Mine tanker etter Fulham

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker i forbindelse med de fleste United-kamper.

Her er hans vurderinger etter lørdagens 3-0-seier.

Mine tanker etter Fulham:

Nydelig. Faktisk perfekt.

Og det var en Solskjær-seier. 1-0-scoringen etter gjenvinning høyt. 2-0 etter at vi, som alltid under Solskjær, luktet brudd og kontring og kantspillerne (les her: Martial) plasserer seg nettopp for det. Jeg er svært usikker på om vi hadde scoret noen av de to målene før Solskjær kom inn.

Seks endringer fra seieren mot Leicester, men med unntak av de aller første små minuttene så var det faktisk klasseforskjell.

We’re Man United, we do what we want.

I alle fall mot et ganske så svakt Fulham-lag.

Diogo Dalot, Chris Smalling og Phil Jones kom inn i forsvarsrekka, og alle kan være fornøyd med prestasjonen sin.

Les også: Her er spillerbørsen jeg satt etter kampen

Husk at Smalling hadde vært ute med skade i et par måneder, at dette var hans første kamp for Solskjær, men at han egentlig nøytraliserte Mitrovic fullstendig. Husk så tilbake på Diogo Dalot før jul, og hvor store problemer han da hadde defensivt.

I denne kampen var han faktisk veldig offensiv, mer offensiv enn Luke Shaw, men uten at det ga nevneverdige defensive problemer. Tenk på hvor mye Ryan Babel fikk til på den siden i denne kampen. Svaret: Svært lite. Det vil sikkert fortsatt variere, men den unge portugiserens siste 2-3 kamper har vist utvikling – og det skal han ha kreditt for.

Juan Mata slet litt med å finne posisjonen sin i starten av kampen, men ble veldig sentral de siste 70 minuttene. Treffprosenten hans på pasninger endte også på over 95 prosent – 10 prosent bedre enn den nest beste av midtbane- eller angrepsspillerne. Jeg leste et sted også at han løp klart mest av United-spillerne. Dette var Matas klart beste kamp under Solskjær, noe som også er veldig positivt med tanke på å kunne angripe lag på flere forskjellige måter.

Anthony Martials scoring var verdensklasse, og det ble farlig hver gang han fikk ballen. Han er selvsagt sikker på laget mot PSG selv om han startet også her.

Romelu Lukaku slet med å finne sin rolle i laget, men da han gjorde forarbeidet til 3-0 betød det at alle Solskjærs offensive valg var avgjørende for mål i løpet av kampen. Og så er det altfor, altfor tidlig å konkludere om det ene eller andre om belgieren. Ja, han har sine svakheter og utfordringer, men det er bare et par uker siden han var ganske så god borte mot et annet topplag – og nå gjorde han en jobb i en svært overbevisende 3-0-seier.

Så er jeg den første til å si at han nok var var den som kom dårligst ut av det individuelt mot Fulham, men det som kjennetegner Ole Gunnar Solskjærs United er jo laget United – og det laget, med Lukaku på banen i hele kampen, overkjørte faktisk Fulham i store deler av oppgjøret.

Og det skjedde med Lukaku. Det skjedde ikke med 10 mann. Vi vant 3-0 også takket være Romelu Lukaku, som vant de fleste hodedueller og flere dueller enn noen av de andre offensive spillerne våre – for å nevne et par små detaljer.

Samtidig fikk vi altså hvilt Ashley Young, Victor Lindelöf, Jesse Lingard og Marcus Rashford helt, og vi kunne ta av både Paul Pogba, Anthony Martial og Ander Herrera før full tid.

Pogba var forresten banens gigant, og gjorde egentlig som han ville. Måtte det bare vare.

Så understreket kampen selvsagt igjen én ting, og det er hvor tynne vi er sentralt på midten. Nå var Scott McTominay på benken, og Andreas Pereira og Fred ikke å se.

