Taktisk preview

De tre foregående derbyene inneværende sesong:

Lagene har møttes tre ganger tidligere i sesongen. United vant 3-2 i Community Shield, City vant 6-1 i serien på Old Trafford, og United vant 3-2 på Etihad i FA-cupen. Det har altså vært scoret tilsammen 17 mål på 3 kamper rivalene imellom. At det i tillegg har vært delt ut 18 gule og 2 røde kort sier noe om dramatikken vi kan vente oss.

I PL-oppgjøret kom begge lagene på banen i 4-4-2-aktige formasjoner. Kampen var ikke så ujevn som tennisresultatet tilsier, men City ga United spesielt en stor utfordring: De lyseblå klarte å sette i gang sitt eminente mellomromspill. Dvs at de klarte å spille seg inn mellom de rødes forsvar og midtbane. Mancini foretrekker som regel at kantspillerne trekker lang inn i banen offensivt. På den måten skaper de overtall sentralt i banen. For å opprettholde bredden, og ikke tillate motstanderen å forsvare seg for smalt, får da backene adgang til å gå høyt i banen. En annen avgjørende faktor var det røde kortet Evans fikk rett etter pause på stillingen 0-1. United slapp altså inn 5 mål med en mann mindre på banen. Det bør også nevnes at de røde startet med to sentrale midtbanespillere som ikke utgjorde noen god defensiv duo: Fletcher og Anderson. Begge er nå ute med skade.

I FA-cup oppgjøret så vi to lag i andre formasjoner. De røde spilte 4-2-3-1/ 4-5-1 hvor Rooney tok mye defensivt ansvar. City kom i 4-3-3 med De Jong som eneste dype midtbanespiller. Ferguson sendte sitt lag ut i lavt press, og med fokus på å ikke tillate City sine kanter å skape overtall inne i banen. Jones var høyreback, og fulgte konsekvent Silva inn i banen. Samtidig fulgte Valencia Kolarov når han kom frem fra sin back. United forsvarte seg ofte med 5 bak når de var som lavest. United skapte på denne måten grunnlaget for gode kontringer. Også i dette oppgjøret ble ett rødt kort og manglende sentrale midtbanespillere hos det ene laget avgjørende. Kompany fikk tidlig marsordre, hverken Yaya Toure eller Barry kunne spille kampen. Mancini gjorde forøvrig en god manøver i pausen. Med 10 mann spilte de en lav 3-4-1-1/ 5-2-1-1, demmet opp for både kontringer og Uniteds kantspill, og reduserte fra 0-3 til 2-3.

Formasjoner:

Manchester City vil sannsynligvis komme i 4-2-3-1/ 4-2-2-2 med Tevez og Aguero på topp. Minst en av dem vil møte mye ned i mellomrommet. Om Mancini velger både Silva og Nasri som kantspillere er ikke sikkert, i så fall vil han få mye offensiv styrke. Velger han Milner vil han få en spiller som tar mer defensivt ansvar, er klokere uten ball, men ikke like god med kula i beina. Denne gang er både Yaya, Barry og De Jong tilgjengelige som sentrale midtbanespiller, Milner kan også spille der. Richards er noe usikker, men Mancini har gode alternativer på begge backene.

Manchester United vil antagelig komme i 4-2-3-1 med Rooney i sin vanlige rolle, men en 4-3-3 med engelskmannen på topp kan ikke utelukkes. Førstnevnte formasjon vil utgjøre den største offensive trusselen. På kontringer fikk de mye mellomrom i siste oppgjør lagene imellom. Her kan Rooney utgjøre en forskjell. Velger Ferguson 4-3-3/ 4-5-1 vil de få enda mer defensiv trygghet, men kan bli veldig baktunge. I utgangspunktet skal det ikke være veldig farlig å legge seg lavt, men det er mye som står på spill, og det er mulig Ferguson ikke ønsker psykolgien i at City får dominere ballbesittelsen for enkelt. Det er vanskelig å spå hvilke 11 spillere de røde kommer med fra start. Både Jones og Smalling kan bli valgt på grunn av sine defensive egenskaper, mens Scholes og Giggs vil bidra med rutine – får vi se dem begge?

Forventet kampbilde:

De første 10-15 minuttene vil være preget av høyt tempo og høyt press fra begge lag. Det blir viktig å vise tidlig styrke. Etterhvert er det sannsynlig at City overtar mer av ballbesittelsen, og forsøker å skape overtall i mellomrom sentralt. United kan bli spilt lave, men vil gripe alle muligheter til raske motangrep. I overgangsfasen ønsker de ofte å spille opp på Rooney, som igjen vender spillet ut på en av kantene. Med City sitt grunnspill vil det være mulig å finne rom der – om omstillingen fra forsvar til angrep er god nok. For City er det tilsvarende viktig å stille om den andre veien, og for å hindre nettopp disse overgangene vil to dype midtbanespillere hos vertene være en fordel.

Hver fotballkamp lever sitt eget liv, ulike hendelser kan føre til endret kampbilde. Et tidlig mål til United vil forsterke det forventede bildet, mens en City ledelse kan snu det. I så fall må United på et eller annet tidspunkt lenger frem. Likeledes vil et rødt kort ha stor betydning, City viste i siste oppgjør at deres 3-4-1-1 variant fungerer godt i undertall.

Kampen er allerede trukket frem og sammelignet med andre legendariske kamper. Da kan det være greit å avslutte med hva Arsenals tidligere manager George Graham fokuserte på før det berømte oppgjøret på Anfield i 89. Arsenal måtte vinne med to mål for å ta seriemesterskapet. Han manet til tålmodighet, og ville være fornøyd med 0-0 til pause. Michael Thomas gjorde 2-0 på overtid og sikret Arsenal serietittelen på bekostning av Liverpool. Måtte vi få en like dramatisk kamp igjen. Helst med 22 spillere på banen, men gjerne med mange mål og nerve helt til slutt.

Vil du lese flere taktiske analyser – også av andre lag enn United – så sjekk ut www.fotballanalyse.com.

Du kan også like fotballanalyse.com på Facebook for å holde deg oppdatert. Trykk her for å gjøre det.

Enig eller uenig i analysen? Si din mening i kommentarfeltet nederst.