– Ferguson er en klok mann

Otelul Galati 0-2 Manchester United:

Ett kontrollert og tålmodig United.

At Otelul skulle komme til kampen som siste laget i pulja var neppe noen overraskelse. At United kom med 2 poeng hadde dog de færreste forventet. De røde djevler hadde 60% gjennomsnittlig ballbesittelse på de to første kampene. Rumenerne hadde gjennomsnittlig ballbesittelse på kun 33%. De som forventet et offensivt revansjesugent Manchester United i Romania ble neppe tilfredsstilt tirsdag. Fergusons menn gjorde det de måtte, malte i stykker Otelul, og vant kontrollert uten å imponere.

Formasjoner:

Manchester United kom i en 4-4-1-1/ 4-2-3-1 utgave. De forsvarte seg i 4-4-1-1, men hadde et angrepsmønster som lignet mer på 4-2-3-1. Carrick og Anderson var foretrukket sentralt, begge i balanserende ballsentral roller. Ingen av de to dype hadde mange offensive løp. Rooney hadde spesielt i første omgang en noe lavere posisjon enn Hernandez. Engelskmannen søkte mye mellomrom, mens søramerikaneren skulle true et bakrom som nesten ikke var tilgjengelig. Begge kantene hadde forholdsvis brede utgangsposisjoner, Nani trakk også inn i banen for å forsøke å skape overtall foran Oteluls forsvar. Fabio og spesielt Evra var mye med framover i banen når United angrep.

Otelul Galati var tydelig godt forberedt, og stilte i en 4-1-2-3 variant. Filip som dyp dekket rommet rundt Rooney, mens indreløperne Neagu og Giurgiu kunne støte opp i Carrick og Anderson. Slik var de godt skodd for å hindre gjestene plass sentralt i banen. Kantene Antal og Frunza støtet høyt på motstanderens backer når de blåsvarte hadde ball i egen backrekke, men falt også langt ned og dekket lave-brede rom når det var nødvendig.

Kampbildet:

United hadde suksess i fjorårets mesterliga ved å spille opp de sentrale midtbanespillerne, for så å crosse bredt på kantene. Dette fikk de i liten grad gjøre i denne kampen. Rumenerne valgte altså en formasjon som baserte seg på å forsvare seg, og dekket vitale rom Uniteds angrepspill ofte baserer seg på å true. En nøkkel i denne defensive strategien var løpsvilje. Vertenes spillere var tidlig opp og støtet hver gang motstanderen hadde ballen. De ønsket ikke å gi bort unødvendig tid og rom. Ofte presset Otelul høyt opp i banen. Ved sin intensive spillestil hindret de også United i å spille lengre baller i bakrom på Hernandez. Rumenerne slo ikke mye langt selv, de angrep med få spillere, og risikerte ikke gode overganger imot. Vi veit hvor gode fjorårets Premier league-vinnere er når de får slike overganger.

Kampbildet var dermed lenge preget av balltrilling for bortelaget. United hadde 77% ballbesittelse de første 25 minuttene, 70-30 da Vidic ble utvist etter 65 minutter, og endte tilslutt på 67-33%. United var statiske i angrepspillet, og kom med få eller ingen bevegelser som overrasket motstanderen. Rooney ble frispilt i mellomrom ved noen anledninger i første omgang, bl.a. av Carrick. Nani kunne til en viss grad utfordre langs kant, mens hverken Valencia eller Hernandez klarte å prege kampen på noe vis. Når United hverken fikk overganger eller kunne slå i bakrom, hva skulle de så gjøre?

Ferguson er en meget klok mann. På 0-0 valgte han å vente, spare krefter og ikke ta noen sjanser. Vissheten om at motstanderen ville slå sprekker utover i kampen var sannsynligvis årsaken til at han ikke gjorde betydelige grep. (Rooney var kanskje noe høyere i banen i andre omgang.) Dette med å slite ut motstanderen er noe av Fergusons spesialitet. Hos Otelul løp Antal og Giurgiu godt over 12 km, Filip løp 13 km! Carrick var den eneste hos United over 11 km. Ikke bare var dette en fordel for bortelaget utover i kampen, ved å ha fokus på egen løpsøkonomi står man også bedre rustet over en hel sesong.

I det 64 minutt kom da også åpningen. Otelul sto høyt med forsvaret i et øyeblikk de ikke hadde press på ballfører. Dermed fikk Rooney bakrom, straffe og mål.

Lagene endrer formasjoner:

Da Vidic ble utvist etter 65 min valgte Ferguson først å trekke Rooney litt lavere og Carrick ned som stopper. Sistnevnte hadde en meget god blokkering når Antal var igjennom. Med en spiller mer sentralt kunne Otelul bryte opp Uniteds pasningsspill. Ferguson tok derfor ut Valencia, dyttet Rooney ut som kant, og satte Evans inn som stopper i en 4-4-1 formasjon. Samtidig tillot de motstanderen å ha mer ball. Otelul svarte umiddelbart med å endre til 4-4-2, men kunne nå ikke bryte ned Uniteds mer kyniske spill. På tampen avgjore Rooney kampen med enda en straffescoring.

Statistikk:

Avslutninger:

• Otelul 15 – 12 Man.Utd. (De aller fleste fra hjemmelaget var skudd godt utenfor 16 meteren.)

Touch på ballen:

• Carrick 103.

• Evra 99

• Anderson 97

Pasninger:

• Carrick 89, traff på 82.

• Anderson 81 – 70.

• Evra 65 – 55.

Pasninger siste tredjedel:

• Rooney 37 – 24 til medspiller.

• Carrick 26 – 23.

Tacklinger:

• Fabio vant 4 av 6

• Evra 5 av 3.

Interceptions:

• Filip 8

• Frunza 5

• Antal 5

• Vidic 4

Banens beste: Michael Carrick

Til slutt tar vi med en illustrasjon av pasningene som Michael Carrick slo i kampen. Den lange engelskmannen er tidvis kritisert for å slå for mange enkle og korte pasninger. Når Ferguson ønsker å ha ballen i laget og kontrollere tempoet er dette viktige egenskaper. Tegningen viser at han også slo både lange pasninger og mer gjennombruddshissige pasninger. Carrick er også meget dyktig på å ikke miste ballen i utide.

Denne analysen er laget av nettsiden fotballanalyse.com.

Si gjerne din mening om analysen – eller kampen – i kommentarfeltet nedenfor.