– Pause? Glem det!
HISTORISK TIRSDAG United-spillerne som dro til bortemøte med Leicester Fosse i november 1902, fikk en opplevelse de neppe glemte med det første.
Historien vi skal fortelle i dag, starter egentlig med en avsporing på jernbanen. Denne førte til at toget som i november 1902 skulle frakte United-spillerne hele veien fra Manchester til Leicester, ble stående og vente i evigheter på stasjonen i Nottingham.
Det ble snart klart for alle at 2. divisjonsmøtet med «Revene» på Filbert Street måtte utsettes. Forhåpentligvis ville forsinkelsen likevel ikke vare så lenge at man risikerte et stadion badet i mørke. Med et slikt scenario ville det i så fall måtte settes bom for alle aktiviteter.
Kleskifte på toget
Minuttene føltes som timer der spillere og ledere satt og funderte på om de ville rekke frem i tide eller ei.
Men så, omsider, begynte togsettet å bevege på seg. Svart røyk veltet ut av lokomotivet, og snart rullet jernhesten igjen i sydlig retning bortover skinnegangen. Fortsatt var det uvisst om man ville rekke frem tidsnok, så i et forsøk på å minimere risikoen for utsettelse, beordret klubbsekretær og lagleder James West samtlige spillere til å gjøre seg klare og skifte til kampmundur før ankomst Leicester.
Og ordren ble fulgt til punkt og prikke. Da toget tøffet inn på stasjonen var samtlige utespillere kledd i rødt og hvitt. De ble anført av keeper Herbert Birchenough, som var førstemann som steg ned på perrongen. Han var som sedvanlig iført sin kledelige, grønne ullgenser med høy hals.
Løp, løp, løp!
Oppvarmingen til den nært forestående kampen ble foretatt i joggetempo fra stasjonen til stadion, hvor hjemmelaget og dommertrioen for lengst var på plass. Det var ingen tid å miste. Skulle man rekke å bli ferdige før det ble alvorlig mørkt, måtte kampen blåses igang umiddelbart.
Og som sagt, så gjort. I samme øyeblikk som heseblesende United-spillere kom stormende inn gjennom stadionportene, stilte kampklare verter seg opp ute på den gjørmete gressmatten. Sekunder senere hadde de fått selskap av James Wests «Red & White Army», og dermed kunne kampen blåses igang.
Ikke 2 x 45, men 90 x 1!
Det ville være upresist å hevde at kampforberedelsene hadde vært optimale, men løpeturen fra jernbanestasjonen hadde i det minste bidratt til å få pulsen igang hos gjestene fra nord. Og det var gjerne like greit. For da førsteomgangen nærmet seg slutten, kom beskjeden som fikk samtlige aktører til å stivne: Lagene kunne bare glemme å ta pause! En pust i bakken ville nemlig føre til at mørket ville få overtaket og at kampen måtte avbrytes lenge før den var over. Da dommeren blåste av etter 45 minutter, var det derfor bare om å gjøre for spillerne å få byttet banehalvdel så fort som overhodet mulig. Og dermed var de 22 igang igjen.
Rask spurt tilbake
Ytterligere 45 minutter senere lå Filbert Street inntyllet i mørke. Likevel, målet om å fullføre matchen på noenlunde forsvarlig vis var oppnådd. For United-spillerne gjensto imidlertid nok en aldri så liten prøvelse – en frisk løpetur tilbake til jernbanestasjonen for å rekke toget hjem! Det holdt akkurat så vidt.
Sluttresultatet? Det hadde vi nesten helt glemt å nevne, men oppgjøret endte 1-1. Uniteds redningsmann – «the one and only» Alex Downie, en av dagens to debutanter. Den andre var Lawrence Smith.
