Ole Gunnar Solskjær har kvaliteter og personlighetstrekk som nærmest garanterer at United kommer til å vinne ligaen igjen.
Ikke i år. City er et bedre fotballag enn United nå, men styret bør holde på Solskjær; for da vil Ferguson kanskje oppleve det samme som Busby – at United igjen blir ligamestere.
Med sin globale popularitet var United et lett bytte for aksjemarkedet. Men følelser stikker dypere enn økonomi. Du kan gifte deg med en rik partner, med et posh hus du liker (Chelsea), bli der om det funker greit, men du skiller deg ikke fra en du elsker (United), selv ikke om partneren mister jobben og dere må flytte til en dårligere bydel.
Annonse
Det er bare når du har vært helt nede, sammen med din partner, det er bare da du fortjener suksessen som kan komme.
Solskjær er «gift» med United
Hvis noen av Uniteds siste managere har vært «gift» med klubben, så er det Solskjær. Han virker likevel som en som hadde tatt en «skilsmisse» med løftet hode. Jeg kan ikke tenke meg en bedre manager for United enn Solskjær nå.
Andre kan nok være like gode, kanskje bedre, men de er ikke Mr. United. Det er Solskjær. Han trenger ikke late som, slik Van Gaal og Mourinho knapt gadd.
Manchester United er en bedrift som bør være blant de beste i verden, samtidig har klubben et rykte for å være en «familie» som tar vare på sine.
Men det er ingen speiderforening Solskjær leder. Resultater er økonomi. Nostalgi varer bare så lenge i spotlighten. Men når United nå endelig er på vei med noe stort sportslig bør trenerteamet bli gitt tillit, økonomi og tid.
Uniteds historie beviser at det «lønner» seg å stole på innadvendte, lojale og karaktersterke managere.
En by – to klubber
Annonse
Se på utfordrerne under Solskjær på tabellen: Klopp, Tuchel, Rodgers, Mourinho, Ancelotti og Arteta. Hvordan gjør de det om dagen, med det de har for hånden? Er de bedre? Bedre spørsmål: Er de der de ønsker å være?
Guardiola gjør nå, etter en dipp, jobben som manager helt utmerket. En andre bølge ender mest sannsynlig med at City får sitt sjette ligamesterskap, satt opp mot de to de hadde før de ble kjøpt opp.
United lever på gjeld fra et «mastercard» med rundt 5 milliarder i gjeld, som blir behandlet av familien Glazers. Citys gjeld ble slettet på dagen av nye, rike eiere.
«Mastercardene» er ikke personlige for Pep eller Ole Gunnar. Men én klubb har vunnet på å slette gjeld. En annen har tapt på å tappe fansens blodpenger.
City har ligaens beste lag og ligaens beste stall.
Om de vinner i år er de ingen som kan føle seg blamert av det. Annet enn andre klubbers eiere. United og Liverpool var og er så store i England og verden at de ikke trengte aksjemarkedet for å bli større.
Om noe så ble de mindre og dårligere.
Ronaldo
Annonse
Spør Real og Barca, som ordnet eierforholdet «i eget hus».
Dette er klubber som har gjort det bedre enn den engelske ligaens storheter i Europa siden klubbene der ble et leketøy og eiendom for aksjemarkedet.
At vår «egen» Ronaldo dro fra oss handlet også om den stasen, glorien og kreftene og – ja – kvaliteten som var en del av suksessen med å holde kontroll på egen klubb og liga. Som United ikke lenger hadde da de faktisk var verdens beste klubb (i 2008), da de også hadde verdens beste spiller – Ronaldo.
Solskjær, som Ferguson, har skjønt hvilket landskap han opererer i. Han er en utmerket diplomat og en intelligent samtalepartner med media.
Han snakker tilsynelatende åpent om det aksjemarkedet lever av, snakker om det alle egentlig består av og trenger: tillit, kjærlighet og tilhørighet.
Solskjær er en økonomisk garanti for kjærlighets- og tillitsfaktoren som er så enorm og global med United. Selv på kreditt holder fansen ut.
Håpet er større enn den altoppslukende virkeligheten United til enhver tid er i.
Glazers driter i United
United er ikke verdens beste lag i dag.
At de ikke heller er verdens mest verdifulle lag, som de lenge var, det synes som beviset på at Glazers eiermetode er feil.
De ønsket nok at fansen, som ikke lenger kan gå på kamper, at de alene skulle kompensere for dårligere sportslige resultater. Hva kunne ikke United gjort med pengene som holdes igjen i gjeld? Som betales av fansen? Og hvor vanskelig er det å selge Manchester United som varemerke? Det er ikke Woodward som selger Manchester United.
