Ungkaren Robert Bishop var en enkel mann som, etter sigende, hadde tre store interesser i livet.
Undulater, hunderasen border collie og fotball.
Særlig fotballen fikk Robert, bedre kjent som Bob, til å tenke på andre ting enn den krevende jobben på skipsverftet.
På dagtid var Robert utstyrt med klinkhammeren, mens han taktfast hamret inn store nagler i skipsskrogene, men så snart han fikk ledige stunder var Bishop å se ved en fotballbane der han var på utkikk etter unge talenter i alderen 13-15 år.
«Jeg tror jeg har funnet et geni til deg»
Målet hans var enkelt nok, han skulle finne de beste ungguttene og melde fra til Manchester United.
Jobben fikk han i 1950 av Uniteds legendariske speidersjef Joe Armstrong, og ukelønnen var, i starten, relativt beskjedne to pund.
For United var det en gullkantet investering. I løpet av en periode på 37 år sendte Bishop over 100 unggutter til United.
Annonse
Langt fra alle slo til, men i 1961 fant han gull.
Annonse
Matt Busby hadde tatt fatt på den møysommelige oppgaven med å gjenreise Manchester United etter den tragiske München-ulykken. Busby hadde trofaste slitere og noen spennende nykommere som erstattet spillerne som ble revet bort i München.
TRE LEGENDER SAMLET: George Best, Denis Law og Bobby Charlton fikk en hel verden til å få øynene opp for United, men ingen spiller gjorde større inntrykk på fansen enn George Best.
Men Busby trengte noe mer.
Han trengte en spiller som kunne få fansen i ekstase, Old Trafford-taket til å reise seg og gi supporterne noe å snakke om på de mange pubene i Manchester.
Bob Bishop hadde funnet akkurat denne spilleren.
Det åtte ord lange telegrammet som tikket inn til Busby fra Bob Bishop i 1961 var simpelthen ikke til å ta feil av:
«I think I’ve found you a genius.»
Driblet forbipasserende på fortauet
I juni 1945, like etter at Hitlers herjinger hadde opphørt og det ble fred i verden, giftet Dickie Best seg med sin Anne. 11 måneder senere fikk de sitt første barn, en gutt som fikk navnet George etter bestefaren.
Dickie hadde minst to ting til felles med Bob Bishop som senere skulle oppdage sønnen hans. De var begge interessert i fotball, og Dickie spilte amatørfotball til han fylte 36 år.
I tillegg jobbet også George Best sin far på et skipsverft. Mens Dickie tjente til livets opphold på Harland & Wolff, skipsverftet som er mest kjent for å ha bygget Titanic, var det bestefaren George som spilte fotball med barnebarnet i hagen.
BEST LANGS BAKKEN: For en sjelden gangs skyld er United-legenden i en hodeduell, for det var langs bakken George trivdes best med sin fantastiske teknikk.
På vei til skolen hadde unge George alltid en tennisball med seg i tillegg til skolesekken. Intetanende forbipasserende som var på vei til jobb, ble George sine motspillere. Så snart han var hjemme etter endt skoledag på Nettlefield Primary School, pleide han å skyte tennisballen mot garasjen.
De fleste jevnaldrende hadde trolig valgt å sikte på hele garasjeporten.
George siktet på det lille håndtaket.
Faren Dickie skjønte at George hadde et spesielt talent og 13 år gammel ble han enig med sin gode venn Bud McFarlane som trente Cregagh Boys, om å la sønnen spille der.
Cregagh Boys var et lag som bestod av gode spillere, men McFarlane skjønte straks at den spede gutten med de mørke lokkene var noe helt spesielt og fulgte ham ekstra tett opp.
FARVEL GEORGE: Dickie Best (t.h) tar farvel med sønnen George i 2005.
Et av rådene han ga unggutten, var at han måtte bruke venstrefoten mer. Det resulterte i at George trente en hel uke uten å berøre ballen med høyrefoten. Da helgen kom, scoret George like godt tolv(!) mål for Cregagh Boys i en treningskamp.
Ikke bare ble samtlige mål scoret med venstrefoten.
George Best berørte ikke ballen en eneste gang med høyrefoten under hele kampen.
Utrolig nok, og til tross for McFarlanes klare formaninger, fikk ikke George sjansen til å representere Nord-Irland sitt skolelandslag på denne tiden.
McFarlane kom imidlertid på en idé. Han fikk overtalt landslagsledelsen til å spille en treningskamp mot Cregagh Boys. McFarlanes lag vant 2-1 og den unge George Best var banens suverent beste spiller.
Bud McFarlane var ikke bare en god venn av Dickie Best.
Han var også en nær bekjent av talentspeideren Bob Bishop, og McFarlane overtalte derfor Bishop til å arrangere en treningskamp mellom sitt eget lag og Boyland FC som Bishop trente.
