LIgacupfinalen 2009 er over oss, og med den dukker Manchester United og fjorårsvinneren, den regjerende mester, Tottenham Hotspur, opp på Wembley til forventet neglebiteraffære på søndag ettermiddag.
Det betyr at United står overfor muligheten til å sikre seg sitt tredje trofé for sesongen. Det inkluderer Community Shield-triumfen i august og topplasseringen fra Klubb-VM like før jul.
Det ville naturligvis smakt fortreffelig med med nok et høythengende mesterskap, og kanskje er verdensmesterne svake forhåndsfavoritter. Likevel bør vi kanskje dempe forventningene en aldri så liten smule. Manchester United har nemlig ikke spesielt stolte tradisjoner å vise til fra Ligacupen. Riktignok har rødtrøyene vunnet turneringen to ganger, men de har også gått hen og tapt fire finaler. Som om ikke det er nok, er det et ubestridelig faktum at United har prestert å tape fem av seks tidligere møter med nettopp Tottenham i denne turneringen! Riktignok ligger disse oppgjørene til dels langt tilbake i tid, men det er rart med det; fotballstatistikk skal det ikke kimses av.
Finaleseire 4-2 i favør av Tottenham
Trofépusseren på White Hart Lane har en langt mindre omfattende jobb enn sin kollega på Old Trafford, men til tross for det har han faktisk flere ligacup-pokaler å holde styr på. I denne turneringen har nemlig Tottenham dobbelt så mange triumfer som SAF og hans forgjengere har til sammen. I likhet med United har London-klubben vært representert i seks tidligere finaler, men mens United bare har vunnet i 1992 og 2006, kan Tottenham se tilbake på triumfer så langt tilbake som i 1971 og 1973, og senere i 1999 og i fjor.
Wembley-gjenganger på sine eldre dager
Mange trodde at 2-1-seieren over Chelsea på Wembley for ett år siden markerte starten på en ny storhetstid for den tradisjonsrike klubben fra Nord-London. Slik har det som kjent ikke gått, selv ikke etter at man kvittet seg med manageren bak ligacuptriumfen, Juande Ramos. Spanjolen virket handlingslammet i de få ukene han fikk beholde jobben etter høstens ligastart, og ble snart erstattet med tidligere Portsmouth-sjef, Harry Redknapp (bildet), en gammel ringrev med en lang managerkarriere bak seg. Den fargerike cockneyen, som for øvrig fyller 62 på mandag, har imidlertid ikke klart å få røsket Tottenham ut av nedrykksstriden, men til gjengjeld har han altså hatt suksess (så langt) i Ligacupen.
Nå er ikke Redknapp mest kjent for å ta sine etter hvert mange lag til finale i noen av de store cupturneringene. Fjorårets FA-cupfinale var faktisk første gang han var tilstede på Wembley i egenskap av å være manager for et av de to finalelagene. Da ledet han Portsmouth til klubbens første FA-cupmesterskap siden 1939. Men siden den euforiske mailørdagen har det gått slag i slag. Tre måneder etter cuptriumfen over Cardiff, var ‘Arry tilbake på Wembley for å kjempe mot ligavinner Manchester United om Community Shield, og nå dukker han altså opp igjen, for tredje gang på ni måneder.
Håper på et løft
Ligacupfinalen er en velkommen anledning for Redknapp til å styre fokus bort fra lagets problemer i Premier League. Nå håper han at en gjentakelse av fjorårets finaletriumf skal gi mannskapet hans det løftet det trenger for å kunne heve seg til trygg grunn på ligatabellen. Fornyet kontrakt er naturligvis mål nummer én; dernest kommer seier i Ligacupfinalen, den eneste cupturneringen klubben fortsatt henger med i. I FA-cupen ble Spurs eliminert nettopp av søndagens motstander, og i UEFA-cupen takket laget for seg tidligere denne uken, kanskje først og fremst på grunn av manglende vilje til å avansere. Etter å ha tapt 2-0 i Ukraina for Shakhtar Donetsk, valgte nemli Redknapp å stille med et svært reservepreget lag i torsdagens returmøte på White Hart Lane. Kampen endte til slutt 1-1, men i det minste fikk mesteparten av finalemannskapet en fin hviledag.
Se opp for
En av dem som sto over, var store, sterke Roman Pavlyuchenko. Den 188 cm høye russeren (bildet) har scoret i samtlige av sesongens ligacuprunder og fremstår, sammen med spisskollega Darren Bent, som Tottenhams farligste angrepsvåpen. I sin første sesong i England har den russiske landslagsspilleren allerede funnet nettmaskene 12 ganger, én av dem i FA-cupens 4. rundekamp på Old Trafford for fem uker siden. Den gang sendte han Tottenham i ledelsen ved å overliste Ben Foster med en stupheading, men det var likevel i forspillet han imponerte aller mest. Han vant nemlig en duell med sin tidligere lagkamerat fra Spartak Moskva, Nemanja Vidic, på en måte den råsterke og vanligvis bunnsolide serberen neppe kommer til å glemme med det første. Hvis ikke det tjener som en god nok advarsel før Wembley-festen, gjør neppe noe annet det heller.
Skader og andre fraværsgrunner…
Spissen Jermaine Defoe og backen Alan Hutton mister kampen på grunn av skader, og ellers må midtstopper Ledley King bestå en test på det ene kneet før han eventuelt får klarsignal. Imidlertid har Spurs innrettet seg på en måte som medfører at de uansett må klare seg uten å stille med sitt presumptivt mest slagkraftige mannskap.
Keeper Carlo Cudicini, forsvarsspiller Pascal Chimbonda, midtbanemann Wilson Palacio og spissen Robbie Keane, kom alle til White Hart Lane i januar, og siden alle fire hadde benyttet høsten og vinteren til å spille ligacupfotball for sine forrige klubber, er de ikke spilleberettiget i denne finalen. Det er heller ikke den meget lovende spissen Fraizer Campbell, men det er fordi han er United-eiendom og kun innlånt for sesongen.
Sir Alex Ferguson ser ingen grunn til å gå bort fra sitt prinsipp om å la dem som har ført United til finalen også få spille den. Det betyr at manageren satser på ungdomslinjen fremfor det trygge mot Tottenham. Han skal allerede ha gitt Darron Gibson og Danny Welbeck beskjed om at de vil bli å finne i startoppstillingen, samtidig som det fort kan by seg muligheter for Rodrigo Possebon og Fabio da Silva. Dessverre går vi glipp av muligheten til å få se Fabios tvillingbror, Rafael, i aksjon, en spiller som ganske sikkert ville vært banker på finalelaget om han ikke hadde har pådratt seg et lite brudd i ankelen.
Brødrene Da Silvas brasilianske landsmann, Anderson, derimot, er ivrig etter å få vist seg frem etter ankelskaden. Han kom seg flott igjennom de første 45 minuttene av torsdagens reservelagskamp mot City, og starter temmelig sikkert på Uniteds midtbane.
Skadesituasjonen
Som sagt; Rafael er ute, og det samme er Wes Brown. Det stilles et lite spørsmålstegne ved Jonny Evans, som til de flestes store overraskelse spilte hele tirsdagens kamp mot Inter i Milano. Det klarte han takket være sprøyteinjisering både før kampen og i pausen. Håpet er naturligvis at ankelen nå vil være helt bra igjen, og at Evans skal kunne entre Wembley-gresset, denne gang uten annen innsprøytning enn SAFs pep-talk i garderoben.
