– Innstillingen hans var helt unik. Han spilte med hjertet utenpå drakten
To legender av helt ulike årsaker. Den ene hadde en innstilling som hjalp han til toppen selv om han aldri var det største talentet. Det finnes knapt ord som kan beskrive den utrolige innsatsen den andre gjorde. Med fare for eget liv klatret han inn i flyvraket for å redde livene til så mange av sine medpassasjerer som mulig.
Kjære leser: Vi er inne i en ekstraordinær tid, også for oss fotballsupportere. Vi savner kamper, men akkurat nå det er mye som er viktigere her i verden. Likevel, til alle dere som er inne på united.no den neste perioden: På grunn av situasjonen så legger vi inntil videre ut absolutt alle nye saker på united.no åpent for alle å lese. Dette er en sak som normalt ville vært kun for medlemmer.
Gary Neville er Manchester Uniteds største høyreback gjennom tidene.
Gary var bare fem år gammel første gang faren Neville tok ham med på Old Trafford. Mens faren sto i baren under tribunen og drakk med kompisene, satt Neville, nærmest hypnotisert, og så på det grønne gresset i timene før avspark.
Med sin entusiasme, spilleglede og kolossale viljestyrke, var Gary Neville tidlig en naturlig leder, og han var kaptein i den første FA Youth Cup-finalen i 1992, før Ryan Giggs fikk kapteinsbindet i den andre finalen på Old Trafford.
Neville var langt fra det største fotballtalentet. Han hadde aldri nådd dit han gjorde uten ukuelig pågangsmot, stålvilje og en imponerende oppofrende innstilling.
Da han fikk sin første lærlingkontrakt med United, sa faren til ham at Gary ikke måtte se tilbake på den tiden og angre på at han ikke hadde gitt maksimalt.
Neville Neville burde ikke ha bekymret seg. Gary har selv har fortalt til United-Supporteren at han forsaket mye. Enormt mye. Tidlig i tenårene kuttet han ut nesten all sosial omgang med kompisene og i stedet for å tilbringe tiden sammen med sine jevnaldrende venner, gikk Gary til sengs klokken 21 om kvelden.
Annonse
Innstillingen og innsatsen ble belønnet. Ikke minst satte «Gaz» seg i respekt hos sine unge lagkamerater med sine holdninger og klare meninger.
Tidligere «Class of 92»-spiller Robbie Savage har forklart at medspillerne først kalte ham «Busy» fordi Gary alltid hadde en mening om det som skjedde i United enten det var hans anliggende eller ei. Ettersom Gary og Phil Nevilles far het Neville Neville, ble kallenavnet etter sigende endret til «Busy Busy».
Etter knallhard jobbing nådde han omsider førstelaget og fikk sin debut som innbytter i UEFA-cupen mot Torpedo Moskva i 1992/93-sesongen, den samme sesongen som hans lagkamerater fra det berømte 92-kullet Keith Gillespie, David Beckham og Nicky Butt, også slapp til på førstelaget for første gang.
Sesongen etter, da United vant både Premier League og FA-cupen fikk han ytterligere to kamper, før han spilte seg inn på laget i 1994/95-sesongen og fikk 23 kamper fra start.
I 1995/96 var han fast på laget og ble det i en årrekke.
Det sier også mye om Gary Nevilles personlighet at han aldri, i løpet av sine 19 sesonger på Uniteds A-lag, hadde en agent. Faren Neville var med, mest for syns skyld, i de første kontraktsforhandlingene, men siden gjennomførte Gary de alene.
Gary Nevilles posisjon i spillergruppen ble bare sterkere og sterkere, og det sier mye om den tilliten Sir Alex Ferguson hadde til ham da Neville overtok kapteinsbindet etter Roy Keane i 2005 da iren forlot United.
Da hadde klubben hatt Bryan Robson, Steve Bruce, Eric Cantona og nevnte Keane som kapteiner i tur og orden, og Neville beholdt rollen som klubbkaptein til 2011, selv om Nemanja Vidic, Rio Ferdinand, Ryan Giggs og Patrice Evra alle byttet på å være lagkaptein da skader og alderen tynget Neville.
