– Det trengte vi!

Supporterklubben er for supportere, og derfor ønsker United.no leserbrev som en del av nettsiden. Takhøyden er stor, men vi forbeholder oss retten til å avgjøre hva som kommer på trykk og ikke. Det er også et krav at man argumenterer godt for det man mener, og du må tåle at andre kommenterer innlegget ditt. Leserbrev kan sendes til [email protected]. Oppgi fullt navn og helst alder, og fortell gjerne når, hvordan eller hvorfor du ble fan. Vi tar selvsagt også gjerne i mot reisebrev.

Samba United

Av: Gaute A. Birklund.

I sesongåpningen mot Leicester hadde United to brasilianere i startelleveren. Vi må tilbake til brødrene da Silva sist gang det skjedde. For et lag i verdens elitedivisjon har United merkverdig få brasilianere skrevet inn i klubbhistorien. Og selv om Rafael hadde en god karriere i United var det noe underliggende som ikke stemte 100 prosent. Hvorfor blomstret de ikke i Manchester, spillerne fra verdens mest suksessrike landslag?

Kanskje det er for langt fra Brasil til tåkete Manchester? Kanskje er den type magi som stiger ut av tåken annerledes enn den magien som gnistrer under solen i en annen verdensdel? Uansett så virker det som om United nå har fått to svært ballsikre, dansende arbeidsjern på midten. Takk Fred og Pereira for en god kamp. Og det trengte vi!

Pogba, som ikke akkurat er en påle av tre slått ned på midtstreken selv, danset i trekanter og firkanter. Nesten som på Playstation. Ikke bare det. Han danset samba mot ellevemeteren. Cantona hadde vært stolt, selv om Kongen psyket ut keeperne med å være helt rolig. Den starten trengte Pogba og Mourinho.

Beholder Pogba kapteinsbindet nå? Jeg håper det. Ikke fordi Valencia ikke fortjener det etter lang tjeneste. Det er bare det at den type ansvar ikke kler ham. Syvertrøyen gav han fra seg. La ham være en rask og sterk høyreback.

Fred og Pereira viste i trengte situasjoner hvilket instinkt de har for å komme seg fri. Kanskje bare en halvmeter, men nok til å fortsette lagets tikking. Det gikk i rier. Fra bra til dårlig til meget bra. Men en kjerne av selvsikre ballinnehavere på midten inngir i det minste håp. For de holdt ikke på ballen slik som under Van Gaal. De ville videre oppover. Hadde Drillo hatt slike midtbanespillere hadde Norge kanskje … Ok, det får holde at vi slo Brasil i 98.

Carrick lurte seg alltid unna en meter. Nok til å fortsette spillet. Av og til legge Scholske pasninger. Det er mulig Fred og Pereira kan tilegne seg den dimensjonen av spillet, gjøre det lettere for seg selv. Men det de viste av ballkontroll inngir håp. At de begge har en målgivende eller et mål i seg gjør ikke situasjonen verre.

Magi i Manchester skjer ofte med spillere som Best og Giggs. Brasilianske briter. Best var en takler, i tillegg til mye annet. Giggs var taktisk smart, i tillegg til mye annet. Det er noe med det. Det kreves noe av geografien, av temperaturen. Selv prøvde de begge to å heve temperaturen på det personlige nivået. De var annerledes, uansett hvordan du dømmer dem.. Klarer våre to teknisk eminente brasilianere å feste det «Manchesterske» til spillet sitt?

Pereira virker å forstå Mourinhos metode bedre enn Mourinho selv. Han visste at han ikke var startmateriale i fjor. Det er typisk Mourinho å sende spillere ut på flere års utlån. Til de er klare. Fosu Mensah, Tuanzebe. Og i en annen klubb: Lukaku. Han er nå vår. Litt rusten, som Rashford, men snart klar.

Transfervinduets elendige resultat kan ha gitt noen spillere et insentiv til å bli ekte Unitedspillere. Med nye spillere inn hadde det vært kroken på døren for noen. Personlig synes jeg ikke Jones og Smalling står noe tilbake for Maguire som fotballspillere. Å betale 75 millioner pund for Maguire hadde vært galskap. Men de er utsatte for skader. Nå får vi se. De startet ikke. Vi har ikke bare verdens beste keeperstall, vi har kanskje også noe som ligner et av verdens beste midtstopperstall, men to av dem må stå frem.

Sesongen er i gang. Gitt kriteriene var det en bra åpning. Vi har spillere som vokste i VM. De må få noen uker på seg. I mellomtiden bør spillere som Pereira, Shaw, Lindelöf, Bailly, Fred, Martial og Rashford si at de vil bli en del av Uniteds stolte historie. Det er mye psykologi mellom dem og Mourinho. De er alle gode nok til å ta sjansen. Men hvor mange av dem klarer det?

Den dynamikken, der man kommer som et tog, litt langsomt, kan være vel så bra som Liverpools «all in» og Citys «med 19 poeng trenger du bare en skadet Leicesterspiller som en gang hadde en god sesong». Får vi håpe.

God sesong til alle Unitedfans! Det er i motgang vi transformeres til det United gjør best; nemlig å kjempe tilbake når ingen tror at det vil skje.