United måtte vinne, og helst med mange mål. Seieren var fortjent, men å utklasse Swansea viste seg vanskelig. Waliserne var ikke villige til å la gjestene kontrollere kampen uten motstand.
Formasjoner:
Manchester United kom i en formasjon som var nærmere 4-2-3-1 enn 4-4-2 fra start. Rooney jobbet tidvis ned i midtbaneleddet defensivt, og oppsøkte tidlig mellomrom offensivt. At de ikke var mer reindyrket 4-4-2 skyldtes sannsynligvis at Ferguson ikke ønsket et numerært undertall sentralt, og på den måten tillate motstanderen å trille for mye ball. Både Valencia og Young lå høyt i banen, nesten i vingposisjoner. Jones og Evra var også offensive som backer.
Swansea stilte i noe som lignet en 4-2-3-1 fra start, med Graham på topp og Sigurdsson som den mest offensive på midten. Gower og Allen vekslet noe på å støte frem i den midtbanespilleren hos United som Sigurdsson ikke kunne markere. Slik var Swansea delvis 4-3-3 defensivt fra start. Minst en av kantene Sinclair og Dyer var høye når bortelaget hadde ballen, de gjorde en god jobb i å strekke United i lengderetningen, som viste tydelig respekt for de to sistnevnte herrers hurtighet.
United i høyt press og høyt tempo:
Swansea ønsker alltid å spille sitt eget spill, noe som innebærer pasninger og kontroll av ballbesittelsen. United ønsket ikke bare å vinne, de trengte å score så mange mål som mulig, for om mulig å hente inn på byrivalen City sin bedre målforskjell. For å unngå at Waliserne skulle kontrollere kampen på noen måte, var resepten høyt press og høy intensitet i det defensive arbeidet. Swansea skulle ikke få tid med ball. På mange måter lyktes hjemmelaget med denne strategien, de både skapte mest, hadde mest ball, og vant fortjent. Spillestilen krevde dog mye reint løpsmessig. De fire fremste, samt Carrick måtte bruke mye krefter i å presse motsanderen. 2-0 målet kom i en situasjon hvor United lyktes i det høye presset, de vant ballen tilbake høyt i banen:
Her ser vi at Jones bryter ballen rett i forkant av scoringen. De røde er oppe med 6 spillere 20 meter fra motstanderens mål.
United med for store avstander mellom forsvar og midtbanen:
Fergusons menn var allikevel ikke gjennomført dyktige nok som lag i det høye presset. For ofte presset de høyt med sine offensive spillere, mens forsvaret rygget for langt. Dermed ble det et mellomrom som Swansea kunne benytte til å ta av for presset. En forklaring er sikkert at Ferdinand og Smalling var redde for hurtigheten til nevnte Sinclair/ Dyer. For noen sesonger siden er det høyst trolig at en da hurtigere Ferdinand hadde satt linja høyere, og på den måten nektet Swansea de rommene som bildene under viser:
Her ser vi at Uniteds fremste står høyt, men at Worm enkelt kan kippe over motstanderens fremste lagdel. Ferdinand har satt linja lavt, og rygger i redsel for å bli utfordret på fart.
Denne situasjonen oppsto som neste trekk etter det første bildet. Swansea kunne enkelt spille seg videre foran et fortsatt ryggende United-forsvar.
Det neste bildet viser den samme problematikken for hjemmelaget. Et pasningsikkert Swansea kunne for ofte spille seg for enkelt gjennom et United med strekk i laget defensivt. Den bakre firer rygger for mye:
Endringer underveis:
I pausen ble Gower erstattet med balltrilleren Leon Britton. Om de var 4-2-3-1 i første omgang, ble de definitivt 4-3-3/ 4-1-4-1 etter hvilen. Britton lå som ankler, ofte i nærheten av Rooney. Slik fikk de hvite en mer naturlig måte å presse Scholes/ Carrick på, dette kunne indreløperne Allen og Sigurdsson gjøre. Da Cleverley erstattet Scholes etter 68 minutter ble United tydeligere 4-4-2. Cleverley bidro med intensitet, og splittet langt høyere opp i banen enn det Scholes hadde gjort. Rooney kunne da gå høyere. Swansea var nå spilt så lave at de ikke kunne dra nytte av sitt overtall sentralt.
United med 50 innlegg:
Manchester United slo ikke mindre enn 50 innlegg, noe illustrasjonen under belyser. Samtidig ser vi at de fleste sjansene de skapte kom fra lenger inn i banen. De røde skapte altså nok til å score flere mål, men det skortet både i avslutningen og på det å gjøre mulighetene enda større. For mye avhenger av Valencia i den nest siste fasen, det kan også være behov for en kreativ offensiv midtbanespiller før neste sesong.
Konklusjon:
United var best, skapte en god del, men lyktes ikke i å dominere så mye som de helst hadde ønsket. For store avstander mellom lagdelene defensivt, et godt pasningspill hos Swansea, og noe manglende kreativ offensiv kraft kan stå som de viktigste forklaringene på det. Å utklasse Swansea er ingen enkel øvelse, til det er Waliserne for trygge i egen spillestil.
Du kan følge Fotballanalyse på Twitter. Ønsker man analyser av flere kamper, har de også en egen hjemmeside.
