Spilleren forlot Old Trafford i 2008 og dro tilbake til Barcelona. Der har han oppnådd alt en fotballspiller kan drømme om. Han har vunnet både EM og VM med Spania, i tillegg til Champions League, La Liga, Copa del Rey og VM for klubblag.
Men innen han kom så langt, gikk han – som han selv beskriver det – fra gutt til mann blant legender i Manchester United:
«Så kom jeg til United. Og, for å være helt ærlig – det var det komplette sjokk.»
– Jeg ankom United som gutt og forlot klubben som en mann. Det var ville tider, for jeg hadde aldri vært hjemmefra før. Jeg tilbrakte mine første 17 år i Spania, i Barcelonas ungdomsakademi, og det føltes nesten som om jeg spilte for det lokale skolelaget. Jeg kjente alle, og jeg hadde familien rundt meg. Med andre ord; for meg var fotballen utelukkende noe morsomt.
Så kom jeg til United. Og, for å være helt ærlig – det var det komplette sjokk.
Annonse
Piqué forteller så om en episode fra en av hans første kamper på Old Trafford:
– Vi satt i garderoben og gjorde oss klare. Selv var jeg overnervøs. Bare tenk dere: Jeg var 18 år gammel, og der satt jeg og trakk strømpene på meg ved siden av Ruud van Nistelrooy, Ryan Giggs og Rio Ferdinand. Jeg skulle ha ønsket at jeg var usynlig, så jeg tenkte med meg selv: «Bare gjør jobben din, stille og rolig».
– Så ventet vi på at sjefen skulle komme inn og prate til oss, og jeg ble sittende rett ved siden av Roy Keane. Garderoben er så liten at beina våre nesten kommer borti hverandre. Det finnes ikke plass.
– Det er helt stille. Så, plutselig, kan man høre denne lille vibreringen. Veldig stille:
Bzzzzz …, Bzzzz ….
Roy ser seg rundt.
Bzzzz …., Bzzzz ….
– Å, faen.
Annonse
– Jeg innser at det er min telefon. Jeg hadde stilt den inn på vibrasjon, og nå befinner den seg i lommen på buksene som jeg har stukket ned i bagen. Den henger rett bak Roys hode.
– Han gikk helt bananas!
Roy finner ikke ut hvor lyden kommer fra, og nå stirrer han rundt seg som en gal mann. Øynene hans står på stilker. Han stirrer overalt mens han prøver å finne ut av det. Du kjenner til den berømte scenen med Jack Nicholson i The Shining, der han stormer gjennom døren? Det var sånn det så ut.
– Så skriker han ut til alle: «Hvem er det sin telefon?!»
– Stillhet.
– Han spør igjen.
– Stillhet.
– Så spør han for tredje gang: «Hvem sin. Jævla. Helvetes. Telefon. Er. Det?!»
Annonse
– Til slutt svarer jeg, akkurat som en liten gutt. Veldig forsiktig sier jeg: «Jeg beklager så mye. Det er min.»
– Roy legger armen rundt meg mens han ler, og sier at jeg ikke må være bekymret.
…..
ROY KEANE (liggende) og GERARD PIQUE i aksjon under førstnevntes testimonial mellom United og Celtic i 2006.
– Nei, kom igjen her, det var en spøk! Roy mistet plottet fullstendig! Han gikk bananas foran oss alle! Det var helt utrolig. Selv holdt jeg på å gjøre i buksen. Men det var en god lekse å ta med seg.
– Nå, i 2018, er alt annerledes. Alle unge spillere har telefonen med seg før kamp. Men den gangen i 2006? Det var en helt annerledes verden. Du gjorde bare ikke sånt, i alle fall ikke i United. Ikke i Roys garderobe. Dette var en av tusen tabber jeg gjorde i klubben.
Gerard Piqué innrømmer videre at det ikke bare var fotballen som bød på problemer. Det var språket, kulturen og ensomheten.
– Isolasjonen var det verste. Det å være borte fra familien som 17-åring og være omgitt av voksne menn, legender, av en manager som Sir Alex … det var veldig komplisert.