I 2006 løp Neville hele Old Trafford på langs for å juble foran Liverpool-fansen etter at Rio Ferdinand hadde stanget inn vinnermålet i sluttsekundene. Det endte med en bot på 5.000 pund fra FA, men førte også til at United-fansen bare trykket Neville enda tettere til sine bryst.
Apropos jubling, så glemmer vi heller ikke måten han noen år senere feiret 4-3-målet til Michael Owen på mot Manchester City. Neville løp nedover mot City-fansen for å juble fremfor dem – før han rett fremfor City-fansen bråvendte som om det hele bare var et oppvarmingsløp. At det hele var oppvarming, og ikke provokasjon, var ikke så veldig troverdig siden United hadde brukt opp alle byttene, men denne gangen slapp United-kapteinen unna straff.
Måten Gary Neville avsluttet United-karrieren på var høyst spesiell og sier det meste om personligheten hans.
Annonse
Neville annonserte nemlig at han la opp 2. februar 2011 etter å ha spilt sin siste kamp en måned før, en svak forestilling mot West Bromwich. Der andre ville klamret seg til kontrakten for å få mest mulig utbetalt, mente Neville at hans dager som spiller var talte.
Annonse
«Jeg bestemte meg i pausen på WBA-kampen», har han siden sagt. Til United-Supporteren fortalte Neville også at han tidlig bestemte seg for «aldri å bli en gratispassasjer».
Hvis han ikke kunne bidra, var det slik Neville så det, bedre å slutte.
Selv om han elsker United, har han også en sterk integritet i sin rolle som ekspertkommentator for Sky Sports der han nyter stor anerkjennelse.
«Om United er bra sier jeg de er bra, om United er elendige, sier jeg at United er elendige. Vanskeligere er det ikke», har Neville fortalt United-Supporteren.
I dag er han også medeier av League Two-klubben Salford City sammen med flere av kameratene fra 92-kullet, og han er en suksessfull forretningsmann som blant annet eier flere hoteller (deriblant Hotel Football) og restauranter sammen med de samme kompisene.
Juryen uttaler:Gary Neville vil være den første til å være enig med oss når vi sier at han ikke var det største talentet, men der Ryan Giggs hadde farten, David Beckham hadde sin eminente høyrefot og Paul Scholes hadde overblikket, så hadde Neville en innstilling som gikk utenpå nesten samtlige som har akslet den røde United-trøyen. 8 ligatitler, 3 FA-cuptitler, 2 ligacup-triumfer, Klubb-VM og ikke minst 2 Champions League-triumfer vitner om en eventyrlig karriere for Gary Neville, som ga absolutt alt for United. Det er kun fire spillere som har flere kamper for United enn Neville, og det er unektelig noe veldig romantisk og vakkert i det faktum at de fem spillerne med flest kamper for Manchester United alle er akademiprodukter fra egne rekker. At Neville fikk hele 602 kamper i United-trøyen vitner om en innstilling og kjærlighet til United som er ekstrem. Gary Neville representerte oss United-supportere på banen – og da var det kanskje ikke så rart at Liverpool-fansen mislikte ham så sterkt.
Noen spillere har blitt United-helter ved å score avgjørende mål. Andre har blitt det samme ved å forhindre baklengsmål.
Men ingen, absolutt ingen Manchester United-spiller har noen gang besørget en større redningsdåd enn Harry Gregg.
Det er 62 år siden det mørkeste kapitlet i Manchester Uniteds historie. Tidsvitnene har med årenes løp blitt stadig færre. Av reisefølget på 21 personer fra Manchester United, som dro på den skjebnesvangre turen til Beograd med hjemreise via München, er det nå kun Sir Bobby Charlton igjen.
