Manchester United 2-0 Otelul Galati:
Manchester United kom med en offensiv lagoppstilling, men opptrådte strengt regulert. Ferguson angrep igjen en cl-kamp etter safety first-prinsippet. Angrepspillet var forsiktig, ballen ble trillet mye bak, og man lyktes i liten grad å spille opp spissene. Farligst var det når backene, og da spesielt Jones kom fram bredt.
Formasjoner:
Manchester United kom i en 4-4-2-utgave. Offensivt er det mer dekkende å beskrive dem som 4-2-2-2. Rooney og Anderson var begge dype midtbanespillere, ingen av dem vandret mye fremover. Valencia og Nani hadde klart høyere posisjoner offensivt, noe overraskende var ingen av dem spesielt brede. Denne gangen var ikke bare Nani en type innoverkant, Valencia trakk også mye inn og skapte rom for Jones. Backene var Uniteds brede alibi. Fremst startet Owen og Berbatov. Førstnevnte ble tidlig skadet og erstattet av Hernandez.
Otelul Galati entret Old Trafford i samme versjon som i det første møtet: 4-1-2-3. Indreløperne Neagu og Giurgiu var ivrige i å støte opp i hjemmelagets to dype midtbanespillere, kantene støtet igjen tidlig opp på motstanderens backer. Otelul gikk altså ikke lavt ut, de ønsket å presse høyt for å forstyrre United i det oppbyggende spillet. Backene støtet også høyt opp på Nani og Valencia.
Vil du lese flere analyser, les mer på fotballanalyse.com.
Du kan også like fotballanalyse på Facebook.
United var tålmodige med ball:
Selv om Otelul altså presset høyt, så foretrakk de røde å spille mye ball i egen backrekke. Ferdinand og Evans var to mot den ene spissen Pena, stopperne hadde nest flest og tredje flest pasninger på banen. Illustrasjonen av Evans sine pasninger kan illustrere mye av Uniteds ballinnehav. Den unge stopperen kan se noe usikker ut med ballen, men diagrammet viser at han gjorde få feil, han spilte ikke med mye risiko.
United gjorde allikevel noen farlige feil på egen banehalvdel. Bortelagets største målsjanse kom etter at Nani gjorde et stygt balltap. Anderson hadde ingen god kamp, 6 mislykkede pasninger på egen banehalvdel hadde straffet seg mot en bedre offensiv motstander.
Lengre pasninger med dårlig adresse:
Når Otelul presset så høyt som de gjorde, og samtidig også lot backene støte i mellomrommet, så skulle en tro at United ville kunne utnytte manglende balanse bakover i rumenernes lag. Så skjedde overraskende nok ikke. Bevegelsen på alle de fire fremste var forutsigbar, og tildels monoton. Uniteds spisser var for eksempel lite interessert i å starte i rommene bak motstanderens høye backer. Diagrammet under viser pasningene slått av De Gea. Bildet viser klart og tydelig at United hadde høy feilprosent de gangene de slo lenger:
United var best når de kom fram på kant:
Mange har latt begeistre av Phil Jones sin inntreden i laget. Hverken han eller Fabio gikk altså spesielt høyt i det oppbyggende spillet. Ferguson ville neppe tillate offensive korridorer etter et evt balltap på egen halvdel. Når kantene trakk så mye inn i banen som de gjorde, var de derfor avhengige av å spille seg opp sentralt først, for deretter å crosse mot en back på vei fram. Når United lyktes med dette, så var de farlige. 1-0 scoringen kom da også etter innlegg fra nevnte Jones. Dersom laget hadde trengt mål, ville vi sett Jones og Fabio både tidligere og oftere fram i banen. Det var altså rom på kantene, mye fordi Otelul var smale i sitt forsvarsspill. Om Fabio og Jones hadde gått tidligere fram, kunne ikke Otelul ligget like smalt, og det kunne blitt mer rom sentralt.
Banens beste: Wayne Rooney.
For andre kamp på rad spilte Rooney sentral midtbane. Engelskmannen var god med ball, var fa til å lese spillet og plukket opp andreballer. Han klarte i langt større grad enn Anderson å spille opp backene i høye posisjoner. 2-0 scoringen var dog av det mer heldige slaget. Selv om Fotballanalyse mener Rooney var best, vil vi ikke insistere på at laget ikke hadde vært bedre dersom han hadde spilt lenger fram i banen. Som nevnt, United hadde problemer med å ae opp angrepspillerne, «savnet av Rooney» der framme er kanskje en god del av forklaringen på dette?
Selv om underholdningsverdien av kampen ikke var det helt store, så er det verdt å bemerke at Fergusons gutter hadde stålkontroll på kampen. Seieren var aldri truet. Dersom Otelul mot formodning skulle ha scoret, så ville hjemmelaget hatt flere gir å gå på.
Vil du lese flere analyser, les mer på fotballanalyse.com.
Du kan også like fotballanalyse på Facebook.
Du kan si din mening, være enig eller uenig, i kommentarfeltet nederst i denne saken.
