– George var en fantastisk storebror som ønsket å bli husket for fotballen

I mai ville George Best fylt 75 år. Ballgeniet fra Belfast var imidlertid kun 59 år da han sovnet inn 25. november i 2005 etter langvarige alkoholproblemer.

«Husk meg for fotballen», var George Bests siste ønske før han døde på sykehuset Cromwell i London for drøye 15 år siden.

– Glad denne historien blir fortalt

Lillebroren Ian bar på det samme ønsket, men i mange år måtte familien se de mange negative sidene ved den tidligere United-spillerens privatliv bli brettet ut i både bøker, tabloid­aviser og TV-programmer.

Bestill boken i vår nettbutikk.

I dag kommer den nye og mye omtalte boken om George Best ut. Men i motsetning til mange tidligere bøker om Best, handler ikke «True Genius» om alkoholikeren George Best.

Kun om den unike fotballspilleren George Best.

Det er lillebroren Ian glad for.

– Historien om George og fotballen er en fortelling om en unik og grensesprengende gjensidig kjærlighet, der begge ga i rike monn til hverandre. Men for meg var han den omsorgsfulle storebroren jeg forgudet, sier lillebroren Ian Busby Best til united.no.

Selv vil jeg jo alltid minnes George som en god storebror, men jeg håper at den nye boken kan være med på å bidra til at han vil bli husket for alt det positive han ga fotballfans verden over, sier Ian united.no.

Fikk brev fra gudfaren Sir Matt

Aldersforskjellen mellom Ian og hans langt mer berømte storebror George er drøye 20 år, og ballgeniet fra Belfast var allerede etablert på Sir Matt Busbys Manchester United da Ian kom til verden.

Det var en begivenhet som den legendariske United-manageren ikke lot passere i stillhet.

– Jeg har fremdeles brevet med gratulasjonen som Sir Matt skrev til foreldrene mine da jeg ble født, smiler Ian.

– Typisk nok hadde ikke George sagt ett eneste ord til Sir Matt om at han hadde fått en lillebror, men foreldrene mine var så gode venner med Sir Matt at de spurte om han ville være min gudfar. Han takket ja og det var slik jeg fikk mellomnavnet Busby, røper Ian.

Ian var ikke mer enn to år første gangen foreldrene tok han med til Manchester og Old Trafford.

– Men det husker jeg naturligvis ikke så mye av, ler Ian.

Det tok likevel ikke lang tid før han skjønte hvilken stjerne storebroren hadde blant United-fansen.

– Jeg tror mine første minner av George i United kom i fire-, kanskje femårsalderen. Selvsagt var jeg umåtelig stolt da jeg så oppmerksomheten han fikk, men jeg var for ung til å skjønne fullt ut hvilken betydning storebroren min hadde for så mange United-fans. Minnene fra møtene med Sir Matt og ikke minst spillerne i Players Lounge på Old Trafford, er imidlertid noe jeg alltid vil ha med meg, smiler Ian. 

 Lenge før Ian kom til verden, og flere år før Uniteds legendariske speider i Nord-Irland, Bob Bishop, oppdaget George Best, pleide hovedpersonen selv å spille fotball i Belfasts gater der han vokste opp.

– Jeg så det selvsagt aldri selv, men jeg snakket med far om det mange ganger. Han fortalte meg hvordan George brukte timer med ballen på egenhånd der han spilte ballen mot en garasjevegg, fikk den tilbake og slo den mot veggen på ny. Med begge beina. Da George ikke spilte med garasjeveggen, spilte han ofte med vennene eller ungene som bodde i gaten vår. George spilte faktisk fotball med ungene i gata selv etter at han ble United-spiller når han besøkte oss i Belfast, beretter lillebroren til united.no. 

– Umulig for meg å takle presset

Kjærligheten til fotballen var George Best sin første og store forelskelse, et unikt forhold som varte livet ut. Slikt kunne det også blitt for lillebroren Ian, men å vokse opp i skyggen av sin berømte bror var alt annet enn enkelt.

– Far var selv en god fotballspiller på amatørnivå, men han pushet aldri George på noen som helst måte. Alt falt naturlig for han. Jeg spilte også selv for lokale ungdomslag som spiss, men jeg var en helt annen spillertype enn George. Jeg var selvsagt aldri i nærheten av George sitt nivå, men var god nok til å få tilbud om prøvespill både i Manchester United og Sheffield Wednesday.

Han takket imidlertid nei til begge.

– George var litt skuffet over meg da jeg takket nei til United, erindrer Ian.

Forklaringen var imidlertid enkel nok.

– Selv om jeg så opp til ham, både som storebror og den unike fotballspilleren han var, ble det umulig for meg å lykkes som lillebroren til George Best, sier han.

– Da jeg spilte kamper var det første motstanderne spurte om før kampstart simpelthen: «Hvem er Georgie Best sin lillebror?». Da visste jeg hva som ventet. Alle ville sparke meg ned. Som spiss scoret jeg en del mål, men alt jeg gjorde skulle sammenlignes med George. Hele tiden. Det ble for mye for meg, forteller Ian.

– Den ultimate utfordringen

Torsdag slippes boken «True Genius» i Storbritannia.