Boyland FC bestod i all hovedsak av gutter i alderen 17-18 år, men George Best herjet med dem, og scoret to mål i 4-2-seieren.
Det var etter denne kampen Bishop sendte det berømte telegrammet til Matt Busby.
Jo, han hadde virkelig funnet et geni.
Konger av Europa
Best ble sendt til United, der han først havnet på Old Trafford Cricket Ground, før han etter mye om og men omsider fant fram til fotballarenaen og endelig fikk trent med klubben.
LEGENDE: Sjelden har en fotballspiller hatt et mer passende navn enn George Best.
Unge George imponerte trenerapparatet. Det var bare et stort problem.
Han led av hjemlengsel – og det allerede før den første dagen var omme!
George rømte like godt tilbake over Irskesjøen og hjem igjen til familien. Matt Busby klarte å spore ham opp og overtalte Best senior til å sende sønnen tilbake til Manchester.
Heldigvis, Georgie hørte på sin far. Vel tilbake på Old Trafford signerte han lærlingkontrakt.
Knappe to år senere, på 17-årsdagen sin, signerte han proffkontrakt. Tre dager senere var det få som visste hvem han var da George, fra sin plass på Wembley så Manchester United slå Leicester 3-1 i FA-cupfinalen.
GUDEBENÅDET TALENT: George Best, her fotografert i London, var en spiller verden aldri hadde sett maken til da han tok Old Trafford med storm.
Drøye fem år senere hadde Best en av hovedrollene da Manchester United ble den første engelske klubben som gikk til topps i den gjeveste europacupen.
Da 90 minutter var omme stod det 1-1, og ekstraomganger måtte til for å skille United og Benfica.
Allerede etter tre minutter i den første ekstraomgangen kom scoringen som knuste det portugisiske pågangsmotet. George Best tok godt vare på headingen fra Brian Kidd etter et langt utspill fra United-keeper Alex Stepney.
Alene med Benfica-keeper José Henrique kunne han skutt. For George Best falt imidlertid ikke det naturlig.
Han rundet selvsagt Benfica-keeperen og trillet ballen inn i det åpne målet. I løpet av de neste seks minuttene hadde Kidd og Bobby Charlton scoret hvert sitt og United vant 4-1.
Nå var United konger av Europa og Best på sitt beste.
Nordiren ble Uniteds toppscorer med 32 mål i 1967/68, og ble også kåret til årets spiller i Europa og årets spiller i England av de engelske fotballjournalistene.
George Best kombinerte eleganse, balanse og blendende teknikk på en måte som fikk United-fansen, og fotballsupportere verden over til å måte. Det kunne tidvis se ut som om han hadde overjordiske evner.
Best sitt fantastiske spill er hovedgrunnen til at en hel generasjon, verden over, fikk Manchester United som sitt favorittlag på 1960-tallet.
Slik ble George Best fotballens første superstjerne.
I motsetning til hva tilfellet er i dag, var det få om noen mekanismer og tiltak som kunne beskytte George mot oppmerksomheten.
Alle ville ha en bit.
BIOGRAFI: George Best under lanseringen av biografien sin i London.
Dessverre rettet Georgie etter hvert mer og mer fokus mot utenomsportslige aktiviteter. Han tilbrakte mer tid på nattklubb enn på treningsfeltet, og ble en skikkelig hodepine for sine overordnede.
En dag var Best hovedoppslaget på sportssidene bak i avisen for sine prestasjoner på banen, den neste forsidestoff for sin kontroversielle oppførsel.
Etter først å ha kommet på kant med manager Matt Busby, og deretter for arvtakerne Frank O’Farrell og Tommy Docherty, forlot Best Old Trafford tidlig i 1974. Han kom aldri tilbake til United.
Den 1. januar 1974 spilte George Best sin siste kamp for United i et 0-3-tap mot Queens Park Rangers. Han hadde ennå ikke fylt 28. Han burde hatt mange gode år foran seg, men både Best og United hadde opplevd et mektig fall siden den fantastiske kvelden på Wembley i 1968.
– Vi mistet så mye mer
20. november 2005 hadde den tidligere tabloidavisen News of the World et stort intervju, etter Best sitt eget ønske, med bilde av George Best i sykesengen.
Budskapet til omverdenen var klart: Ikke dø slik som meg.
25. november 2005 klarte ikke kroppen mer. Etter en omfattende organsvikt slo legene av maskinene som hadde holdt ham i live.
PERSONLIGE PROBLEMER: George Best slet i mange år med alkoholproblemer. I 2005 døde han, bare 59 år gammel.
The Belfast Boy var borte, men han hadde rukket å trollbinde en verden med sine ferdigheter på banen.
«Det han hadde var unikt. Det er ikke noe du kan trene opp», sa Johan Cruyff.