Annonse
Nei, United er 58-laget som døde og gjenoppsto med Best-Charlton-Law, senere Robsons alle (u)mulige skader, Cantonas kungfu-spark og triumfer, Scholes «spøkelse» som pundit, Keanes «skilsmisse» med Ferguson, igjen flyet som ikke burde lettet og Best som tok alle feil valg, uten å bli dårligere.
United er alltid Solskjærs utstrakte høyreben og Duncan som spør Matt fra sykesengen om det er kamp igjen på lørdag.
Busby-Ferguson-Solskjær. Det er det Solskjær er i nærheten av. Bare fans ser det. Og skulle det ikke skje, så var han uansett der.
Han er ikke skotte, Solskjær. Men navnet hans passer inn i en ny triologi. Om United er tro mot sin egen historie – da gir de en mann som er deres egen, en som virkelig bryr seg – da gir de ham tid nok. Til å lage sin historie med United.
Hvor er United?
I motsetning til Van Gaal og Mourinho virker det som Solskjær klarer å snakke én til én med spillere. Også de som er skuffet. Får dem til å prestere når de får sjansen. Slik Solskjær selv gjorde under Ferguson. Slik James gjør mer og mer, slik Pogba gjorde igjen, slik Fred fant det naturlig å gjøre. Slik Shaw nå gjør og gjør.
Solskjær viser seg som en pedagog. Vet at resultater avhenger av menneskene du jobber med, at de samhandler med frihet, slik Matt Busby alltid «krevde». Gå ut og nyt å spille, som han sa før hver kamp.
Resultater er Solskjærs problem.
Semifinaler er et forsiktig nikk fra fans, styre og eiere. En anerkjennelse som egentlig bare betyr noe om du vinner noe neste år.
Er det viktigere at Solskjær klarer topp fire i år, enn at United vinner FA-cupen eller Europaligaen? Topp 4 gir mer penger. Et trofe kan gi troen og sulten på et trofe til. Og topp fire er likevel det samme som å vinne Europaligaen.
Men dette har Mourinho og Van Gaal allerede gjort.
Det Solskjær forsøker å gjøre mener jeg er større.
Annonse
Han er involvert i juniorene og u23 på en måte Van Gaal og Mourinho aldri var. Van Gaal brukte dem, nærmest som et eksperiment. Mange gjorde det ok, for så å forsvinne. Rashford er den som sto imot. Talentet hans var uansett for stort. Mourinho har aldri våget å tenke mer enn den sesongen han er i. Og det synes nå i Tottenham.
Klubbfølelse
Solskjærs prosjekt fortjener tid. United har ikke vært mye å skryte av siden Ferguson. At vi nå gjør det bra, hva sier ikke det om Solskjærs egenskaper?
Var United nær å ta over Barca og Reals hegemoni i 2008?
United ble kuppet av et marked Barca og Real hadde beskyttet seg mot ved sine bedre eiermodeller. At de ble bedre fotballag skal ingen ta fra dem.
Pep vs Ole
Men selv om Pep ikke smiler så mye som Solskjær, og har oppnådd mye mer som manager – så ser jeg likheter. De er klubbspillere. Meget gode, men ikke enere på banen. Og med sterke relasjoner til det de leder. Og de vet hva klubbfølelse er.
Hvis Uniteds ledelse er smarte så holder de på Solskjær.
Det er en håndfull like gode managere i verden med den erfaringen Solskjær nå har fått. Men det er ingen av dem som har det hjertet Solskjær har for United.
Og når du i tillegg ser at Solskjær lager bånd i trenerteamet til Ferguson via spillere og trenere, så er det lett å se for oss som elsker klubben at Solskjær er en som forstår klubbens DNA.
Ledelsen må gi Solskjær penger og tillit.
Se for deg Ferguson.
Se det smilet når United er ligamestere igjen. Det kommer til å skje, om ledelsen lar de som er United, være United. Gi dem tid nok.
Supporterklubben er for supportere, og derfor ønsker United.no leserbrev som en del av nettsiden. Takhøyden er stor, men vi forbeholder oss retten til å avgjøre hva som kommer på trykk og ikke. Det er også et krav at man argumenterer godt for det man mener, og du må tåle at andre kommenterer innlegget ditt. Leserbrev kan sendes til [email protected]. Oppgi fullt navn og helst alder, og fortell gjerne når, hvordan eller hvorfor du ble fan. Vi tar selvsagt også gjerne i mot reisebrev.
