Da United tapte mot Burnley onsdag 22. januar, så så ikke ting så hyggelig ut.
Marcus Rashford hadde blitt skadet uka før, så tapte vi mot Liverpool, så kom dette fryktelige hjemmetapet – og attpåtil uteble foreløpig signeringene, i en periode der vi følte at vi trengte det mer enn noen gang.
Ikke fungerte det offensivt, og ikke fungerte det defensivt.
Heldigvis har ting bedret seg.
Annonse
Det har selvsagt ikke vært storspill og lek gjennom hele perioden etterpå, men faktum er uansett at United har fremstått solide etter Burnley-kampen, og vi står med ett baklengsmål på de sju kampene vi har spilt i løpet av denne perioden – og det målet var et noe kontroversielt mål som Solskjær og spillerne mente at burde vært annullert.
Det er ingen tvil om at forskjellen er betydelig her.
Joda, kampprogrammet var nok noe tøffere i de sju kampene fra og med bortekampen mot Arsenal og til og med hjemmekampen mot Burnley, men vi har jo møtt både City, Chelsea og Wolves i den neste perioden også.
I tillegg er det jo slik at United har blitt regnet som et lag som gjør det godt i de vanskelige kampene, og litt mindre godt i de antatt enklere kampene.
At forskjellen er såpass kraftig er uansett det vi legger mest merke til, og ikke at det er en forskjell (for det ville vi gjettet på forhånd også).
Offensivt har vi gått fra å score i bare 3 av 7 kamper, og til sammen mindre enn 1 mål i snitt per kamp (til tross for 4-0 mot Norwich!), til å ha scoret 18 mål på 7 kamper – 2,57 mål per kamp.
Defensivt slapp vi inn såpass mye at målforskjellen var i minus (6-9), mens vi etter Burnley-kampen bare har sluppet inn det ene (noe kontroversielle) målet mot Club Brugge, som nevnt. 6-9 i målforskjell har blitt til 18-1. Fra minus 3 til pluss 17 (en forskjell på 20 mål).
Akkurat nå fungerer det både defensivt og offensivt, etter at ingen av delene fungerte en periode. Nå er det bare å håpe at trenden fortsetter mot Everton, Derby, City, LASK og Spurs.