Vi aner selvsagt ingenting om hva som foregår på treningsfeltet, men jeg kan ikke tolke trenerteamets valg som annet enn at for eksempel Fred er et godt stykke unna nivået til de tre beste akkurat nå.

Hva gjør vi hvis spesielt Matic eller Herrera blir skadet?

Vi er voldsomt tynne, og med mindre trenerteamet faktisk får til noe helt spesielt med Pereira, Fred eller McTominay, så må det handles en sentral midtbanespiller til sommeren.

Vi ga bort to poeng i Burnley-kampen da Ander Herrera fikk hvile, og litt slemt sagt så er kanskje forskjellen fra den kampen at vi kan bytte i andre posisjoner uten at det får konsekvenser – så lenge vi spiller med de tre på midten.

Men én gang må én av dem få hvile, og fra og med Liverpool-kampen 24. februar spiller vi fem kamper på 14 dager. Jeg er spent på valgene da, prestasjonene til Fred, Pereira eller McTominay fra start eller om Solskjær og teamet har noen andre ess i ermet, for eksempel formasjonsmessig.

Da jeg gikk en tur med hunden etter kamp så tenkte jeg at det eneste som nå egentlig manglet var beskjeden om at Kylian Mbappe hadde blitt skadet da PSG møtte Bordeaux lørdag kveld. Så kom i stedet meldingen om at Edinson Cavani hadde fått en smell.

Jeg ser oss nå som favoritter i tirsdagens kamp.

Ole Gunnar Solskjær snakket fredag om effekten av å gjøre spillerne 1-2 prosent bedre, men det vi har sett de siste ukene er et United i ekstrem flyt og med en rekke spillere som har hevet seg atskillig mer enn 1-2 prosent.

Det er åpenbart for de fleste av vi fortsatt har våre svakheter. Det er også en selvfølge at rene fotballkvaliteter er viktig, men jeg tror det mentale er vel så viktig på dette nivået. Der peker alle piler til topps for United, mens PSGs fokus etter sin kamp lørdag var nye skader og at de ikke lenger kunne gå for Plan B, men at det nå handlet om Plan D.

Det er også godt kjent hvor mye Champions League betyr for den franske giganten, mens det for oss fortsatt vil være en ren bonus. Jeg ser for meg et United-lag som i atskillig større grad enn PSG gleder seg til kampen, og at det ligger mer frykt i  en eventuell ny skuffelse i Champions League hos bortelaget.

I så fall har vi en fordel allerede før avspark.

Så kan vi selvsagt tape mot et godt PSG. Tapet – trolig flere av dem – kommer før sesongslutt. Det er ingenting som varer evig innen fotballen.

Så har jeg denne gangen ikke skrevet et ord om den permanente managerjobben. Jeg skrev en del forrige gang, og ingenting har endret seg. Jeg bruker heller ikke tid på at Avram Glazer var på kampen. Han har sikkert og vil sikkert prate med Solskjær flere ganger uansett, og hadde egentlig ikke hatt behov for å vise seg frem. Husk at Uniteds kanskje viktigste kontorer faktisk ligger i London, og at det så var en sjanse til å slå flere fluer i en smekk.

Men vi må nyte dette, kjære medfans.

Jeg ser ikke noe annet en ros til Ole Gunnar Solskjær for at han sier de rette ordene, er positiv og offensiv, og også har fått United til å bli det United de fleste av oss ble forelsket i.

Jeg ser ikke noe annet enn ros til United-fansen, som synger i to sammenhengende timer på de fleste kamper nå.

Dette har blitt en ellevill og deilig reise, og det skjedde egentlig da mange av oss hadde gitt opp. Jeg vant selv 50 kroner i lotto lørdag kveld, men så langt minner dette om mer om den ultimate jackpotten i Las Vegas for United.

Så nyt – hvert eneste sekund!

Her kan du lese flere kommentarer fra Dag Langerød.