Gravde dypt og fikk betalt

Blackburn – Man. Utd 0-2 (0-0):

Manchester United viste mestertakter med stor konsentrasjon og to mål i sluttminuttene på Ewood Park.

Formasjoner:

United startet kampen i en uvant 4-3-3-formasjon med Hernández som spiss og Valencia og Rooney på kantene. Jones spilte sentralt ved siden av Scholes og Carrick. Scholes var den som i størst grad balanserte en midtbane som var preget av rotasjon – sannsynligvis for å unngå å bli markert ut. Rooney trakk mye inn fra sin kant, og overlot ofte hele venstrekanten til Evra. Rafael var også offensiv på høyre back.

Blackburn gikk ut i 4-4-2-formasjon og diamant på midten, med N´Zonzi som dyp, Pedersen fremskutt, Marcus Olsson på venstre og Lowe høyre. Hoilett understøttet Yakubu på topp. Etter 15 minutter endret manager Steve Kean midtbanen ved å trekke Pedersen ut på høyre, Lowe inn i banen og Hoilett noe lavere, i en 4-4-1-1.

United fant rom i starten

Det første kvarteret fant United mye rom mellom og bak Blackburns linjer. Steve Kean hadde nok valgt en diamant på midten for å møte Uniteds normale oppstilling, der Pedersen skulle støte høyt på Uniteds sittende midtbanespillere og N´Zonzi temme Rooney i mellomrommet. Men i sin innskutte kantrolle i 4-3-3 fant Rooney likevel plass, dypere og mer til venstre enn normalt. Samtidig doblet United på høyrekanten med Valencia/Rafael og ga brødrende Olsson nok å stri med.

Uniteds første sjanse kom da Rooney fant Hernández i bakrommet, Carrick var nær ved å gjøre det samme, og United burde tatt ledelsen da Valencia fant Hernández med en lav cross. United var gode i åpningskvarteret, og lyktes med den taktiske inngangen til kampen.

Blackburn endrer og stabiliserer

Etter 15 minutters spill valgte Steve Kean å endre sin midtbaneformasjon. Pedersen ble trukket over på høyre, Lowe inn i midten og Hoilett lavere for å overta oppgaven med å stagge de dype dirigentene, Carrick/Scholes. Umiddelbart stabiliserte det kampbildet.

United hadde fortsatt mye ball etter Blackburns formasjonsendring, men slet med å finne de samme rommene som tidligere i omgangen. Rooney fortsatte å trekke inn fra sin venstre kant, men veien var nå stengt. Hernández forsvant fra kampbildet da hjemmelaget kvalte tilførselen og nektet bakrom (det var bare én offside i hele kampen). Endringen ga også Blackburn flere brudd og overgangsmuligheter. Og med sin direkte stil var det plutselig hjemmelaget som skapte de største sjansene.

De Gea måtte strekke seg i full lengde da Hoilett avsluttet en overgang etter 17 minutter, og på tampen av 1. omgang holdt han United inne i kampen med ytterligere to redninger, begge etter dødball.

Bytter og tålmodighet gir United-seier

Den andre omgangen var lenge som den første. Blackburn lå lavt og lot United ha ballen (73,3 % ballinnehav totalt), uten at bortelaget klarte å skape de store sjansene. Med Rooney smalt og Valencia bredt, endte altfor mange av angrepene på samme måte; med innlegg fra Valencia i en overbefolket 16-meter.

Valencia slo totalt 21 innlegg i kampen, bare seks traff medspiller. Statistikken forteller mer om kampbildet enn manglende presisjon fra den gode høyrekanten, som nok en gang leverte en svært god kamp for Manchester-laget.

Statistikken viser også at United totalt slo 701 pasninger mot Blackburns 254. Tallene avslører at det var to helt ulike spillestiler som møttes på Ewood Park mandag. Hjemmelaget var langt fra ufarlige når sjansen først bød seg, framfor alt etter direkte oppspill mot Yakubu/Hoilett og i særdeleshet på dødballer. Når United til slutt gikk seirende ut av oppgjøret, skyldtes det først og fremst tre faktorer; defensiv konsentrasjon, gode offensive bytter og Fergusons iboende vinnervilje.

1) Defensiv konsentrasjon: Alex Ferguson var svært misfornøyd med konsentrasjonen og pasningskvaliteten da United forsvarte sin 1-0-ledelse i sluttminuttene mot Fulham sist uke. Denne gangen var det et helt annet fokus i United-rekkene. Selv om laget jaget vinnermålet, var de også opptatt av trygt pasningsspill og unngå Blackburn-farligheter på dødball. Det første synes best i pasningssikkerheten i den bakre fireren; Evra 70/71, Ferdinand 55/56, Evans 58/60, Rafael 78/83. Samtidig ga United bort bare fem frispark i hele kampen, hvilket var en nøkkel til suksess.

2) Gode offensive bytter: Etter Blackburns vellykkede grep et kvarter inn i kampen, ventet Ferguson lenge på å gjøre sine mottrekk. Skotten bytter sjelden spillere før en time er spilt, og gjorde det heller ikke denne gangen. Først overlot Hernández plassen til en mer bevegelig (men noe ukonsentrert) Welbeck. Og de største endringene skjedde da Giggs kom inn for Jones (som heller ikke denne gangen virket helt komfortabel i en midtbanerolle) og Young for Scholes.

Med Giggs og Young på banen fikk United etterlengtet bredde også på venstre. Blackburn måtte plutselig forsvare seg på to sider, og det bidro til at Valencia fikk plass til å hamre inn 1-0 og sette opp Young til 2-0, for øvrig etter 37 sammenhengende pasninger i United-laget, rekord i årets PL.

3) Fergusons iboende vinnervilje: Det er umulig å avslutte denne kampanalysen uten å trekke fram managerens lederskap som en avgjørende faktor. Etter 25 år vet Ferguson bedre enn de fleste hvor de avgjørende slagene står, og selv om det er langt igjen til et eventuelt ligagull var det tydelig for alle hva Ferguson krevde av spillerne sine i denne kampen. Welbeck fikk «hårføneren» da han ikke tok vare på ballen på 1-0, fansen fikk knyttede never som takk for støtten da seieren var klar på 2-0. Det er sjelden Ferguson viser seg i teknisk sone på sine eldre dager, men når han først står der, vet laget hva som står på spill.

Konklusjon

United åpnet best, Blackburn gjorde grep som låste kampen og var ikke ufarlige på overganger/dødball. Men ligalederen fikk til slutt betalt. Godt keeperspill, konsentrert forsvarsspill, tålmodig angrepsoppbygging, gode bytter og iboende vinnermentalitet sikret tre nye poeng.

Disse to bildene viser i hvilken posisjon de to kantene, Rooney og Valencia, mottok pasninger. Mens Valencia holdt bredden til høyre, vandret Rooney mer inn i banen.

Det var to ulike stilarter som møttes på Ewood Park. Pasningsbildet i 1. omgang viser hvor direkte og gjennombruddshissige Blackburn var i sitt spill i forhold til United.

Vil du lese flere taktiske analyser – også av andre lag enn United – så sjekk ut www.fotballanalyse.com

For å holde deg oppdatert kan du også følge Fotballanalyse.com på Facebook

Enig eller uenig i analysen? Logg inn og la oss få høre!