Manchester United skapte nok målsjanser, men evnet ikke å omsette mange innlegg til mål. Basel hadde Shaqiri, mens Ferguson savnet alternativer fremover.
Formasjoner:
Basel kom i en 4-4-1-1. Begge kantspillerne trakk innover, spesielt Shaqiri vandret inn i mellomrom, men også over på motsatt kant. Alexsander Frei var klart dypere enn sin spisskollega Streller både offensivt og defensivt. På midten var Cabral og Xhaka dype. Når gjestene presset på utover i andre omgang falt F.Frei ofte ned i backrekka i en 5-3-1-1. (Dette var for å dekke bredden bedre, noe vi kommer tilbake til.)
Manchester United kom i en type 4-2-3-1 variant. Jones var dypest på midten, Giggs gikk oftere frem i banen, men hadde en forholdsvis lav utgangsposisjon. Park var den høyeste sentrale, men ikke like høy som Rooney pleier å utføre tilsvarende rolle. Kanskje var United også 4-3-2-1. Nevnte Wayne Rooney startet som ensom spiss, kantene Nani og Young var bredere enn mot Aston Villa.
Annonse
Shaqiri fant rom mellom lagdelene:
Den unge sveitseren trakk altså inn fra sin venstrekant, noe United sleit med å løse, spesielt i første omgang. (Rollen han bekledde har vi sett David Silva utføre for Manchester City. I Barcelona har vi år også sett Messi starte flere kamper med utgangspunkt venstre, for så å trekke inn i mellomrom sentralt.) Jones fikk ofte A.Frei rundt seg, mens Giggs og Park konsentrerte seg om rommene rundt Xhaka og Cabral. Dermed var det ingen som naturlig kunne plukke opp innløpene fra Shaqiri. At Vidic og Ferdinand falt tidlig ned og dekket bakrom gjorde ikke mellomrommet mindre. United klarte i liten grad å gjenvinne ballen høyt oppe, både fordi de fremsto med liten intensitet, men også fordi forsvaret ikke turde å stå høyt og minimere avstandene mellom lagdelene.
Mye rom bredt:
Basel spilte smalt i sitt forsvarsspill, backfireren lå tett, og midtbanen besto som regel av maks fire spillere. Ofte lå også Shaquiri foran de tre øvrige midtbanespillerne, mens de to fremste lå foran disse. Navnte Shaquiri var god i det offensive spillet, og hadde tydelig mye frihet. I mange situasjoner spilte Basel dermed 4-3-2-1. Det betød at hjemmelaget valgte å gi bort rom på kantene, og ditto plass for Nani og Young bredt. Shaquiri vandret mye, noe som flere ganger førte til at han også havnet på venstre kant, i disse situasjonene fikk United mest rom på sin høyreside. De tapende finalistene fra fjorårets finale utnyttet rommene bredt, og spilte seg til en rekke innleggssituasjoner, spesielt utover i hver omgang. At United klarte å utnytte rommene bredt utover i omgangene, kan tillegges at Basel da ikke orket å stå høyt med laget, og dermed ikke klarte å forhindre brede oppspill. Som bildene under viser kom bortelaget til en rekke innleggsituasjoner:
Bildet viser også at svært få av innleggene nådde frem til medspiller. Innleggene fra venstre ble slått noe mer dypt i banen, dette kan forklares med at Young er høyrebeint, og ikke har like lett for å gå til linja og slå inn. Umiddelbart kan en tenke seg at innleggene ble slått med liten kvalitet, noe som bare er en del av sannheten. For å lykkes å omsette innlegg i mål er det viktig å ha flere spillere inne i boksen. Dette øker selvfølgelig muligheten for mål. En tredje faktor er disse spillernes evne til å finne ledige rom innenfor sekstenmeteren, samt spillernes ferdigheter til å treffe mål når innlegget nådde frem. Fergusons menn var ikke imponerende på noen av disse områdene. I seg selv er dette bemerkelsesverdig, de regjerende ligamesterne har gjennom en årrekke vært gode på å score etter innlegg. I gårsdagens kamp var det spillere som Park, Young og Nani som skulle oppsøke innleggssituasjoner, ingen av disse har sin største styrke her. Giggs og Rooney har tidligere scoret mye etter innlegg, sistnevnte kom til flere avslutninger mot Basel, men evnet ikke å omsette dette i mål. Det hadde vært interessant og visst hvordan utfallet av kampen hadde blitt om Jones hadde spilt den offensive rollen i stedet for Park. Kanskje ville de blitt dårligere defensivt, men den unge engelskmannen ville kunnet bidra med langt mer kraft og tyngde i innleggsituasjonene. Jones scoret på innlegg i siste seriekamp mot Aston Villa, den ferske landslagsspilleren scoret igjen. Målet kom etter dødball som ble slått fra kant.
United kom til mange avslutninger:
Fotballanalyse har tidligere vært inne på Uniteds manglende evne til å skape målsjanser i PL den seneste tiden. Dette var ikke problemet denne gang. Som vi har vist, slo de altså 46 innlegg/ lange pasninger på den siste tredjedelen. 22 ganger kom de til avslutning, men bare 6 av disse traff mellom stengene:
Det er tydelig at United også savnet en ”Fox in the box.” En spiss med nese til å dukke opp i de riktige situasjonene, og evnen til å omsette disse til mål. Skaden til Hernandez viste seg altså raskt meget skjebnesvanger, Mexicaneren er nettopp en slik spiller.
Annonse
Det er ikke noen grunn til å genierklære Basels forsvarsspill. Med både spiss, hengende spiss og Shaquiri på banen forsvarte de seg smalt og prioriterte å dekke rommene sentralt, slik fikk verken Giggs eller Rooney spesielt gode arbeidsbetingelser. Det har tidligere vært lite lurt å forsvare seg så smalt mot United, nettopp fordi de har vært så gode på innlegg fra kant. Vogel gjorde en kalkulert gambling, og lyktes med det, sannsynligvis hadde han studert bortelagets kamptropp godt.
United forsvarte seg også smalt, noe de ofte har hatt suksess med. Ferguson har med rette stolt på at spillere som Vidic og Ferdinand renset unna, noe de definitivt har gjort. Heller ikke på dette området var de gode i går. Begge Basels mål kom etter innlegg fra siden, det første sågar før Vidic ble skadet.
Konklusjon:
Manchester United kom til nok avslutninger, det var ikke der problemet lå. Begge lag forsvarte seg smalt, noe som førte til mange innleggsituasjoner. Basel utnyttet dette, mens United ikke klarte å omsette innleggene til mål. Det skortet både på presisjon og avslutningsferdigheter, de hadde hverken nok spillere eller riktige spillere til å omsette innleggene i mål. Shaquiri fremsto som kampens beste offensive spiller, han fant rom mellom motstanderens midtbane og forsvar. Ferguson kjøpte i sin tid Ronaldo etter at portugiseren imponerte i en kamp mot laget hans, kanskje kan historien gjenta seg? Uniteds mange skader ble tungen på vektskålen, Ferguson hadde få muligheter til rokkeringer, som kampen artet seg kunne han forsøkt Jones i en mer offensiv midtbanerolle. Noen dyptliggende playmaker er han ikke.
