen i hver eneste kamp, men under José Mourinho denne sesongen virket han forvirret. Han burde være føreren, men før du kan lede noen andre må du lede deg selv og i hvert fall fram til jul virket det ikke som om han klarte det. Det er mange som tenker på Pogba som en spillertype ala Patrick Vieira, muligens fordi de er omtrent like høye og begge er godt utrustet fysisk. En spiller som kan løpe fra 16-meter til 16-meter som Bryan Robson. Jeg mener imidlertid at Pogba sin beste posisjon er indre venstre på midtbanen, der han kan bevege seg ut mot kanten, der han kan plukke opp ballen, lage kombinasjoner, skape sjanser og score mål. Han spiller i samme posisjon som Andres Iniesta, men fordi Pogba er mye større og sterkere blir han ikke sammenlignet med Iniesta.

Hvis du studerer hva Pogba gjør med føttene så er det faktisk ikke så ulikt Iniesta. Dribler, sentrer, slår innlegg og skyter hardt. Du vil aldri be Iniesta om å spille som Paul Ince, mer defensivt, men mange mener at Pogba bør gjøre det. Du kan be Pogba om å spille bedre, men hele greia og alle spørsmålene rundt hvordan Pogba skal spille, ser ut til å ha påvirket hans mentalitet og selvtillit. Hvis jeg var treneren ville jeg sagt: Gjør ting så enkelt som mulig for Pogba. Han er 1,91 høy, så sørg for at han vinner hver hodeduell på midten. Han er fysisk sterk, så sørg for at han vinner hver 50-50-ball han går inn i. Han har lange bein som betyr at han kan løpe, så sørg for at Pogba vinner hver løpsduell. Når du får slike basisideer i hodet, vil din «skill» dukke opp i de rette øyeblikkene. Når dette stemmer kommer selvtilliten og det meste vil klaffe, og bare for å toppe det kan Pogba svare med alle disse triksene vi vet at han kan. Gledelig nok har vi sett en stor forandring i positiv retning for Pogba etter at Solskjær ble manager.