16. februar i år, ti dager etter 62-årsmarkeringen for den grusomme ulykken, døde Harry Gregg i Coleraine. Gregg vil imidlertid for alltid leve videre i minnene til Manchester United-fansen.
Den tapperheten som den ferske United-keeperen viste 6. februar i 1958 mangler sidestykke og det er nesten umulig å finne ord til å beskrive den.
Vi prøver likevel.
Etter to mislykkede forsøk på å ta av har nervøsiteten begynt å bre seg blant passasjerene i flyet.
Nøyaktig klokken 15.03.06 skyver flykaptein Thain spakene i bunn og ser på instrumentbordet at farten øker. 90, 100, 110, opp i 117 knop, men så… så ser Thain til sin store forskrekkelse at farten faller ned til 105 knop.
I stedet for å satse alt på å lette, setter nå Thain og co-pilot Rayment inn et desperat forsøk på å stanse flyet.
Men det er for sent, alt for sent.
Flyet braser av rullebanen ut på gresset og videre gjennom sikkerhetsgjerdet. Det står et hus som flyets babord vinge treffer med det resultat at vingen rives av. Som et monstrum av en skadeskutt fugl fortsetter flyet sin ville ferd. Flyet treffer enda en bygning som gjør at den bakre delen av flyet flerres av.
Resten av flyet med styrbord vinge fortsatt intakt sklir videre på «magen» og river med seg noen trær før flykroppen hjelpeløst snurrer rundt og velter inntil det omsider er stopp.
Med fare for eget liv, bestemte Harry Gregg seg sporenstreks for å berge så mange som mulig fra flyvraket.
Da flykaptein Thain ba Gregg om å løpe det forteste han kunne vekk fra det eksplosjonsklare flyet 6. februar 1958, krøp Gregg i stedet på alle fire inn i flyvraket og reddet menneskeliv.
– Jeg handlet instinktivt. En annen gang hadde kanskje jeg løpt for livet, mens andre hadde returnert inn i flyet. Sånt vet man ikke før man er oppe i en sånn situasjon, fortalte Gregg til United-Supporteren.
– Jeg hørte barnegråt, og husket babyen som satt på skrå bak meg. Jeg krøp inn i flyet, og fant babyen.
Nord-iren krabbet på ny inn igjen i flykroppen, og fant babyens mor, som var hardt skadet. Begge overlevde imidlertid, takket være Gregg.
Gregg fant flere andre av de overlevende før redningsmannskapene kom til.
– Dennis og Bobby lå halvveis utenfor flykroppen. Dennis hadde et grusomt kutt bak øret. Jeg tok tak i buksebeinet på dem, og dro dem vekk fra vraket.
Deretter oppdaget Gregg Matt Busby, som også helt åpenbart hadde pådratt seg store skader.
– Han ynket seg. Holdt seg for brystet, og klaget over vondt i beinet. Da så jeg at den ene foten var vridd i helt feil retning. Jeg la ham i stabilt sideleie, og sa ”dette går bra”.
Harry Gregg letet videre etter flere overlevende. Spesielt etter sin landslagskollega og gode kamerat Jackie Blanchflower. Omsider fant Gregg midtstopperen, og synet som møtte ham var grusomt.
– Jeg kan ikke røre meg. Jeg har nok brukket ryggen, stønnet Blanchie.
– Armen hans var så å si revet av ved skulderen. Jeg tok slipset mitt og brukte det som fatle på Jackies arm.
Dette er alle noen av de skildringer som Harry Gregg har gitt i sine eksklusive intervjuer med United-Supporteren.
Den heltemodige innsatsen i 1958, gjør at det nesten er lett å glemme hvilken strålende keeper Harry Gregg var.
Nord-iren ble verdens dyreste keeper da Sir Matt Busby kjøpte han fra Doncaster for 23.500 pund i desember 1957 da United jaktet The Treble, men München-tragedien endret alt både for Gregg og United.
Det er nesten utrolig å tenke på at Harry Gregg ikke fikk en eneste vinnermedalje med Manchester United. Etter München-tragedien nådde United utrolig nok FA-cupfinalen.
