Manchester United var aldri truet mot Aston Villa, og vant en ny 1-0 seier. Ferguson kunne glede seg over bunnsolid forsvarsspill, allikevel ønsker kanskje deler av fansen seg mer mål og større underholdning. Hva er det som gjør at United ikke klarer å avgjøre kampene tidligere?
United har scoret 31 mål i årets PL, noe som er nest flest. 21 av disse målene ble scoret i årets 5 første PL oppgjør, mens de siste 9 kampene har bare gitt 10 nettkjenninger. Sammenlignet med klubber de røde ønsker å sammenligne seg imot kommer de dårlig ut i målprotokollen. Lillebror City har skåret 48, mens Real Madrid har nettet 49 og Barca 47 i La Liga. Ingen av disse har sluppet inn færre på like mange kamper (Barca har spilt en mer.)
Annonse
For å gjøre det enda verre:
På de siste 8 kampene i PL har Arsenals Van Persie aleine flere mål enn hele United. Fotballanalyse har forsøkt å se nærmere på fenomenet, og tar kampen mot Villa som utgangspunkt.
Formasjoner:
Aston Villa kom i en 4-1-4-1 med Herd som anker på midten. (Birminghamlaget er ikke aleine om å ha stilt en tilsvarende formasjon mot de regjerende seriemesterne.)
Manchester United startet i en 4-4-2, med et offensivt bevegelsesmønster som minnet om 4-2-3-1/ 4-2-2-2.
Aston Villa la seg lavt i banen, United presset høyt.
I forrige sesong gikk Fergusons menn ofte hardt ut i høyt press, for så å legge seg lavere i banen. Spesielt hjemme på Old Trafford ble utfallet ofte et tidlig mål. Selv om resultatet ikke ble ledelse forsøkte man å invitere motstanderen fram, for deretter å svare med raske kontringer. Bildet under viser United i høyt press og 4-4-2. (Vi ser også Hernandez i det han har skadet seg.)
Det høye presset førte til at Villa slo langt, og United kunne enkelt ta ned de lange oppspillene. Det må da være bra? Vel, det kan være et men her. Aberet kan være at United ikke får de overgangene de er så gode på. Mens Barcelona og Real Madrid møter motstandere som forsøker å spille seg ut, velger Uniteds engelske motstandere i langt større grad å spille sikkert og slå langt. Det kan altså være vanskeligere å skape høye brudd i PL? (Arsenal har slitt med noe av det samme, spesielt i forrige sesong. City faller ofte lavere med laget.)
Annonse
United fikk få overganger mot Villa, og måtte angripe mot etablert forsvar. Hjemmelaget flyttet få spillere frem i banen. Uniteds høye press hadde utvilsomt en positiv betydning defensivt, men var det like vellykket offensivt sett? (Det er ikke sikkert Ferguson hadde klart å lokke Mcleish sine utvalgte frem i banen uansett hvordan han hadde forsøkt.)
Aston Villa satte press på Uniteds to sentrale midtbanespillere:
Med Albrighton og Jenas som indreløpere valgte Villa å støte tidlig opp i Carrick og Jones. Uniteds to sentrale er viktige i det offensive spillet, hvor ofte har vi ikke sett crossere mot kant åpne rom i motstanderens forsvar? Aston Villa klarte i stor grad å hindre dette, noe flere av årets motstandere i PL også har klart. Dermed mistes noe av rytmen i det oppbyggende spillet. Dette er noe av bakdelen med å spille med to spisser/ en spiss og en hengende spiss. Man kan slite med å skape overtall og nok rom sentralt. Mot Villa var United i undertall på midten. At man allikevel har så mye ballbesittelse som man har, skyldes delvis at motstanderen frivillig legger seg bak i banen. (United kan uforstyrret spille ball i egen backrekke.) Ballbesittelsen i denne kampen var 44% – 56% i bortelagets favør.
United i mellomrom:
Når Villa støtet så mye på Carrick og Jones, etterlot de seg flere ganger et betydelig mellomrom. Bildet under er stoppet rett i forkant av Uniteds mål:
Vi ser stor avstand mellom Villas forsvar og midtbane. Samtidig ser vi at det har vært gode bevegelser og plassbytter hos United. Rooney er ute på kant, Young har gått inn i mellomrom, Nani er på vei ut i rommet Young har etterlatt seg, og Jones har uforstyrret gått opp i mellomrom. (Som vi husker slo Rooney inn på Young som sentret ut igjen til Nani, portugiseren la innlegget som Jones omsatte i mål. )
Fotballanalyse savner mer av dette, og gjentatt bra rytme når de benytter mellomrom. For ofte blir kantspillerne for statiske, enten står de bredt, eller så står de i bredt mellomrom og blir markert av motstanderens backer. Spillere som Valencia og Young er best rettvendt og i fart. Etter at de røde slapp inn mange mål både mot City, Basel og Benfica har de vært forsiktige med å gå for tidlig høyt med backene. Dette hindrer dem i å utnytte rommet bredt som kantene skaper når de trekker inn.
Bildet under viser smale kanter som har trukket inn og blir markert av Villabackene i mellomrom. Hverken Smalling eller Evra utnyttet bredden som ble skapt:
Annonse
Situasjonen endte i en god mulighet etter en god involvering av Rooney, og en ditto svak av Richard Dunne.
Oppsummering:
Fotballanalyse vil understreke at United var bunnsolide defensivt mot Villa, noe de ofte har vært i årets PL. Det har blitt 13 baklengs på 14 kamper. 6 av disse kom som kjent i oppgjøret mot byrivalen City.
At United sliter noe i det offensive spillet kan forklares med:
Få overganger fordi motstanderne spiller forsiktig. Kanskje øker Uniteds høye press denne forsiktigheten.
Motstanderen setter press på de sentrale midtbanespillerne. Dermed er det vanskeligere for disse å nå kantspillerne, og mer av det offensive spillet blir overlatt til backrekka.
Uniteds kanter er ikke fae nok til å utnytte mellomrommet, de blir for statiske, og er ikke like fae feilvent som i fart.
Ferguson prioriterer defensiv trygghet, og lar ikke backene gå like tidlig som f.eks Mancini gjør. Etter noen kamper med unødig mange baklengs har nok dette vært nødvendig.