«Alle som så hva George kunne gjøre på banen, drømte om å kunne utrette det samme. Han beriket livene til alle som så ham spille og hans bidrag til fotballen var eksepsjonelt», forklarte Bobby Charlton da Best gikk bort.
«Et geni», var dommen fra keeperlegenden Alex Stepney.
Den mest betydningsfulle hyllesten kom imidlertid fra kanskje fotballens aller største legende.
9. april 1978 ble det arrangert en vennskapskamp mellom Los Angeles Aztecs og Pelé sin klubb Santos. George Best fikk æren av å overrekke Pelé en plakett som viste at han var tidenes beste spiller. Selv mente Pelé at det var feil mann som fikk utmerkelsen.
For brasilianeren var George den beste.
MENTE GEORGE VAR BEST: George Best overrekker Pelé utmerkelsen som tidenes beste spiller, men Pelé selv mente det var George Best som var nettopp det. Best.
Familien måtte i alle år dele George Best med en hel verden, men da Best sovnet inn i november 2005, kun 59 år gammel, satte søsteren Barbara McNarry ord på den sorgen hans nærmeste følte.
«For en hel verden var han George Best, fotballens første og største superstjerne. Verden har mistet fotballegenden George Best, men for oss som satt i rommet hadde vi mistet noe langt mer verdifullt. Vi mistet George. En sønn, en bror, en far, en humørfylt, magisk og uerstattelig venn».
Verden hadde aldri sett en fotballspiller som hadde gjort et så uslettelig inntrykk på fansen før.
Og vi vil trolig aldri se det igjen.
Juryen uttaler: Det er vanskelig å finne ordene som kan yte George Best den hele og fulle rettferdighet. Han var en gudebenådet spiller som skapte magi på fotballbanen. I forhold til sin samtid er han kanskje den beste fotballspilleren verden noen gang har sett, og en av de desidert viktigste årsakene til at så mange fans trykket Manchester United til sine bryst. De som så ham spille glemmer det aldri, og fremdeles synges det om Best blant United-fansen, både på Old Trafford og på bortebane. Best var Uniteds toppscorer i ligaen i fem sesonger på rad fra 1967/68 og til 1971/72-sesongen. Til tross for at han forlot United før han hadde fylt 28 år, spilte han 470 kamper for klubben og som han selv fortalte United-Supporteren i 1999, så forsvant aldri følelsene for Manchester United. Sammen med Dennis Viollet deler han 5. plassen på listen over tidenes toppscorere i Manchester United. Det er vanskelig ikke å tenke på hvor George Best hadde havnet på de nevnte listene om han hadde utvist en like stor kjærlighet til seg selv som han gjorde til fotballen. Stjernestatusen hans kostet på så mange vis, men han rakk å gjøre millioner av fans verden over hodestups forelsket i Manchester United. Både United-karrieren, og ikke minst livet til George Best, skulle vart så mye lenger. Men aldri har Old Trafford sett en spiller som trollbandt fansen på samme måte. Og sjelden har en fotballspiller så til de grader levd opp til navnet sitt. George var simpelthen best.
Kilder: The Immortal (Duncan Hamilton), Belfast Telegraph
Hele lista hittil:
3. plass: George Best 4. plass: Duncan Edwards 5. plass: Eric Cantona 6. plass: Denis Law 7. plass: Bryan Robson 8. plass: Paul Scholes 9. plass: Cristiano Ronaldo 10. plass: Roy Keane 11. plass: Bill Foulkes 12. plass: Wayne Rooney 13. plass: Harry Gregg 14. plass: Gary Neville 15. plass: Rio Ferdinand 16. plass: David Beckham 17. plass: Tommy Taylor 18. plass: Denis Irwin 19. plass: Roger Byrne 20. plass: Ole Gunnar Solskjær 21. plass: Nobby Stiles 22. plass: Johnny Carey 23. plass: Jack Rowley 24. plass: Paddy Crerand 25. plass: Peter Schmeichel 26. plass: Steve Bruce 27. plass: Charlie Roberts 28. plass: Michael Carrick 29. plass: Billy Meredith 30. plass: Edwin van der Sar 31. plass: Alex Stepney 32. plass: Nemanja Vidic 33. plass: Dennis Viollet 34. plass: Norman Whiteside 35. plass: Eddie Colman 36. plass: David de Gea 37. plass: Gary Pallister 38. plass: Joe Spence 39. plass: Ruud van Nistelrooy 40. plass: Martin Buchan 41. plass: Tony Dunne 42. plass: Steve Coppell 43. plass: Mark Hughes 44. plass: Patrice Evra 45. plass: Andy Cole 46. plass: Brian McClair 47. plass: Arthur Albiston 48. plass: Harry Stafford 49. plass: Sandy Turnbull 50. plass: Sammy McIlroy