United tapte 0-2 for Bolton, men Nat Lofthouse’ sin 2-0-scoring skulle aldri ha vært godkjent etter angrepet på Gregg, som praktisk talt ble dyttet inn i nettmaskene.
Da United nådde FA-cupfinalen i 1963, hadde Gregg blitt skadet noen uker i forveien, men var frisk til finalen. Likevel valgte Matt Busby å la Dave Gaskell, som hadde spilt ni kamper før finalen, vokte Uniteds mål i 3-1-seieren på Wembley.
Og da United vant ligaen i 1965 hadde Gregg mistet plassen til Pat Dunne.
Gregg viste imidlertid sin vanvittige mentale styrke da han ble han kåret til VMs beste keeper i 1958, foran blant andre Sovjet-legenden Lev Yashin, bare et halvt år etter katastrofen som kostet flere av vennene hans livet.
Gregg var også en keeper som var forut for sin tid og dominerte straffefeltet på en tid der flertallet som regel holdt seg på streken.
Nord-iren ble hentet til United som keepertrener under Dave Sexton, men forlot klubben da Ron Atkinson overtok managerjobben i 1981.
Hardhausen ble også rammet av flere personlige tragedier. Som liten gutt opplevde han at faren bare dro sin vei uten å si et ord. Harrys bror ble sterkt rammet av polio, og Harry selv sa at det var broren og ikke han som var familiens helt. Gregg mistet også sin første kone som døde av kreft i 1962, og i 2009 døde også datteren Karen av kreft.
I 2018/19 fikk Harry Gregg utnevnelsen OBE av det britiske kongehuset.
Juryen uttaler:Harry Greggs modige og snartenkte handling berget mange menneskeliv 6. februar 1958. Det er en handling som i seg selv fortjener den ytterste respekt. Men Gregg sto også på barrikadene og sloss i en årrekke for at de pårørende og overlevende etter flyulykken skulle få økonomisk kompensasjon og en anerkjennelse fra klubben. I 2012 fikk han sin testimonialkamp, en kamp han naturligvis burde fått lenge før. Gregg var en mann med sine meningers mot og var ikke redd for å konfrontere noen om han følte det var på sin plass. Gregg var takknemlig da folk husket på ham, men det er den store Manchester United-familien som er Harry Gregg en evig takk skyldig. Han besørget den største redningsdåden i klubbens historie, og selv om han selv ikke likte å bli kalt en helt, var det akkurat det han var. Med Harry Greggs bortgang er også en bauta i Manchester United-historien borte. Vi skylder alle Harry å ta vare på historien så godt vi kan.
Hele lista hittil:
13. plass: Harry Gregg 14. plass: Gary Neville 15. plass: Rio Ferdinand 16. plass: David Beckham 17. plass: Tommy Taylor 18. plass: Denis Irwin 19. plass: Roger Byrne 20. plass: Ole Gunnar Solskjær 21. plass: Nobby Stiles 22. plass: Johnny Carey 23. plass: Jack Rowley 24. plass: Paddy Crerand 25. plass: Peter Schmeichel 26. plass: Steve Bruce 27. plass: Charlie Roberts 28. plass: Michael Carrick 29. plass: Billy Meredith 30. plass: Edwin van der Sar 31. plass: Alex Stepney 32. plass: Nemanja Vidic 33. plass: Dennis Viollet 34. plass: Norman Whiteside 35. plass: Eddie Colman 36. plass: David de Gea 37. plass: Gary Pallister 38. plass: Joe Spence 39. plass: Ruud van Nistelrooy: 40. plass: Martin Buchan 41. plass: Tony Dunne 42. plass: Steve Coppell 43. plass: Mark Hughes 44. plass: Patrice Evra 45. plass: Andy Cole 46. plass: Brian McClair 47. plass: Arthur Albiston 48. plass: Harry Stafford 49. plass: Sandy Turnbull 50. plass: Sammy McIlroy