Det er meget sjelden Best-familien medvirker til bøker om United-legenden. De har imidlertid gjort et unntak for forfatteren Wayne Barton, som allerede har skrevet en rekke United-bøker og blitt omtalt som «den mest prominente United-forfatteren» av Martin Edwards, tidligere styreformann i Manchester United.

Barton mener det var på høy tid med en bok om George Best som simpelthen fokuserer på fotballspilleren. 

– Drømmen og ambisjonen min har lenge vært å skrive en bok om George Best, men han har et så stort navn at selv om jeg ønsket å gjøre det, visste jeg ikke om jeg kunne yte navnet hans rettferdighet, ikke minst ved å bringe noe nytt til torgs. Dette var på mange måter den ultimate utfordringen min, forklarer Barton til united.no.

Etter å ha snakket med flere tidligere lagkamerater av Best, og ikke minst familien, ble imidlertid Barton overbevist.

Særlig da han ringte tidligere United-keeper Alex Stepney, som var lagkompis med George Best i mange år, for å fortelle om planene sine og fikk til svar «Takk og lov for at det endelig er noen som vil fortelle den siden av historien».

– Noe av det siste George sa var at han ville bli husket for fotballen. Det sitatet har stått sentralt for meg i arbeidet med boken, og familien til George har både bistått med forordet i boken og fortellinger om George som er helt nye, forteller Barton.

Forfatteren sier han ønsket å ta bort alle kontroversene fra George sin karriere og fokusere på fotballspilleren. Dermed fikk han tommel opp av George Bests familie. 

– Vi har holdt dialogen underveis og jeg har oppdatert dem med arbeidet for å vise at jeg aktet å holde ord. For meg har det vært svært viktig. Familien har brent seg på tidligere prosjekter der løfter ikke har blitt holdt, sier Barton. 

Kommer med avsløringer

«Jeg fikk ballen etter en stuss, men måtte fremdeles komme meg forbi midtstopperen. Jeg slo tunnel på ham. Da jeg kom alene med keeperen vendte jeg ham bort og scoret. Drømmen min var derimot å spasere med ballen til målstreken, legge meg ned på kne og heade ballen i mål, men det rakk jeg ikke», fortalte Best i et intervju få år før han døde.

I boken bruker også Barton mye plass på å beskrive Bests berømte scoring i Europacupfinalen 1968 og foranledningen til målet som forfatteren mener er det kanskje viktigste i Manchester Uniteds historie.

– Jeg tror praktisk talt alle United-fans har sett scoringen igjen og igjen på gamle klipp, men ingen har snakket om at George hadde drømt om, og sett for seg, en slik scoring i minst et år før selve finalen, påpeker Barton.

Etter finaleseieren på Wembley var Best den eneste United-spilleren som byttet drakt med en Benfica-spiller. Barton har sporet opp hvor drakten til Best fra finaleseieren befinner seg i dag.

I boken skriver han en ganske emosjonell historie med den stolte eieren av Bests 7-ertrøye fra Europacupfinalen. 

– Det som likevel var det mest givende med dette arbeidet for min del, var å kunne avsløre det jeg tror er den største hendelsen i United som så langt aldri har blitt fortalt. Alt som ble sagt da George forlot United, også av George selv, har handlet om hvor mye ansvar han måtte ta for United-exiten. Denne boken vil oppklare mange misforståelser og kaste et nytt lys over hva som skjedde da George forlot United, smiler Barton lurt.

– Du antyder med andre ord at ikke alt var George sin skyld?

– Uten å røpe for mye av innholdet kan jeg si at du absolutt er inne på noe der, ler Barton.

– Varmer når de unge vil snakke om George

Ian Busby Best sier han ble oppriktig glad og opprømt da Barton tok kontakt for å fortelle om sine planer med boken.

– Jeg har ikke noe negativt å si om George. Ikke et ord. Han var en perfekt storebror for meg. Ja, han hadde sine problemer, men alle som kjente George som person, vet hvilket flott menneske han var, forklarer lillebroren.

– Da Wayne tok kontakt og presenterte prosjektet syntes jeg det var en strålende idé. Jeg husker jeg simpelthen sa «Go for it, Wayne». Wayne har brukt tid på å fortelle en annen historie enn den du ofte hører og definitivt en historie som George selv ville likt, tror Ian.

I dag bor lillebroren til United-legenden i idylliske Devon, nærmere bestemt Torquay, langt fra de travle storbyene Manchester og London der storebroren bodde i mange av sine år.

Han prøver, når anledningen byr seg, å reise de drøyt 40 milene hver vei til Manchester for å se United på Old Trafford.

– Sist sesong var jeg på kampen mot Wolverhampton kort tid før det ble lockdown. Både på Old Trafford og på puben etter kampen kom det mange bort til meg og fortalte hvor mye George hadde betydd for dem. Mange av dem var små barn da George døde og de færreste så ham spille. Men likevel betydde George mye for dem. Det gjør inntrykk på meg.

– Selv har jeg minnene om en god storebror, men nesten like kjært er det å vite at så mange United-fans vil huske George som den unike fotballspilleren han var, og det bildet vil Waynes bok bidra til å forsterke, sier Ian Busby Best.

Denne saken stod på trykk i den siste utgaven av United-Supporteren.